Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

Om kveldene forsvant hun. Pyntet kunne en ikke akkurat
si at hun var, hun var mer pyntet og stilig i Gregersens tid.
Men hun brukte denne parfymen sin, denne dempede dyre
duften, den kostet nok en god husleie. Sent på natt kom hun
hjem, rumsterte, snublet i ting før hun kom i seng, hva nå
det skulle bety. Og sov gjorde hun til langt på formiddagen.
Hun så slett ikke godt ut, blekere og tynnere i ansiktet, ikke
stelte hun ordentlig med det store håret sitt lenger. Pjuskete
så hun ut. Tøyet holdt hun heller ikke i skikkelig stand, hun
som hadde vært så velstelt og pen. Og ikke hadde hun noen
orden på rommet mer, det var lenge mellom hver gang hun
lånte bøtte og langkost.
En dag kom fru Vogt på besøk, Johannes mor. Pen tykkfallen
dame, persianer, skinnveske, gråblå permanent, pent
pudret. Kjekk dame. Hun snakket høyt og meget, det var
ikke vanskelig å høre hva som ble sagt da. Hun skulle værsågod
komme hjem igjen, Johanne, nå fikk det være nok
med frihet og fikse idéer, slutte en god kontorpost og stifte
gjeld på egenhånd og leve i sus og dus. Og ustanselig ble
en Martin nevnt. Det var Martin Gregersen. At du kunne,
Johanne, at du kunne være så hjerteløs, og så dum. Ja, han
hadde vært hjemme hos dem og beklaget seg, mer enn én
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892