Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

- Nå? De er ikke nysgjerrig?
- Jo.
- Vel . . . Hun trakk dypt av sigaretten, lot røken sive
sakte mellom leppene, de ble svært bitre av det, nesten drevne.
Det kledte henne det også, gjorde henne farligere.
- Han slo meg ikke, kom ikke full hjem og sånt heller.
Men han bedro meg - ustanselig og svært lite diskret. Akkurat
på den måten som sårer mest. Det var kvinner jeg kjente
også, alle visste om det til slutt. Og da begynner det å bli litt
vanskelig å holde hodet høyt.
Han satt taus et øyeblikk. Lyttet mer etter stemmen enn
ordene, den var klemt sammen nå, til noe mindre og tynnere.
Det er vondt for henne å snakke om det, men hun trenger det
kanskje, tenkte han.
- Er det viktig det da, sa han.
- Hva da?
- Å holde hodet høyt.
Hun lo nervøst, en annen latter, koldere, kunstigere.
- Skal De snakke ydmykhet og ta til takke med det man
får og sånn? Så snakker De for stengte dører. Jeg har ikke
ydmykhet, har ikke bruk for den heller. Jeg vil eie. Og bli
eiet. Det er det hele. En liten dumhet nå og da, ja kanskje en
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892