Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

den siste tiden satte sine spor. Hun svinset omkring på kjøkkenet,
med et slags smil i hele ansiktet og nesten som med
noe lysende i blekheten. Ikke tvinnet hun fingre heller, men
iblant strøk hun hånden gjennom håret og var svært vakker
og tankefull.
Utpå formiddagen gikk de sammen, hun lo og småsnakket
og hadde aldri sett så glad og pen ut. Hun hadde enda laget
en lang flette av det svarte håret og snodd den over skulderen
og der dasket den så muntert nedover brystet på henne.
Og hånd i hånd gikk de, akkurat som barn så de ut. Enda
det var svært skammelig det hele, gledet det fru Eliassen
å se frøkenen så glad. Den stakkars pene piken.
Han kom tilbake senere også, flere ganger. Og aldri eide
han forstand på å gå i anstendig tid. Det var lyse morgenen
og vel så det, før han svingte rolig og uavvendelig om hjørnet.
Men en kveld var siste kvelden. Det var ikke til å misforstå.
For maken til snakk og gråt en lang kveld igjennom.
Det var hverken pent eller godt med den gråten hennes da,
riktig hjerteskjærende var det. Langt om lenge stilnet det,
så gikk han, og så ble det ganske uhyggelig stille der inne.
Men midt på natten var det, og fru Eliassen kunne ikke godt
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892