Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

Kurvstolen er også den samme, med snakksomme knirk
for minste bevegelse hun gjør. Og kaffelukten, stillheten
med måkeskrikene og de jevne dunkene fra båten.
Han har ikke sagt stort. Men han ser ofte på henne, hun
merker blikket når hun har sitt andre steder. Hva ser han etter?
Hun er blitt eldre, og kanskje anderledes. Roligere, i
hvert fall utenpå. Men hva leter han etter? Det er ikke noe å
finne, så er det heller ikke noe å snakke om. Han ser at hun
sitter og er gjest, at hun skal videre. Det nytter ikke å leke
spøkelser i et naust en forvirret solstund, det nytter ikke å
sitte her og leke bruddstykker av ting som var. Hun er fremmed,
slik hun alltid var. Men denne gangen skal hun ikke
trosse seg til å bli.
Hun synes han har en skjelv i hendene når han løfter
koppen, det får henne til å tenke på tomflaskene, på butikksladderen.
Ellers er han svært rolig, men det er noe vondt i
denne roen, hun kan ikke ta det, men tenker på angst.
Dette brevet er ikke stort å snakke om. Det er det samme
hun selv har følt, de kunne gjøre et forsøk, men hun tror
ikke på det. Hun er mer fremmed enn hun noen gang var her
ute, det er bare å bøye nakken. En ny lyd treffer stillheten,
en ny lyd som også er gammel, de korte støtene fra rutebå-
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892