Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

Hodet falt inn mot brystet hans, noen korte hikst ble
presset ned i jakken. Med begge hender om ansiktet, løftet
han det opp mot sitt, lot henne gråte mot det. En gråt som
var sakte og lettende, som ble god fordi den ble tatt imot.
Han kysset det våte ansiktet. Og plutselig smilte hun, et
undrende pikeaktig smil.
- Hva heter du? spurte hun.
- Jo.
- Jo? Så rart.
Hun satte seg opp, hendene stelte i håret, glattet i ansiktet.
- Nå skal jeg gå.
- Ja, sa han.
De stod ved siden av hverandre, hun holdt skoene i hendene.
- Det er mye annet også, sa han stille, - mye fint og
varmt. Men det er som en må ha frosset for å finne det.
- Men vi må lete etter det, må vi ikke?
Øynene hennes stod klare og blanke.
- Jo, vi må. Og så må vi våge å ta det, når det er der.
Hun nikket. Øynene hennes var forbi, ute i natten der det
blå var blitt slitt og tynnere.
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892