Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

- Hva skal man ellers kalle det? Asyl var det ja, med en
stor gård til, hun var med på gårdsarbeidet den siste tiden.
Til meg sa hun at hun hadde vært tjenestepike på gård! Og
at hun likte stillhet og ro, var litt redd mange mennesker. Jeg
ble glad i jenta, snill og rolig som hun var, og jeg har aldri
vært noe for storbyer selv. Jeg var glad da vi kom hit, trodde
vi skulle få det bra. Men hun var som en skygge å leve sammen
med, jeg forstod mindre og mindre av henne. Og at hun
holdt meg for narr hele tiden, og aldri turde fortelle hvem
hun egentlig var, det gikk hardt innpå meg. Kanskje har hun
rømt fra det galehuset også, hva vet jeg? Kanskje skulle hun
vært der hele tiden.
Sigaretten er sloknet, han gjør ikke flere forsøk på å tenne
den, lar den brune fuktige stumpen henge i munnviken
mens han snakker.
- Jaja, sier han, - visst var det sørgelig, men det måtte gå
sånn. Det er det hele. Og nå får jeg komme vekk herfra, prøve
å glemme disse triste årene, begynne forfra . . .
- Javisst . . . Vi nikker, prøver få til noe deltagende, forstående
i de forvirrede ansiktene.
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892