«Hvordan kan barn og unge bringes inn i alle de gledene lesing gir ...

favn 

Kristent Pedagogisk Forum • 2/2011 Årgang 31 

verdier | tro | danning | oppvekst 

4 tema: leselyst 

– Hvordan bringe barn og unge 

inn i lesingens gleder. 

«Hvordan kan barn og unge bringes inn i alle de gledene lesing gir?» 

12 

13 

bokvurderinger 

ny daglig leder i kpf 

16 på løvebakken med 

kristin halvorsen

innhold 

3 leder 

4 ny start 

– for skriftspråklig utvikling 

10 kreativ dialog 

– om gutter og lesing 

12 bokvurderinger 

KPF vurderer barne- og ungdomsbøker 

14 pedagogisk sommer 2011 

En rundreise i Jordan 

15 kpf-nytt 

Møt KPFs nye daglige leder, Dan Kristoffersen 

16 treffpunkt 

Skolegudstjenester til jul 

18 til ettertanke 

Si unnskyld 

19 på løvebakken 

Med leseglede på timeplanen 

Kristent Pedagogisk Forum (KPF) er en over 100 

år gammel medlemsorganisasjon. Medlemmene 

består hovedsakelig av pedagoger fra førskoletil 

høgskolenivå, men medlemskap er åpent for 

alle. Kristent Pedagogisk Forums formål er ut 

fra et kristent grunnsyn og et pedagogisk ståsted, å vekke og 

stimulere til ansvar for barn og unges oppvekst, utdanning 

og dannelse. Det som samler oss, er et ønske om å ta vare 

på og styrke det kristne og humanistiske verdigrunnlaget i 

barnehage og skole. Vi er opptatt av at barn og unge skal få 

en god oppvekst i sine lokalmiljø. 

KPF ønsker å være en tydelig aktør i det offentlige 

rom, i dialog med bl.a. politikere i Storting og departement. 

Vi arrangerer kurs og konferanser og ønsker å gi faglig 

fordypning og inspirasjon til våre medlemmer. 

KPF har tre ansatte i organisasjonen. 

Medlemskontingenten 

kr 450,- for enkeltmedlemmer 

kr 700,- for familiemedlemskap 

kr 250,- for pensjonister 

kr 450,- for familiemedlemskap, pensjonister 

kr 100,- for studenter 

Kristent Pedagogisk Forum 

Besøks- og postadresse: Colletts gate 43, 0456 Oslo. 

Telefon: 95 45 64 22, Internettadresse: www.kpf.no 

Bankgiro: 5081.05.78669 Takk for din gave! 

2 

18 

14 

17 

favn kommer ut to ganger i året og sendes til alle 

medlemmer og støttemedlemmer i KPF og abonnenter av 

bladet. Usignerte artikler kan gjengis dersom kilde er oppgitt. 

Synspunkt i innleggene står for forfatterens egen regning. 

Redaktør: Leiv Steinar Hovtun. 

Redaksjonsgruppe: Anna Berit Føyen og Dan Kristoffersen. 

Redaksjonens adresse: FAVN, c/o Kristent Pedagogisk Forum, 

Colletts gate 43, 0456 Oslo, e-post: post@kpf.no 

Annonsepriser: 1/1 side kr 5000, ½ side kr 2500, 

¼ side kr 1250 Abonnement: kr. 100 pr. år. ISSN 1891-4071 

Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS 

Forside og lay-out: Toppetasjen. Forsidefoto: Camilla Orten 

Det begynte med Hardy-guttene. 

Vi gutter slukte bøkene. Og vi diskuterte 

innholdet. Av de første bøkene 

likte vi best nummer 2: På nye 

eventyr. Den var utrolig spennende. 

Fremdeles har jeg et par meter 

med Hardy-bøker i hyllene. 

Lesereisen gikk videre til Den ensomme 

rytter. Her var det westerneventyr 

med passelig god realisme. 

Og så var tida moden for mer krevende 

litteratur. Innimellom ble det 

litt Donald på tysk og pop-aviser 

på engelsk. For tiden er det kanskje 

biografier som gir meg størst leseglede. 

Ikke all lesing har vært lystbetont. 

Tung faglitteratur på andre språk 

enn norsk har vært en stor utfordring. 

Men like fullt for en stor del 

givende og til lærdom. 

Nå for tiden er ikke gutter så glade 

i å lese bøker, kan forskere fortelle 

oss. Gutter leser mindre enn jenter 

og dårligere enn jenter. Og når de 

leser, er det ofte tegneserier eller 

aviser på nett. 

Dessuten blir det slått fast at norske 

15-åringer i liten grad forbinder bøker 

og boklesing med fritid og glede. 

