Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

de henne snill mot ham. Hun tok øynene til seg, hjalp ham i
den forvridde rytmen så godt hun kunne. De smilte av dem,
noen av de unge rytmebegavelsene som hang rundt dansegulvet.
Hun følte seg sammen med ham, sammen om et lite
nederlag.
Siden gikk de nedover mot stranden. Først da de var
et godt stykke fra dansegulvet, oppdaget hun at han ennå
holdt hånden hennes. Det var selvfølgelig. Og det var underlig,
tenkte hun overrasket. Hun ble forlegen, for første gang
sammen med ham, og fant ingen alminnelige ord, ble gående
med ham i en taushet som liksom ble tausere og tausere.
Hun kjente seg andpusten, og måtte svelge stadig. Hånden
var god å holde i, forunderlig bløt i huden, lesehender.
Vannet krafset mørkt mot strandkanten, luften slo salt
og kjølig om dem. Det var den første kalde kvelden, og den
smakte godt etter de lange solhvite dagene. Det var ikke kulde
til å fryse i, bare til å svales i. De fant et stykke tørr gressbakke,
bak dem raslet vinden i lave tettvokste kratt. Et lunt
sted, som et lite sommerkveldens skjød.
Hadde hun ikke gått med ham fordi han var en hvemsomhelst?
For å fordrive en kveld med å se på andre. Nå var
de alene, og hun kjente en forvirret glede ved det. De satt
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892