Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

Det var en spennende kjole, som et slankt hylster om
kroppen. Hun hadde vært pen på uryddig pikemaner, så stod
hun plutselig avklaret, som en ferdig form.
Gjennom all uvissheten hadde et blekt gjenskinn av den
gamle seiersfølelsen blusset i henne, hun måtte vinne, måtte
hun ikke?
Han ble varm i ansiktet da hun kom, trakk henne fort, litt
sjenert inntil seg. Etterpå var de bare sjenerte. Alle ordene
hun hadde svermet med, ventet å høre, var langt borte. Det
var langt igjen til dem.
Hvor skulle de begynne, eller fortsette? Hva hadde de
annet enn en bunke tettskrevne brev, og en sommerkveld,
bruddstykker av en begynnelse bare, blåsten, den plutselige
forvirrede forelskelsen, var det nok å møtes igjen med?
Hun kjente seg underlig tomhendt, og en kald angst krøp
i henne. Hun var slett ikke den piken han hadde forelsket
seg i. Hun var ikke flott og likeglad og uovervinnelig, hun
var liten og redd.
Det var en hyggelig hybel. Hun så hvordan han hadde
forsøkt å lage et hjem i det lille rommet med små pene ting,
med farver, bøker og bilder, en duk på bordet, blomster i en
krukke. Men det slo henne, dette har hun gjort . . . duken har
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892