Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
STILEPOKE: JUGEndSTIL/arT nOUvEaU<br />
<strong>Art</strong> <strong>Nouveau</strong><br />
12 5 • 2010<br />
- organisk <strong>og</strong> elegant<br />
Jugendstilen oppsto rundt 1890 <strong>og</strong> varte til ca 1915. da første verdenskrig brøt ut i 1914 satte dette<br />
en stopper for det rike formspråket. I Frankrike er stilen kjent som «art nouveau». I Italia kalles<br />
den «stilo liberty» mens i Østerrike brukes «Sezession» etter kunstnerbevegelsen med samme navn.<br />
I norge brukes begrepene jugend <strong>og</strong> art nouveau om hverandre, men dette er ikke helt korrekt.<br />
Selv om uttrykkene dekker samme periode <strong>og</strong> har mange fellestrekk, var den franske art nouveau<br />
mer organisk enn den tyske jugendstilen som ofte hadde rettere linjer.<br />
Tekst: Kaare Stang Foto: Gamle Hus & Hager / Blomqvist Kunsthandel AS<br />
Bilder fra venstre.: Vindusomramming, bygård i Ålesund. Vindusomramming Helleland stasjon, Eigersund. Tårn, Ålesund. Ornamentikk, Ålesund. Dekor,<br />
veranda Apotekergården i Ålesund. Jugendstildør, Ålesund.
Noen av stilens<br />
symboler:<br />
Påfugl: forfengelighet. Et populært<br />
ornament.<br />
Svane: renhet, det feminine,<br />
harmoni.<br />
Sommerfugl: skjønnhet<br />
Valmue: tung, drømmende<br />
mystikk<br />
Tre: menneskets forhold til<br />
naturen<br />
Kvinnen: frigjøring, mystikk <strong>og</strong><br />
skjønnhet<br />
Vann: kontinuitet <strong>og</strong> det uendelige<br />
Ugle: visdom <strong>og</strong> læring<br />
Trearmet jugendstil taklampe i kobber<br />
<strong>og</strong> forgylt metall. 1900-tallets første<br />
halvdel. (Foto: Blomqvist)<br />
Begrepet «jugend»<br />
stammer fra det tyske<br />
kunstnertidsskriftet «Die Jugend» som ble startet<br />
i München i 1896. Uttrykket «art nouveau»<br />
oppsto etter at den tyskfødte kunsthandler Siegfrid<br />
Bing i Paris kalte sin forretning for «Huset<br />
for Ny Kunst» («La Maison d’<strong>Art</strong> <strong>Nouveau</strong>»).<br />
Butikken åpnet i 1895 i Paris i gaten Rue de Provence,<br />
hvor Bing solgte kunst <strong>og</strong> møbler som var<br />
utformet i stilspråket. Bing introduserte <strong>og</strong>så japansk<br />
kunst som var en av inspirasjonskildene<br />
for art nouveau.<br />
Verdensutstillingen i Paris år<br />
1900<br />
Jugend eller art nouveau blomstret i mange europeiske<br />
land mellom 1895 <strong>og</strong> 1915. Stiluttrykket<br />
oppsto som reaksjon mot industrialiseringens<br />
masseproduksjon <strong>og</strong> historismens stilforvirring<br />
som varte i flere tiår under siste halvdel av<br />
1800-tallet. Verdensutstillingene <strong>og</strong> handelsimport<br />
var viktige inspirasjonskilder. <strong>Art</strong> nouveaukunstnere<br />
hentet inntrykk fra japanske tresnitt<br />
<strong>og</strong> silkedrakter som ble importert til Europa. Stilisering<br />
av naturformer som blomster <strong>og</strong> ville<br />
STILEPOKE: JUGEndSTIL/arT nOUvEaU<br />
Rikt dekorert skap av Valentin Kielland (1866-1944) ca. 1900. Kielland virket som treskjærer,<br />
billedhugger, maler <strong>og</strong> formgiver. I tiden rundt århundreskiftet arbeidet han mst med forgivning av<br />
