Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

Skrittene er stanset, er det noe han har glemt, noe han
står og tenker på, noe han har fått en anelse av?
Han vet det, han vet at jeg er her. Alene, levd sammen
med dette stykke sjø og holmer, vet han i kroppen når noe er
hendt her.
Men han venter, står han og samler seg for noe? Endelig
glir døren til side, han fyller firkanten av sol, han stirrer
rett på henne, spiller ingen forbløffelse, men står der med et
flakkende uttrykk, noe som ligner forlegenhet, og noe som
ligner . . . glede. Han nikker, stryker en hånd gjennom håret,
som for å foreta seg noe, og hun blir stående og stirre på
denne hånden. Herregud, den er den samme og hun hadde
glemt den. Mørk i huden, stor og smal, så forunderlig fremmed
fra det han bruker den til, de var aldri en fiskers hender.
Engstelig lar hun blikket slippe den og stirrer i brystet hans,
der huden ligger bar mellom tøyet. Hun famler nervøst i tankene,
noe må det være å klamre seg til.
- Takk for brevet, sier hun, men er matt i stemmen, og
lav, altfor lav, det var ikke slik hun skulle si det, det er noe
som lyver for henne, eller det er noe hun ikke klarer lyve.
Han nikker, står og leter i ansiktet hennes, søker over
hele henne, ser gjenferd i et naust. Øynene hennes skinner,
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892