JordbærAvisa 2013 - Jordbæreventyret

More documents

Recommendations

Info

16 JordbærEventyret <strong>2013</strong> Litt av hvert om Tyrifjorden, Fagert, fagert er Ringerik er om hva bosetningene nede Som det ligg attmed Tyrifjord. i dalen engang mente om folket oppe i jordbærbygda Fagert, fagert med nes og vik Der graset og kornet gror. Per Sivle Sylling. Men sånn er det ikke i dag, heldigvis. Tekst: Roar Bogerud. Foto: Arne Enger Tyrifjorden er Norges femte største innsjø i areal. Innsjøen som gir utmerket drikkevann til nærliggende kommuner byr på spennende historier om norrøne guder, kongesagaen, skipstrafikken på fjorden og mye mer. Rundt fjorden ligger kommunene Ringerike, Hole, Lier og Modum, som alle ligger i Buskerud fylke. Egentlig er Tyrifjorden Norges fjerde største, men Røssvatnet er kunstig oppdemmet og regnes nå som Norges fjerde største. (Wikipedia) Dikteren Per Sivle mente nok Ringerike når han i sangen beskriver hvor fagert landskapet rundt Tyrifjorden er. Men for oss Liunger som bor på sørsiden av Tyrifjorden er opplevelsen av fjorden like fantastisk og eventyrlig. Tenk bare på hva som står i vår egen Liersang; «En dal seg åpner fager, rik og stor», ja, hvor i verden kan man ha det bedre? De fleste innsjøer er lange og smale (Randsfjorden, Sperillen m.fl.) mens Tyrifjorden skiller seg fra de fleste norske fjorder ved at den består av en hoveddel med flere fjordarmer som Nordfjorden, Steinsfjorden og Holsfjorden, mens hoveddelen, Storfjorden, er ganske vid og egentlig er et gammelt elveleie fra før istiden. Det betyr jo kort og godt at Sylling ligger på en avsetning fra istida, smeltingen av isbreen stoppet opp etter en periode med litt kaldere klima. Før istida rant da en stor elv fra Sylling nedover Lierdalen. Når det gjelder antall liter med vann er Tyrifjorden ifølge samme Wikipedia den nest største i volum. Når vi så nevner at Tyrifjordrapporten fra 1981 sier at vannets kjemiske sammensetning er nær perfekt som drikkevann, så sier det noe om fjordens betydning både for oss som bor rundt den og de heldiggrisene i Lier, Asker og Bærum som nyter godt av dette som utmerket daglig drikkevann. FISKE I TYRIFJORDEN Tyrifjorden er en av landets mest artsrike innsjøer. Det er 17 forskjellige fiskeslag i fjorden. Det fiskes nok mest etter ørret, gjedde, abbor, og sik. Men det finnes også røye, krøkle, brasme, karuss, ørekyt, bekkeniøye, suter, 3-pigget og 9-pigget stingsild. I de senere årene har det kommet mort i Tyrifjorden. Tidligere har det også vært registrert regnbueørret, bekkeniøe og ål. I tillegg er det kreps i Steinsfjorden, som er en del av Tyrifjorden. BOSETTINGEN AV LIER- Vi regner med at bosettingen i Lier har utgått fra Linnes gård. Men etter alt å dømme har denne bosettingen stoppet opp ved Solbergelva eller Asdøla. Man mener at bosettingen i Sylling har kommet sjøveien fra andre steder rundt Tyrifjorden. En gammel historie forteller noe om dette. Solbergelva het tidligere Elivågar. Elivågar var i den gamle norrøne gudelære navnet på den elva som dannet grense mellom menneskenes og gudenes (jotnenes) verden. Ifølge stedsnavnforsker O. Rygh var Solbergelva en slik iskald grenseelv. (El = byge, Våg = væske, sjø) Elvenavnet kan skyldes oppkalling, men det kan også være at elva før var grenseelv mellom Lier og Sylling. Navnet kan jo gi assosiasjon- LIVET RUNDT TYRIFJORDEN Tyrifjorden har blitt til gjennom millioner av geologiske puslespillsår. En fjord som noen sier ser ut som et avflådd reveskinn er blant landets vakreste, i alle fall for oss som bor her! Krokskogens stupbratte vegg, Holleias eventyråser, skogsliene på Øst-Modum og i Sylling er med å gi fjorden dens preg. Helleristningene ved Utstranda og Sundvollen er Kartgrunnlag: Kartverket og Geovekst og kommunene håndfaste tegn på at fjorden har vært tilholdssted for mennesker i mange tusen år. Rester etter det aller første livet på jordkloden, fossilene, finner vi også rikelig av rundt fjorden som en gang for lenge, lenge, lenge siden var en del av det store verdenshavet. Vi kan fortsatt finne saltvannslommer langt der nede i dypet. Når de første ikke-fastboende mennesker slo seg ned rundt fjorden vites ikke, men man vet at det bodde steinalderfolk på Ringerike. De holdt til ved iskanten nede ved vannet. Bronsealder-folk var det også. Ca. 500 år etter Kristus kom folkeslaget Rhingerne. De slo seg ned i ring rundt
