Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

nomskuet henne, og hun skammet seg og sendte dem vekk?
Ungene maste, hun maste, Willy som ble ergerlig, tok frakken
og gikk, før han egentlig behøvde. Så satt hun der alene.
Det stod alltid en flaske i skapet - og det stod alltid et piano
i stuen. Hun ble sittende med drinken, med sigarettene, med
blader og bøker. Så gikk hun rastløs rundt i leiligheten, ryddet
med seg småting som lå og fløt, fant seg et eller annet
huslig gjøremål, vasket noen strømper, pusset et speil, strøk
en duk, planløst, tilfeldig. Så var den kvelden også gått . . .
eller var ved å begynne. Hun stelte seg, tok en drink til, kikket
inn til barna, så gikk hun ned til byen. Kanskje på en
kino, kanskje på en kafé hvor hun traff kjente. Og som oftest
endte hun på restauranten hos Willy, med en drink igjen,
mens hun ventet på ham. Etterpå ble de sittende sammen,
ofte ble det mange ved bordet, og ofte fortsatte det hele etter
stengetid.
Venner? Fantes det en venn blant disse tilfeldige
bekjentskapene? Restaurantmennesker, kafémusikere, halvkunstnere
og ganske alminnelige døgenikter. Det hendte
at en og annen berømthet forvillet seg blant dem, så hadde
de et nytt navn å vifte med, og kjente sin egen litenhet en-
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892