møbler i særpreget franskinspirert art nouveau-stil. Asymmetriske arbeider med figurkomposisjoner,<br />
eksotiske planter <strong>og</strong> blomster var typisk særtrekk, noe som kommer til uttrykk i dette skapet.<br />
(Foto: Blomqvist)<br />
5 • 2010 13
STILEPOKE: JUGEndSTIL/arT nOUvEaU<br />
vekster, var et gjennomgående trekk i japansk<br />
kunst. Denne stilisering ble et viktig forbilde.<br />
Verdensutstillingen i Paris år 1900 danner et<br />
høydepunkt for stilen. På denne utstillingen<br />
ble mange arbeider eksponert som i ettertid<br />
regnes som hovedverk.<br />
Mot slutten av 1800-tallet ville man gjenopplive<br />
gamle håndsverksteknikker. Utviklingen<br />
av art nouveau har paralleller til «<strong>Art</strong>s &<br />
Crafts»-bevegelsen i England med William<br />
Morris <strong>og</strong> maleren John Ruskin som foregangsmenn.<br />
De søkte tilbake til middelalderens<br />
rene håndverk, <strong>og</strong> ville bort fra industralismens<br />
masseproduksjon. Bygningens<br />
konstruksjoner skulle synliggjøres, men med<br />
dekorativ utsmykning av konstruksjonene. I<br />
art nouveau-bygninger ser man for eksempel<br />
ofte synlige støttepilarer under verandaer, <strong>og</strong><br />
pilarene har dekorativt uttrykk.<br />
KaraKteristiKa<br />
Formspråket i art nouveau preges av en grasiøs<br />
linjeføring. Slanke linjer <strong>og</strong> blomsterformer<br />
glir elegant over i hverandre. Rette vinkler<br />
<strong>og</strong> skarpe hjørner unngås til fordel for et<br />
14 5 • 2010<br />
1. 2. 3.<br />
1. Kirkegata 9 i Ålesund sentrum, tydelig påvirket av kontinental jugend. Fredet.<br />
2. Kongensgate 12, Ålesund. Gavlvegg med mer nord-europeisk inspirert solsikkeranke motiv. Fredet<br />
3. Dekorelement på inngangsdør, Apotekergården, Jugendstilsenteret. Arkitekt Hagbart Schytte-<br />
Berg, 1907. Fredet.<br />
4. Dekorelement med ugle i trapp, Apotekergården, Jugendstilsenteret Ålesund.<br />
5. Detalj av dørhåndtak i Apotekergården, Jugendstilsenteret, Ålesund.<br />
6. Helleland stasjon ligger langs Flekkefjordbanen, utenfor Egersund. Tegnet av arkitekt Paul A. Due.<br />
7. Detalj fra inngangspartiet Rønnebergbua, 1907.<br />
8. Postkort med Historisk museum, tegnet av arkitekt Henrik Bull, 1902.<br />
9. Vase med rennende glasur, signert keramiker Andreas Schneider (1861-1931) (Foto: Blomqvist)<br />
10. Majolikavase, Andread Ollestad for Egersund Fayancefabrik. ca 1900.<br />
mykt, organisk uttrykk. Motivene er ofte vertikale<br />
<strong>og</strong> himmelstrebende. Her har art nouveau<br />
paralleller til symbolismen i billedkunsten<br />
som innebar nyreligiøse strømninger.<br />
Inspirert av japanske tresnitt, er dekoren preget<br />
av at motivene har tynne, svarte konturlinjer<br />
som innrammer større fargefelter i motivet.<br />
Slik blir formenes konturer faste <strong>og</strong><br />
lukkede.<br />
Stilens formpråk er noe forskjellig i de enkelte<br />
land. Man kan dele dem opp i fire underretninger:<br />
1) Det blomster-stiliserte uttrykket<br />
som kom til uttrykk i Frankrike,<br />
Belgia <strong>og</strong> Italia (art nouveau <strong>og</strong> stilo liberty),<br />
