Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

kysset henne, voldsomt. Hun hadde lengtet etter det, og nå
da det var der, stanset hun det, holdt ham tilbake. Men motstanden
var vikende, var myk, var et nei med mye ja i, den
stanset ham ikke. Håret som hun hadde samlet i knute i nakken,
ble revet opp, han floket det ut over skuldrene hennes,
kysset ansiktet, håret, halsen, hun klynget seg til ham, men i
hodet hadde hun en glassklar visshet, et kjølig krystall med
et ord i. Straks leppene hans slapp henne og hun fikk ansiktet
fri, hvisket hun det, så måtte hun si det høyt, og det var
nesten et rop etter stillheten.
- Nei, Andreas, nei.
Han slapp henne langsomt, men beholdt blikket hennes.
- Hvorfor det, spurte han og strøk håret ennå.
- Vet ikke, men jeg kan bare ikke.
- Er du redd?
Hun ristet på hodet i en kort pause, som sitret av alle
spørsmål.
- Er du . . .
- Nei, jeg er ikke det heller, avbrøt hun andpusten, - og
det trodde du vel heller ikke.
- Er det mange, spurte han fort, nå så han bare i håret
hennes.
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892