Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

- Hva da? spurte han lavt, letende og redd.
Hun snudde ansiktet bort, han oppfattet noe forpint, noe
hun ville gjemme.
- Alt sammen, sa hun sakte, mens hun stirret sløvt foran
seg. - Han og hunden og hele det forbannede livet der oppe.
Ordene kom hest og langsomt.
- Hvorfor går De ikke fra ham?
Hun så på ham, igjen med dette draget av undrende forakt.
- Jeg går hver dag, svarte hun.
- Og kommer tilbake hver dag, fortsatte han, med et brått
mot etter at hun hadde slått denne revnen i muren.
De gikk videre, han var engstelig for at hun plutselig ville
si farvel og gå fra ham. Men hun fortsatte i samme tempo,
til hans forundring var det også hun som begynte å snakke
igjen.
- Jeg trenger ham, sa hun sakte. - Kanskje trenger jeg hatet
også. Noen ganger ser jeg meg selv som en narkoman,
tigger om giften, som om jeg er hypnotisert av hatet. Det er
på en måte bare gjennom det jeg virkelig lever.
- Og han? Han skjøt spørsmålet som et prosjektil inn i
den lille pausen, redd hun ikke ville fortelle mer.
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892