Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

ken og trommet lavt med nummerskiltet i diskplaten, som
for å vise ærendet sitt. Og det var da hun skulle betale, at
hun mistet vesken og innholdet fløt utover gulvet. Idet hun
bøyde seg, kikket hun opp, smilte undskyldende og mumlet
noe.
Hun ble stående uviss, skulle hun hjelpe den andre? Pudderdåse,
nøkler, portemonné . . . det var så personlige ting.
Men da piken løftet det lyse hodet igjen og sa muntert: -
Huff for et rot! bøyde hun seg og plukket opp sammen med
henne. Det lå noen brev der også, det virket som piken ikke
så dem, hun tok bare de andre tingene og til slutt lå brevene
igjen, da måtte hun ta dem, for de lå nærmest henne. Hun
kjente skriften igjen straks, rakte den andre konvoluttene
med et værsågod. Øynene møttes, der de ennå satt bøyet
begge to.
- Takk, sa den andre, det glimtet lyst i øynene, som i triumf.
Det var et farlig glimt, et hun var uforberedt på hos denne
piken. Hun hadde ikke gitt seg, hun var av dem som ville
vente og aldri gi seg.
Situasjonen løste seg opp, piken fikk kåpen på, og gikk.
Alene.
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892