2) Det geometrisk-konstruktive linjespillet<br />
som preget formen i Tyskland <strong>og</strong> Østerrike<br />
(jugend). 3) Abstrakt-symbolsk uttrykk med<br />
basis i den pre-rafaelittiske malerbevegelsen i<br />
England <strong>og</strong> symbolismen. 4) Det struktursymbolske<br />
uttrykk som understreker funksjonen<br />
gjennom strukturalt linjespill.<br />
I Norge hadde man flere utøvere som brukte<br />
formspråket, <strong>og</strong> som <strong>og</strong>så markerte seg internasjonalt.<br />
Edvard Munchs glidende bølgerytme<br />
i bilder som «Skrik» <strong>og</strong> «Melankoli» har<br />
4.<br />
preg av art noveau-stilens linjeføring. Tekstilkunstneren<br />
Frida Hansen <strong>og</strong> sølvsmeden Thorolf<br />
Prytz hos Tostrup i Oslo, vant begge gullmedalje<br />
(«grand prix») for sine arbeider ved<br />
Verdensutstillingen i Paris i 1900.<br />
Kjente bygninger<br />
Arkitekt Henrik Bull er stilens fremste representant<br />
i norsk byggekunst. I hans utforming<br />
av Historisk museum (1902) <strong>og</strong> Finansdepartementet<br />
(1904) i Oslo ser man art nouveautrekk<br />
i bygningens hovedspråk <strong>og</strong> i detaljer.<br />
Organiske linjer, avrundede fasader, buede<br />
vinduer <strong>og</strong> slyngende former preger begge<br />
bygninger. Stiliserte dyremasker <strong>og</strong> dragestilslyng<br />
går igjen. I disse bygningene smelter art<br />
nouveau delvis sammen med den nasjonale<br />
dragestilen.<br />
Arkitekt Einar Oscar Schous utforming av<br />
Den Nasjonale Scene i Bergen (1907) er <strong>og</strong>så<br />
et viktig eksempel. Teaterbygningen har preg<br />
av jugend-stilen, men med ornamentikk som<br />
er dominert av dyr fra norsk fauna. Teaterhusets<br />
fasade har stilmessige paralleller til Kungliga<br />
Dramatiska Teatern («Dramaten») i
STILEPOKE: JUGEndSTIL/arT nOUvEaU<br />
5. 6.<br />
7.<br />
9.<br />
10.<br />
8.<br />
5 • 2010 15
STILEPOKE: JUGEndSTIL/arT nOUvEaU<br />
1. 2.<br />
1. Ålesund sentrum. 2. Billedvev, Frida Hansen «Najadene» eller «Havfruer som tænder månen», 1895. Privat eie. (Foto: Blomqvist) 3 .<br />
Presenterfat, Jacob T. Prytz (1886-1962) for Tostrup. Utstilt ved jubileumsutstillingen i 1914. (Foto: Blomqvist) 4. Vase formgitt av Axel<br />
Enoch Boman (1875-1949) for Hadeland, 1911. (Foto: Blomqvist.) 5. Gavlmotiv med solsikker, Parkgt.1 Ålesund. 6. Gyngestol i formpresset<br />
bøk <strong>og</strong> rotting. Jacob & Joseph Köhn. Merket Wien 1910. (Foto: Blomqvist) 7. Postkortmotiv, Den Nationale Scene, Bergen.<br />
Stockholm. Kanskje ikke så rart, ettersom arkitekt<br />
Schou tegnet Den Nationale Scene i<br />
årene 1904-1905 mens han bodde i Stockholm<br />
<strong>og</strong> var assistent for arkitekt Fredrik Lilljekvist<br />
under oppføringen av Dramaten (oppført<br />
1903-1908).<br />
ålesund-brannen<br />
Landets største art nouveau-miljø ble oppført<br />
i Ålesund etter bybrannen i 1904. En stormfull<br />
natt ved totiden den 23. januar i 1904<br />
forsvant 800 hus i flammene <strong>og</strong> 11000 mennesker<br />
ble husløse. I en rask gjennoppbyggingsfase<br />
på tre år etter brannen tegnet 50<br />
