Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

Her var det ikke blomsterpotter, hun kunne se mye bedre
her, hvis det ikke hadde vært for gardinen. Hun turde nesten
ikke komme nær den, for den var sånn som sladret, som
sprakte og snakket bare hun såvidt var nær den, og plutselig
kunne den finne på å smelle helt opp også.
Det var stille i gaten, lyktene var tent. Ingen biler og ingen
sykler, bare noen mennesker som spaserte, og ingen
barn. Hun hørte trikkene, men det var nesten ingen som kom
rundt hjørnet nå. Det ble kjedelig å stå sånn og kaldt på bena.
Hun listet tilbake til sengen og klatret opp i den, den
snille sengen med de hvite sprinklene. Snart var hun for stor
til den, da skulle hun ligge på divanen i stuen, hadde mor
sagt. Det ble nok ikke særlig morsomt, å ligge alene der hele
natten. Her stod mors og fars seng tett ved siden av hennes,
om hun bare hadde fått ligge litt i den, da hadde hun sovnet
med en gang. Hun var liksom ikke så alene i den. Men det
var bare da hun var liten, at hun fikk lov til det.
Hun lå og stirret i taket, prøvde å huske noe hyggelig.
Hun tenkte på når far tok henne med på verkstedet noen
ganger, og viste henne hva han gjorde for noe hele dagen.
Da var det andre menn som arbeidet der, de hadde sånne
fryktelige skitne klær, og de fikk lov til å bli så skitne de
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892