Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

straks de traff ham, han løftet hodet i et rykk, som om han
var skremt. I det samme ville hun ta øynene til seg, men han
holdt dem fast med et vidåpent ubevegelig blikk. Det var et
blikk hun ble liten i, det var et stumt og uforstilt alvor som
stirret på henne. Hun kjente hvordan disse øynene kledte av
ansiktet hennes, hvordan uttrykkene ble plukket av det. Men
blikket hans glapp, enda han stadig stirret på henne, det la
seg en hinne over det, en fjernhet. Han snudde seg, stirret i
bakken igjen.
- Jaja, sa han, sa det underlig dagligdags så det rev et
sårt hugg i henne. - Jaja, gjentok han, - det er synd vi traff
hverandre så sent.
Han hadde reist seg og gikk langsomt mot stranden.
Hva var det han sa? Hva var det som hendte? Ingenting,
bare noen alminnelige ord, og han reiste seg. Men han hadde
sagt noe, en hel del hadde han sagt.
Hun satt noen sekunder, det gikk et ras i tankene. Hva
gjorde det henne om han hadde en annen? Noe trakk seg
hardt sammen inni henne, noe som gjorde vondt. Hun hadde
vært så sikker, så likegyldig . . . det var bare å strekke en
hånd ut.
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892