Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

---
Så stelte de i stand et lite hjem der nede, i de små kjellerstuene
under oss, to lave trange rom, et mørkt lite kjøkken.
Vi var aldri der nede, vi hadde ingenting å gjøre der,
de bad oss heller ikke. Men det var hyggelig der, så hyggelig
som det kunne bli, det visste vi av det lille vi så. I de to
stuevinduene hengte hun opp gule gardiner, det ble vel mer
sol på en måte med dem, og i kjøkkenet smårutete blåtøy.
I alle karmene var det blomster, små velstelte potteplanter,
blomstrende i alle farger. De var så nette og pene vinduene
hennes, og rutene alltid skinnende blanke. Av de få og enkle
møblene de hadde med, forstod vi at det var koselig på samme
måten som i vinduene.
De kom fra en av byene lenger sør. Bare han hadde dialekten
med seg, den lyse liksom med sang i. Hun var vel annet
steds fra, hvor visste vi ikke. Hun var ikke slik at man
spurte.
De kom fra en by, til det lille stedet vårt, som ikke er
stort annet enn et stoppested på jernbanen. Sagbruket, et
par mindre bedrifter, jordene og gårdene utover, og skogen
der jernbanelinjen skjærer seg gjennom. Og sydskråningen
oppover fjellsiden, der de få husene ligger. Fremmede som
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892