Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

Det var alltid på markene, aldri på samme sted, likevel
behøvde han ikke lete etter henne. Det var som han visste
hvor hun ville gå, det virket som ordløse avtaler.
De første gangene var hun svært taus, henvendte seg
mest til hunden. Det ble ham som snakket, ikke meget, de
kunne gå lange stunder uten et ord. Plutselig kunne hun få
hastverk og forsvinne, uten forklaring, uten undskyldning.
Det var vanskelig å få henne til å snakke. Han kom forsiktig
innpå det en gang. Han var alltid forsiktig, usikker
på hvor han egentlig befant seg, når han prøvde nærme seg
henne.
- De snakker ikke meget? sa han.
Da snudde hun hodet, så på ham, det glimtet en undring
i øynene.
- De liker kanskje ikke å snakke? Til fremmede, mener
jeg?
- Jeg er ikke vant til det. Det var underlig stille i stemmen.
- Denne hunden Deres, begynte han.
- Den er ikke min, avbrøt hun. Blikket var langt borte.
- Så?
- Den er hans.
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892