Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

noe skremt gjennom det, ble ustø i blikket men holdt det likevel
på ham, så nikket hun og noe gled over ansiktet, noe
som skulle være et smil, noe som var vondt å se på.
Andreas rakk såvidt å ordne ansiktet før hun så opp, det
var et sammenbitt drag ved de myke leppene, han glattet det
ut, men smilte ikke, møtte henne med en selsom ro. Det slo
henne for første gang at han eide vilje, det var et djervt og
ærlig ansikt.
Paret var ikke lenger ved siden av dem, men hun visste
at disse lyse pikeøynene lette etter dem og stirret utilslørt.
Det var ikke lenger bare ubehagelig, og hun grep seg selv i å
lete etter dem, etter piken. Hun var lys, med et smalt nervøst
ansikt og en spinkel svai skikkelse.
Så glemte hun dem, var bare hos ham, i varmen hans, i
den langsomme dansen, krøp inn i sin egen lengsel og hadde
det godt med den. Hun følte tankene hans: kunne du nå,
kan du være så varm, og ikke ville? Han sa ingenting, det
var lenge siden de hadde sagt noe, igjen var de sammen i en
taushet, og den var god å være i.
Senere var hun et ærend i garderoben, da stod også den
andre der. Piken snudde det smale ansiktet fort vekk, lot
som hun ikke hadde sett henne, stilte seg ved garderobedis-
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892