Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

Og noe var det ved denne piken, noe som fengslet.
Skremt og famlende liksom, enda hun var en både pen og
flott pike. Noe fugleaktig var det, med de store mørke øynene
i det bleke smale ansiktet, skjelte litt gjorde øynene også,
men det var visst bare pent. Enkelt kledd, støvfrakk, flate
sko og tørkle om hodet. Men en flott pike var hun. Og Johanne
Vogt het hun. Ikke noe å si på det. Slikt et støtt og godt
navn dette Johanne. Og ikke noe å si på resten heller.
Men så var det dette at hun hadde hjemmet sitt i samme
byen. Bare det burde gjort henne betenkt. En ung dame
med hjemmet sitt så å si rundt hjørnet, og så leie seg inn på
et fremmed pikeværelse? Ett eller annet om selvstendighet
var det hun hadde sagt. Det er så om å gjøre for meg, sa hun.
Vær så snill, sa hun og satte de skrå svarte slukene sine langt
inn i fru Eliassen. Er dere blitt uvenner hjemme da, ville fru
Eliassen vite. Nei, ikke uvenner, svarte hun og smilte et nydelig
lite smil, nei slett ikke uvenner. Og mer fikk hun ikke
vite om det.
Jaja, så fikk hun hybelen. I begynnelsen gikk det svært
godt. Da hadde hun ennå kontorposten sin, og var forlovet
på et vis. Ikke med skikkelig glatt ring riktignok, men han
sa da alltid «min forlovede frøken Vogt», denne Gregersen.
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892