123552 Kyrkjeliv 5-05 - kulturkyrkjavaldres.no

26:123552 Kyrkjeliv 5-05 24.11.2009 21:08 Page 8
Hildur og Bjørn Hippe møttes på Frelsesarmeen på Fagernes for 60 år siden - og kris
- Vi er glade for å være tilbake på
Fagernes. Det er her vi hører hjemme
og har bodd det meste av livet. Selv
om vi hadde familie i Østfold skulle
det vise seg at det ikke var lett å flytte
til et nytt sted i vår alder. Her på
Fagernes kjenner vi de fleste, i Fredrikstad
var det vanskelig å skulle
skaffe seg en ny vennekrets. Så ifjor
var vi tilbake igjen etter nærmere
åtte års "utlendighet" og flyttet hit til
Vikatunet. Vi trives veldig godt. Her
er det lettvint og greit med heis, og
det er heller ikke lange veien til
“Gudstroen har vært
oss til styrke og hjelp”
familie.Vi spiser gjerne middag to
ganger i uka sammen med andre
beboere, og vi har stor glede av å
delta på "Hyggestunden" og andre
arrangementer på Vikatunet.
Lengtet hjem
Jeg sitter sammen med ekteparet Hildur
(81) og Bjørn (80) Hippe. De
snakker varmt om hvor kjekt det er å
bo i egen leilighet på Vikatunet. Hildur
fikk slag i 1994 og er avhengig
av gåstol og rullestol. Det ble etter
hvert tungvint å bo i huset i Kvitvellaveien,
og etter noen år bestemte de
seg for å flytte i en mer lettvint leilighet
i Fredrikstad, hvor to av sønnene
bor.
- Vi lengtet nok imidlertid hjem til
Valdres. Det er jo her vi er kjent og
har vår omgangskrets. Da vi fikk
mulighet til å få oss leilighet her på
Vikatunet, slo vi til, forteller ektepa-
KYR 8
TERJE EKLUND
ret som også har to sønner med familie
som bor på Fagernes og i Bagn.
Bjørn vokste opp i Skrautvål. Faren
var kjøpmann og det gikk i arv også
til sønnen. Bjørn holdt det gående
som kjøpmann i Hippegården på
Fagernes i 57 år. Bekjentskapskretsen
er stor, og han tenker tilbake
med glede på årene "bak disken".
Hildur fra Ramfjordbotn i Troms og
jobbet i mange år som menighetssøster
både i Vestre- og Øystre Slidre og
i Nord-Aurdal.
Der Guds ord forkynnes
Både Hildur og Bjørn kommer fra
kristne hjem. I familien til Hildur var
det både læstadianere og pinsevenner,
og selv kom hun tidlig med i
Frelsesarmeen, gikk Krigsskolen og
ble offiser. En tid virket hun i Askim
og Mysen, og på begynnelsen av
1950-tallet kom hun til Fagernes, På
et møte på Frelsesarmeen hun traff
en lang og staut Valdres-gutt som
snart skulle bli hennes mann. De giftet
seg i 1953, fikk etter hvert fire
sønner og senere har familien vokst
med svigerdøtre, syv barnebarn og
ett oldebarn.
Hildur og Bjørn Hippe har gjennom
årene både vanket i Frelsesarmeen,
på Sion, Fagernes Misjonshus og i
kirken.
- Vi liker å være med der Guds ord
forkynnes, og vi er glad i sang og
musikk.
Tidligere var Hildur med og sang
og spilte gitar på møter, blant annet
sammen med Olga Fagerheim og
Tove Kamben.
- Etter at jeg fikk slag, er det ikke
lenger så enkelt å komme seg ut og
være med på ting, og det er et savn,
sier Hildur, mens Bjørn skjenker kaffe
og byr på deilige rundstykker og
kaker.
Jesus er lyset
Troen har i alle år vært en viktig del
av livet for Hildur og Bjørn.
- Gudstroen kan ingen kan ta fra
oss, sier Hildur. - Den har vært oss til
styrke og hjelp gjennom livet. Det er
godt å få dele troen og oppleve det
kristne fellesskap. Bønn er óg en velsignelse.
Vi er takknemlige for at vi
får leve i troen og håpet om oppstan-
delse og evig liv.
Det gir trygghet å vite at det er en
som går med oss.
- Hva betyr Jesus for dere?
- Jesus er vår Frelser. Han gir og
han tilgir og sletter ut vår synd og
våre feiltrinn når vi bekjenner dem
for ham. Jesus er lyset i tilværelsen,
veien og sannheten, og dessuten gir
han oss av livets brød.
- Men jeg savner nattverden, kommer
det ettertenksomt fra Hildur. -
På grunn av at jeg er så dårlig til
bens er det sjelden jeg får delta på
nattverd. Derfor er jeg så glad for at
du har hatt med deg brød og vin til
oss i dag, og at vi har fått ha denne
høytidsstuden her i stua. Det er ingen
sak når kirken kan komme til oss. Du
kom faktisk som et bønnesvar til oss,
smiler hun.
KYRKJELIV I NORD-AURDAL