Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

hansker og veske i mykt dyrt skinn, små perler i ørene, diamantringen,
armbåndsuret i gull. Alt i orden. Pen fin frue.
Edit! Lubne lille Edit, lattermild og drømmende, sprudlende
av rare fantasier og naive planer for fremtiden. Edit med sin
poesi og sin ånd og en leende forakt for materiell streben.
Her satt hun, avslipt og pent avslanket, så pen og fin frue.
Det var underlig, komisk!
- Men Edit da, lo hun smått, - har du fått mer enn du ville?
Det var svært!
Den andre strammet til, det var ingen munterhet hos
henne. Hun lukket seg om et stivt lite smil. Det rykket smått
ved munnen, som i tynne nerver hun ikke mestret.
- Ikke akkurat slik, men jeg synes . . . jeg tror . . . hun
gikk vill i ordene, flakket med øynene, - jeg synes liksom at
jeg . . . at vi har fått svært meget i forhold til mange andre,
nesten for meget. Og . . . at det ikke er de riktige tingene en
får liksom . . . Hun avbrøt seg selv med en kort latter. - Huff,
jeg snakker visst tøys. Men du, fortsatte hun og prøvde smilet
igjen, med disse munnvikene, så underlig stive, - du er
den samme, Maja, like pen og flott.
Pen og flott . . . Hva mente hun? Hun kunne disse
kvinneblikkene, de fikk med seg alt. Strømpene som var
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892