Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

hun gitt ham, det var hun som først fant på å sette blomster i
den krukken, og de putene på divanen, og planten i vinduet,
kanskje gardinene også . . .
Han må si noe om henne, han kan ikke late som om hun
ikke er, for hun var der.
Men han sa ingenting, ikke om henne. Han hadde funnet
en småmunter tone, fikk henne til å le litt, han fortalte om
studiene, om livet i byen, småting herfra og derfra. Han hadde
en drink å by henne, hun drakk den fort og ivrig, håpet
den ville gi henne noe av motet tilbake.
- Du er så pen i kveld, sa han, - så pen at jeg har lyst til å
vise deg frem.
Det var en fest han tenkte på, en studentfest, om hun
hadde lyst? Hun nikket, med nytt håp, kanskje gikk det bedre
når de ikke var alene, når de hadde andre å gjemme seg
blant.
De tok en drink til, hun kjente seg bedre, tryggere. Nå
skulle det i det minste hende noe omkring dem, noe som
kunne dekke tomrommet mellom dem, hun gledet seg rastløst
til å gå.
Han ville hjelpe henne med kåpen, stod bak henne, da
han plutselig slengte kåpen i gulvet, dro henne inntil seg,
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892