Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

- Det var enda godt han kom, denne broren hennes, og
fortalte hvordan det hang sammen, ellers hadde jeg aldri fått
vite det.
- Broren? sier vi begge. Var det broren hennes, denne
mannen som kom?
- Javisst. Hvem skulle det ellers være? En venn kanskje,
en kjæreste? Ha! Han ler en vond grumsete latter.
- Jomen sa jeg kjæreste ja, fortsetter han, denne gangen
til bildet på veggen. - Hun var ikke til å komme nær på slutten.
Orket det ikke, sa hun. Og før det var låten at hun ikke
turde. Hun turde ikke få barn. Men er ikke det unaturlig da?
Men nå skjønner jeg det også, hun var redd ungene skulle
bli gærne, akkurat som hun selv. Jomen var det godt at broren
kom ja, og ryddet opp i uhumskheten.
- Hva var det broren fortalte?
- Han? Han fortalte bare sannheten han. Sånn litt i fylla
var det jo, dere vet, sjøfolk som går i land og sånn, men av
fulle folk og barn . . . ja, jeg hadde aldri møtt noen av folkene
hennes før, hun hadde bare denne broren, og ofte hadde
ikke de sett hverandre heller. Han på sjøen, og hun på asylet.
- Asylet? gjentar vi. Det går noe kaldt gjennom rommet.
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892