Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

tisk ikke til å høre hvis man ikke lyttet oppmerksomt . . .
men herregud, han var der altså ennå. Og han ble, i flere timer.
Han hadde tydeligvis natten for seg og ingen trikk å
passe seks minutter på.
Det var lys morgen da han gikk. Fru Eliassen hadde ikke
hatt blund på øynene og så for sikkerhets skyld etter i vinduet.
Jo, det var ham . . . uten gitar, men det var ham. Hun
så ham idet han svingte rundt hjørnet, slik en merkelig bred
og loslitt rygg. Noe lutende i skuldrene, avslappet, trygg, og
fast og lett i skrittene. Det var noe så kjent, noe så godt ved
det . . . enda hun aldri hadde sett mannen før. Fru Eliassen
måtte sette seg ned et øyeblikk og trekke pusten dypt og rolig
noen tak.
Hun var så lei seg etterpå, frøken Johanne. Undskyldte
«opptrinnet» som hun kalte det, hun tilbød seg endatil å flytte.
Men fru Eliassen sa så vennlig og oppstrammende hun
kunne at det bare ikke måtte gjenta seg. Kjære frøken Johanne,
la hun enda til. Det var ikke hennes side å være sterk og
hard. Men hun tenkte på den ryggen, da hun snakket oppstrammende,
tenkte mer på den enn på kalaset.
Ganske riktig, så var det Mathiesen da. Han stod blek og
truende over henne samme ettermiddagen: Hva betyr dette,
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892