arkitekter ca 320 bygårder i stilarten. Etter<br />
brannen ble samtlige bygninger reist i mur<br />
med fasader i murpuss eller stein. I Trondheim<br />
er særlig arkitekt John Osness kjent for<br />
sine bygårder med avrundede hjørner, buede<br />
vinduer <strong>og</strong> stiliserte dekorelementer i ren art<br />
nouveau.<br />
Tekstilkunstneren Frida Hansen er allerede<br />
nevnt. Hennes figurative billedtepper, ofte<br />
med motivkrets fra sagn <strong>og</strong> myter, har bølgende<br />
linjer i stilisert art nouveau. Hun ut-<br />
16 5 • 2010<br />
førte <strong>og</strong>så portierer med en spesiell oppbygning.<br />
Ved bruk av ullrenning med fiberfriksjon,<br />
kunne hun veve motiver med delpartier i trådrenningen,<br />
slik at portierene fikk et transparent<br />
preg med noen utfylte <strong>og</strong> delvis ikke utfylte<br />
felter. Dermed oppnådde Hansen et lett<br />
preg, helt i tråd med idealene i art nouveau.<br />
Maleren Gerhard Munthe utførte kartonger<br />
til tekstile arbeider som <strong>og</strong>så var influert av<br />
stilen. I motivkretsen hentet han forelegg fra<br />
norsk folkediktning. Munthes uttrykk var<br />
derfor mer «kantete» <strong>og</strong> spilte på tekstiltradisjoner<br />
i norsk åklevev.<br />
Metall <strong>og</strong> VinduseMalje<br />
Sølvsmeder som Thorolf Prytz <strong>og</strong> Marius<br />
Hammer, leverte betydelige metallarbeider.<br />
Deres verk i art nouveau hadde <strong>og</strong>så innslag<br />
av dragestilens slynger. Prytz’ vaser med stettefot<br />
hadde korpus i vindusemalje, med stiliserte<br />
motiv fra flora <strong>og</strong> fauna; prestekrager <strong>og</strong><br />
liljer, eller svaner <strong>og</strong> dompapp. Marius Hammers<br />
små drageskip i vindusemalje ble en viktig<br />
norsk souvenir <strong>og</strong> eksportgjenstand. Arkitekt<br />
Henrik Bull tegnet <strong>og</strong>så en rekke<br />
sølvgjenstander i kombinasjonen av dragestil<br />
<strong>og</strong> art nouveau.<br />
Den østerriksk-fødte emaljekunstneren<br />
Gustav Gaudernack kom til Norge i 1891.<br />
Hans arbeider representerte høydepunkter i<br />
art nouveau her til lands. Han begynte som<br />
tegner på Christiania Glassmagasin, <strong>og</strong> tegnet<br />
glass for Hadelands Glassverk. I 1892 ble han<br />
ansatt som formgiver hos gullsmedfirmaet<br />
David Andersen. Her fikk han avgjørende<br />
innflytelse helt frem til 1910. Fra 1895 tegnet<br />
han gjenstander i dragestil. Fra omkring 1900<br />
gikk Gaudernack over til ren art nouveau.<br />
Med stiliserte dekormotiv av blomster <strong>og</strong> insekter,<br />
fikk han sitt endelige gjennombrudd<br />
med korpusarbeider i vindusemalje. Ved verdensutstillingen<br />
i USA (St. Louis) i 1904, vant<br />
han førstepremie («grand prize»). Hans libelle-skål<br />
med øyestikkere som dekorelement fra<br />
1904, regnes som hans hovedverk.<br />
uliKe forbindelseslinjer<br />
På møbelfronten bør særlig kunstneren Valentin<br />
Kielland <strong>og</strong> Marie Karsten nevnes.<br />
Kielland utførte møbler i art nouveau med et
slyngende <strong>og</strong> organisk formspråk. Interiørarkitekt<br />
Marie Karsten tegnet derimot møbler<br />
