Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

kranen, visste at faren vasket ansiktet og hendene i masse iskaldt
vann og sølte vann på gulvet. Og ingenting sa de. Hun
hørte at faren spiste, hørte kniven som skrapte i tallerknen,
og hørte moren hente baljen og begynte å vaske opp.
Hun satt urørlig i sengen, våget nesten ikke puste, for å
høre alt som hendte der ute. Ennå var det bare lydene, faren
som spiste, moren som vasket. Hun satt stiv og stille, med
klamme hender og varm i ansiktet. Nå var faren ferdig med
å spise, moren vasket tallerknen hans og den siste gryten,
hun visste det, hadde sett det mange ganger, morens forte
og flinke hender, nå var de forte og sinte, hun sølte vann på
gulvet hun også. Så var hun ferdig, tømte baljen i vasken,
ryddet vekk tingene, bråkte med tingene.
Morens stemme. Nå begynte det. Hun kunne ikke høre
hva de sa, men faren sa ingenting. Moren fortsatte, snakket
høyere. Noen av ordene var til å skjønne nå.
- . . . tenker ikke på oss, sa hun, og: - hvordan skal dette
gå . . . fortvilet, skammelig er det . . . vil ikke mer . . .
Det var ord hun hadde hørt før, ord hun kunne, uten helt
å forstå dem. Ville ikke mer? Hva var det moren ikke ville
mer? Ikke lage mat til ham og vente sånn? Men far måtte da
få mat, han som arbeidet hardt hele dagen.
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892