Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

Det var skjedd en forandring med henne, han så det
straks. Utrolig nok så hun glad ut denne dagen. Det var også
skjedd en liten men effektfull forandring i klesdrakten. Den
mørke frakken hadde hun naturligvis, men den var åpen i
halsen, og kragen på en hvit bluse var brettet ut. Hun hadde
heller ikke de strenge tynne gullringene i ørene, de virket
så katolske, men lyse skimrende perler. Det virket meget sobert,
og liksom lystigere. Hun hadde også bundet håret sammen
i nakken, det bleke ansiktet trådte frem i rene, rette linjer,
igjen fikk han den underlige fornemmelsen av å ha sett
henne før. Ansiktet var så stille denne gangen, det kalde forpinte
uttrykket var løsnet.
- De ser glad ut idag, utbrøt han overrasket.
- Ja, hun smilte litt, - det er jeg også. Og idag skal vi
ikke snakke, idag skal vi bare gå, og De kan holde meg i
hånden.
Varm forundring blusset gjennom ham. Han hadde aldri
berørt henne, det var plutselig så meget, at hun med denne
gode roen la hånden sin i hans. Han ville hatt vanskelig for å
si noe, det ble så meget bare å gå slik.
Hun gikk med skyggen av et smil flakkende over ansiktet,
som om hun hadde noe godt å tenke på. Han tenkte fort-
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892