med mer jugend-aktige trekk, preget av flater<br />
<strong>og</strong> rektangler. Marie Karsten innredet blant<br />
annet Iris Tesalong i Tostrupgården i Oslo<br />
rundt 1905, som dessverre ikke eksisterer lenger.<br />
Tesalongens interiør var som en norsk<br />
parallell til Charles Rennie Mackintosh’ berømte<br />
tearooms i Glasgow.<br />
Keramikeren Andreas Schneider i Oslo viste<br />
forbindelseslinjene mellom japonismen <strong>og</strong> art<br />
nouveau. Schneiders keramiske krukker med<br />
organisk flyteglasur, hadde japanske forelegg.<br />
Alle disse arbeidene demonstrerer at norsk<br />
kunst ved forrige århundreskifte var helt på<br />
linje med samtidens internasjonale impulser.<br />
talsMenn for stilen<br />
Kunsthistoriker Jens Thiis ved Nordenfjeldske<br />
Kunstindustrimuseum ble en forkjemper<br />
for stilen. Han var konservator ved museet fra<br />
1895 til 1907 <strong>og</strong> gjorde innkjøp av art nouveau-gjenstander.<br />
Thiis satte varige stilspor da<br />
han i 1907 engasjerte den belgiske arkitekten<br />
Henry van der Velde til å innrede en egen sal<br />
STILEPOKE: JUGEndSTIL/arT nOUvEaU<br />
3. 4.<br />
5. 6. 7.<br />
i museet i Trondheim («Van der Velde»-rommet»)<br />
som er utført i ren art nouveau. Thiis<br />
reiste flere ganger til Paris for å handle gjenstander,<br />
som han sendte hjem til museet i<br />
skipslaster. En anekdote forteller at museets<br />
ledelse ville at han skulle komme hjem <strong>og</strong> systematisere<br />
de mange innkjøpene. Styreformannen<br />
telegraferte til Thiis: «Kom hjem,<br />
kom hjem!». Thiis sendte svartelegram: «Send<br />
mer penger, send mer penger!»<br />
Kunsthistoriker <strong>og</strong> tidligere riksantikvar,<br />
Stephan Tschudi-Madsen (1923-2007) har i<br />
flere publikasjoner påpekt forbindelseslinjer<br />
mellom art nouveau i utlandet <strong>og</strong> her hjemme.<br />
Tschudi-Madsens doktorgradsarbeid<br />
«Sources of <strong>Art</strong> <strong>Nouveau</strong>» fra 1957 regnes fortsatt<br />
som et av de internasjonale hovedverk om<br />
stilarten. Han har gitt vesentlige teoribidrag<br />
<strong>og</strong> publisert flere bøker om emnet, blant annet<br />
i England <strong>og</strong> USA. Nok et eksempel på at<br />
det går mange forbindelseslinjer mellom Norge<br />
<strong>og</strong> utlandet i art nouveau.<br />
Jugendstilens kjennetegn<br />
• Inspirasjon fra naturen.<br />
• Asymmetri, avrundede kanter, buer<br />
<strong>og</strong> tårn.<br />
• Buede vinduer, gjerne med smårutet<br />
felt øverst.<br />
• Organiske former, plante <strong>og</strong> blomsterornamentikk.<br />
• Skorsteiner i ulik størrelse <strong>og</strong> fasong.<br />
• Masker (<strong>og</strong>så kalt «Grotesker»),<br />
dyremotiv, slyngmotiv, trollansikter,<br />
tauknuter, drauger <strong>og</strong> lignende.<br />
• Geometriske former/flateornamentikk,<br />
inspirert av japansk kunst.<br />
• Helhetlig interiør <strong>og</strong> kunst som integreres<br />
<strong>og</strong> tilpasses arkitekturen<br />
• Tradisjonelle <strong>og</strong> nye materialer kombineres<br />
på eksperimentelle måter.<br />
5 • 2010 17
Change language