Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

- Etter deg, sa han. Og det var det beste han hadde sagt
henne.
Endelig hadde hun kåpen på, idet han låste dem ut kjente
hun en lettelse, hun hadde klart det, hun hadde fått det slik
hun ville.
Da de kom inn i den overfylte festsalen følte hun et velvære
og en sitrende visshet. Hun hadde ham. De banet seg
vei mellom bordene, mange blikk traff henne, flere enn hva
hun var vant til. Det gjorde henne ikke forlegen, men glad
og litt forvirret. Eide hun noe særlig denne kvelden, en tiltrekning,
et forsterket felt av spenning omkring seg? Hun
så disse fremmede blikkene, ansiktene som snudde seg fort
etter henne, hun kjente lengselen hos ham hun danset med,
kjente sin egen kropp, ung, nesten ikke brukt. Og det som
var brukt hadde ikke tatt noe fra den, bare gitt den noe mer.
Alt fløt sammen i en myk følelse av velvære.
Et par danset stadig ved siden av dem, var det noe de ville?
Hun kjente dem ikke, han var det ikke noe ekstra ved,
hun . . . hva var det med den piken? Piken stirret, på dem
begge, hun prøvde heller ikke å skjule at hun stirret. Det var
ubehagelig. Så merket hun at de hilste, Andreas og piken.
Hun så det på piken idet hun fanget blikket hans, det flakset
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892