Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

- Skål, kvinne uten navn.
Da hun satte glasset fra seg, var smilet borte. Alvoret
som bredte seg over det pene pudrete ansiktet, var ikke påtatt.
- I grunnen har De jo rett, sa hun stille. - Man har hverandre,
og man har slett ikke hverandre. Man har hverandre
mindre og mindre. Blir borte for hverandre, og det er så
umulig å finne tilbake igjen. Jeg tror vi er altfor sløve med
hverandre, innfanget i hverdagen og fjerne fra . . . underet,
fra undringen, fjerne og fremmede fra selve kjærlighetens
vesen. Og det begynner visst straks den første rusen slipper
tak i oss, og vi skal fortsette selv . . . og siden blir alt bare en
dårlig bakrus. Vi vet ikke hva kjærlighet er . . . og vi vil ikke
lære det . . . fordi . . . vi har trodd noe annet, sett for oss noe
som vi aldri fant, simpelthen fordi det ikke finnes, fordi det
ikke er slik. Og det vil vi ikke være med på . . . Å, jeg synes
synd på ham . . . ja, jeg synes synd på meg selv også, vi har
ikke funnet frem noen av oss . . . og jeg føler det så vondt,
det er virkelig som en fysisk smerte, at jeg ikke kunne bli
nok for ham . . . og den følelsen orker jeg ikke lenger, den
gjør meg liksom mindre og hardere for hver dag, mindre og
mer mislykket . . .
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892