Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

- Jeg er en nødvendighet for ham, fortsatte hun fjernt,
nesten likegyldig. - En uunnværlig substans i den forgiftede
atmosfæren. Symbiose, er det ikke det det heter? Symbiose,
gjentok hun undrende, - er det ikke merkelig hvor lidenskapsløst
alt blir når man setter et vitenskapelig navn på
det.
Etter en stillhet, tett av tause spørsmål, våget han det
ene:
- Hvorfor giftet De Dem med ham?
Hun tidde, lot som hun ikke hadde hørt.
- Boris, ropte hun, ropte det slik hun pleide, både med
piskesmell og engstelig kjærtegn i navnet. Hun stanset og
hunden satte seg og stirret tungt på henne.
- Boris, sa hun, liksom for å si noe, for å snakke til noen.
Men det var en underlig klang i stemmen, en hete blaffet
gjennom ordet. Hun bøyde seg, satt og strøk det kraftige hodet
med begge hendene, og enda en gang hvisket hun navnet.
Hunden knurret lavt, som om den følte seg utrygg ved
denne plutselige hengivenhet.
- Kan De forstå det, sa hun mens hun stirret på hunden, -
at man kan elske og hate et dyr som ham.
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892