Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

det henne inn. Selv om han sikkert eide gitaren, denne mannen.
Dessverre, løy hun, jeg har ikke nøkkel til frøken Vogts
rom. Nå så, sa han. Og gikk igjen, den samme uanfektede
svingen rundt hjørnet.
Hun var ikke så sen som vanlig den kvelden. Og hadde
hun bare kommet litt tidligere, så hadde hun kommet tidsnok,
tenkte fru Eliassen, og kjente at hun ønsket svært at frøken
Vogt skulle vært hjemme til det besøket. Hun stakk hodet
ut i kjøkkenet og fortalte om gjesten. Hun ble enda blekere,
frøken Vogt, en mørk glans stod i øynene. Og . . . og
De ga ham vel gitaren da? Nei, det hadde ikke fru Eliassen
gjort. Jeg tenkte det fikk bli Deres sak, sa hun. Å . . . det
rykket i den spinkle kroppen, hun tok et skritt frem, som om
hun tenkte på å ta fru Eliassen i hånden eller noe i den retning,
men ombestemte seg. Å . . . tusen takk, det var snilt av
Dem . . .
Hver eneste kveld satt hun hjemme etter det besøket.
Da hadde man sannelig intet å klage på, for maken til lydløs
leieboer. Fjorten dager senere, kom han tilbake. Han stod
en stund med yttertøyet på, snakket med henne i døren, ville
visst ikke inn. Men inn gikk han til slutt likevel, verre var
det ikke.
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892