Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

til. Hun var for stor til å stå på stoler, og så var hun for liten
til å se ordentlig uten stol, det var litt juks.
- Ikke kleng sånn på meg, sa moren og skubbet til henne,
- og pass deg for blomstene.
Gaten ble stille. Lenge. Det var nesten ikke mennesker i
den. De hørte stemmene fra barna inne i gården, men det var
ikke mange stemmer, de var gått inn for å spise middag.
- Nå er det nok trikkestans igjen, sa moren, - det hender
bestandig i middagstiden.
Da er det derfor han ikke kommer, hadde hun liksom
sagt. Men det var ikke helt til å tro på.
Å, det luktet så godt fra kjøkkenet. Hun var fryktelig sulten,
og bare ikke maten ble kald.
Endelig, der hørte de trikken, det tynne hvinet i svingen.
- Jo, sa moren, - det har nok vært trikkestans, det kommer
så mange.
Hun så bare dem på det andre fortauet, og der kom ikke
han.
- Nei, vi får spise, sa moren.
Potetene smakte litt vondt, smakte kasserolle, det andre
var godt. Men det ble liksom ikke så godt som det skulle
vært, når ikke far var med. Hver gang de hørte trikken, reiste
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892