Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

Maja fortalte om en av vennene, en ung fiolinist, han var
så begavet, hadde nylig konsert, glimrende kritikk, kjempesuksess.
- Og du da, spurte Edit, - får du spilt noe selv?
Det søkk fort i henne. Slik det alltid gjorde når noen
plukket på det ømme arret. Men det var sjelden noen spurte
nå, og det lille søkket gjorde ikke så vondt lenger, hun hadde
lært å ta det.
- Tja, litt blir det da. Ikke så meget som jeg kunne ønske,
men så har jeg jo elevene. Man lærer av å lære bort også.
- Men konserten da, prøvde Edit forsiktig.
Maja tok det fint, hun lo.
- Å blås, Edit! Konserten du! Den er nok utsatt på ubestemt
tid. Jeg spiller faktisk ikke for æren og berømmelsen
lenger, musikken i seg selv er nok for meg. Og når man ser
hvor lite de igrunnen har igjen for alt slitet, disse som skaffer
seg æren og berømmelsen, ja da misunner jeg dem ikke!
Men du da, Edit? Skulle ikke du også bli berømt? Herregud
du, som vi drømte!
Edit nikket, dette sammenklemte smilet, det var ikke godt
å se på, satt hun ikke der med ironi i munnvikene, gjennomskuet
henne og var overbærende?
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892