www.jordbaereventyret.no 17 Norges femte største innsjø fjorden og dannet et eget rike, Ringerike. I århundrer var Tyrifjorden veien ut for disse menneskene. KONGESAGAENE Flere av de gamle norske kongene har vokst opp ved Tyrifjorden. Fra tidlig av begynte man å trekke store båter fra fjorden og ut i havet. Det har de nok gjort, både Halvdan Svarte, Harald Hårfagre og Olav Haraldsson. De har vært på gjennomreise over fjorden eller langs den gamle Kongeveien forbi Sylling kirke. Og båtene, de fraktet de fra Oslofjorden til Tyrifjorden på rullestokker. Tenk å få møte en gjeng med vikinger rullende på et vikingskip. Ja, eia var vi der! SLAGET VED SVANS (SVANGSTRAND) I 1222. Det har sikkert skjedd mye rart som vi ikke vet om i Sylling opp gjennom de åra det har ferdes mennesker her. Noe vet vi om, men det meste har gått i glemmeboka for alltid. Det er derfor viktig å skrive ned det vi vet. Om tusen år kommer kanskje folk til å snakke om Jordbær- Eventyret, ja, hva var det? Alle har vel hørt om "Slaget ved Hørte bro", der baglerne og birkebeinerne braket sammen i et slag i det herrens år 1178. Det slaget får du kanskje høre mer om i neste års JordbærEventyravis? Men hvor mange har hørt om Slaget ved Svans i 1222? Dette slaget fortelles det om i Snorres saga. I Håkon Håkonssons saga fortelles det om birkebeinere og ribbunger som sloss om makten på Hadeland og Ringerike, og om ribbungene som dro skip fra Drammensfjorden opp i Tyrifjorden og videre opp i Randsfjorden. I 1222 skal det ha vært et slag på Svans, antakelig Svangstrand i Lier fortelles det i sagaen. Det hadde vært spennende å rekonstruere dette slaget? Eller å lage en vikingebåt som ungene kunne trekke på tømmerstokker? LIERBANEN Visste du at det for ikke alt for lenge siden gikk en smalsporet jernbanelinje fra Lier til Svangstrand? Dette forteller wikipedia: «Lierbanen er en nedlagt privat sidebane til Drammenbanen som gikk fra Lier til Svangstrand ved Tyrifjorden. Åpnet 12. juli 1904. Person- og godstrafikken ble innstilt 23. oktober 1932, men strekningen Lier-Tronstad Bruk ble fra 1934 til ut 1936 leiet ut som bruksbane til Tronstad Bruk. Banen ble endelig nedlagt 1. januar 1937. Banen hadde en sporvidde på 1,067 meter og hadde åtte stasjoner. To av stasjonsbygningene står fortsatt (Utengen og Svangstrand). Fra Svangstrand ved Holsfjorden var det mulig å reise videre med dampskip til Sundvollen.» Det meste av den gamle traséen er nå vei og har mellom Renskaug og Landfallenga navnet «Linjeveien» og mellom Egge og Tronstad navnet «Baneveien». Denne traseen var først og fremst for tømmertransport, men spesielt i helgene var den smalsporede bane et yndet reisemål for en flott rundtur fra Oslo til Lier med tog, derfra smalsporet bane opp til Svangstrand og så med båt over fjorden til Sundvollen. Hør her hva vår kjente forfatter Johan Borgen skriver i boka «Barndommens minner». Nei, da var det annerledes stas med den årlige utflukten til Ringerike. Den fant sted på forsommeren en gang, hvor mange somre aner jeg ikke. Alle turene står for meg som minnet om en eneste tur. Det begynte på Vestbanen, tog til Lier stasjon. Togbytte der, til et luntende leketøystog, sånne det dessverre ikke er noen igjen av. Pipen på det vesle toget var av messing, blank som en skipsklokke. Vognene var en slags små kabinetter på hjul. Togets mål var Svangstranden på sørsiden av Tyrifjorden. Der var noen oppoverbakker underveis, der gikk min far av toget og plukket prestekrager under farten. Men denne ubarmhjertige ironi stimulerte fyrbøteren til økt
Page 1 and 2: Sylling 6.juli Foto: Sven-Erik Røe
Page 3 and 4: www.jordbaereventyret.no Familiedag
Page 5 and 6: 6: Trollskogen Etter at dere er fer
Page 8 and 9: 8 Jordbærterte Mørdeig 300 gr hve
Page 10 and 11: Oppå Lauvåsen veks det jordbær f
Page 12 and 13: 12 JordbærEventyret 2013 Trenger d
Page 14 and 15: 14 JordbærEventyret 2013 Ved Tyrif
Page 18 and 19: 18 Det livgivende vannet! innsats.
Page 20 and 21: 20 Vi som bor i Syllling elsker Sva
Page 22 and 23: 22 JordbærEventyret 2013 Lillebror
Page 24 and 25: etter anskje ge (nevnt aller i 1552
Page 26 and 27: 26 kologisk Økologisk mat produser
Page 28 and 29: 28 d! ri.xl-bygg.no 918 53 168 - ga
Page 30 and 31: 30 1998 2013 15 år VI SØKER FLERE
Page 32: Dyrker godt liv De produktene vi dy

JordbærAvisa 2013 - Jordbæreventyret

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?