Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

Hun så den hengslete skikkelsen, han stod med ryggen
til. En hjelpeløs rygg, smal, klossete.
Hun reiste seg, visste ikke klart hva hun gjorde, men
kjente seg fylt av et underlig skjelvende mot. I morgen reiste
han, tilbake til noen. Det var ikke mange skrittene ned til
ham, hun sprang dem, stanset brått bak ham med kort pust
og stemme som var lav og redd.
- Andreas, ikke gå fra meg.
Han snudde seg og så henne, hele henne og hun følte
seg selv som om hun stod foran et speil. Vinden tok tak i
håret hennes, var i tøyet, strøk tett om kroppen. Hun kastet
seg inntil ham, for å gjemme seg, gjemme øynene, gjemme
ordene hun hadde sagt. Hun presset ansiktet mot genseren,
kjente en vill lyst til å gråte, storgråte som en unge, men
kunne ikke. Hun var redd da hun løftet ansiktet, men han
kysset henne forsiktig, med en ømhet som nesten var trøstende
og en lykkelig tanke sank i henne: Herregud så deilig,
og slik jeg har lengtet.
Han strøk henne lenge gjennom håret, det var langt og
bustet, hun kjente at hendene hans likte det sånn.
- Jeg må reise, sa han, - men jeg reiser ikke fra deg.
---
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892