Bare om lag hver tredje ungdom liker 

å få bøker i gave. Dette går fram 

av svar på noen av spørsmålene i 

PISA-undersøkelsen (PISA 2009). 

«Det begynte med Hardy-guttene. Vi gutter slukte bøkene. 

Og vi diskuterte innholdet.» 

Leseglede med lyst og ulyst 

Det viser seg også at elever som leser 

godt, leser mer og blir en enda bedre 

leser. Mens elever som strever med 

lesing, velger bort lesing på fritiden 

og viser ingen framgang. 

Hvordan kan vi gjenvinne 

interessen for lesing Hos 

barn og unge? 

Skolen har gjort noen viktige grep 

som har ført til at norske tiendeklassinger 

igjen ligger på OECD-gjennomsnittet 

i lesing. 

Vi i KPF vil også putte inn noen små 

bidrag. Vi har startet med vurdering 

av bøker og ønsker med dette å 

veilede lærere og foreldre om det vi 

mener er god barne- og ungdomslitteratur. 

I dette nummeret av favn 

gir vi noen smakebiter på dette. På 

nettsiden vår www.kpf.no har vi 

vurdert flere bøker. 

Hva som er god litteratur, er selvsagt 

en variabel størrelse. Vi for vår del 

synes det er en uting med unødvendig 

banning i bøkene. Noen forfattere 

er altfor slepphendte med kraftuttrykkene. 

Noen tyr også til unødvendig 

intime sex-skildringer. I tillegg er 

jeg for min del skeptisk til den sjangeren 

som beskriver overnaturlige 

ting på en jordnær, men nærmest 

religiøs måte. 

Er vi på denne måten en hemsko i 

3 

forhold til å skape leseglede? Vi mener 

det må være fullt mulig å skape 

lyst til å lese bøker samtidig som vi 

anbefaler å styre unna enkelte utgaver. 

Lesestimulering må gå hånd i 

hånd med leseoppdragelse. Vi trenger 

både leselyst og lesedanning. 

Derfor lærere, pedagoger og foreldre: 

Vær lesende modeller for barn 

og unge. Les høyt for dem, også 

når de er kommet i ungdomsalder. 

Snakk om innholdet, gå inn i tekstene, 

ta noen dypdykk for å øke 

leseopplevelsen og for å få til refleksjon 

og bearbeiding av stoffet. Skap 

en positiv litteraturkultur. 

Kilder • Lesing er, Bok i bruk 5.-7., Bok 

i bruk 8.-10., Perlejakten og Gutter og 

lesing (Lesenteret) • Norsknytt nr. 4 – 

2010 • Bedre skole nr. 3 – 2010 • Artikler i 

Stavanger Aftenblad 25. jan., 27. jan. og 

28. jan. 2011 

Leiv Steinar Hovtun, 

leder av landsstyret i KPF 

leder

illustrasjonsfoto: camilla orten 

Leselyst 

• Hvordan kan barn og unge 

ledes inn i lesingens gleder? 

• Hvilke prinsipper for organisering 

og innhold i undervisningen 

er det viktig å styre etter 

som lærer og pedagog? 

• Hvordan er det med gutter 

og lesing? 

I dette nummeret av favn er vi 

opptatt av lesing og leselyst.

Leselyst 

utdrag 

fra ny start – for 

skriftspråklig ut- 

vikling, lesesenteret, 

universitetet i 

stavanger 

Ny start 

– for skriftspråklig utvikling 

– Men så forsatte frøken å la han 

lese, utover, – forbi leksen, og inn i en 

skog av nye og fryktelige ord, ord som 

ingen hadde lest for han på forhånd, 

ord som ble som tornebusker som 

han ble sittende fast i, som holdt han 

i jakken og buksene og klorte han opp 

på ben og hender. (Fra Jonas av Jens 

Bjørneboe) 

Noen barn tar seg inn i skriftspråket 

lett og greit, tilsynelatende helt uten 

veiledning og formell undervisning. 

Andre må streve, og for noen oppleves 

møtet med skriftspråket slik 

Bjørneboe beskriver: Ordene blir 

som tornebusker, skarpe og vonde. 

Det er naturligvis svært viktig å 

forebygge og forhindre slike opplevelser. 

Skriftspråket skal gi glede, 

opplevelse og kunnskap, ikke sår og 

smerte. Årsakene til at noen barn 

strever i møtet med skolens utfordringer 

er mange og ulike, og det 

er ikke rom for å drøfte dem her. 

Men uansett antagelser om årsaker 

blir den pedagogiske utfordringen 

å hjelpe alle elever inn i oppadgående 

utviklingsspiraler, skape nysgjerrighet 

og inspirere til lesing og 

skriving. 

Spørsmålet om når og hvem det 

kan være aktuelt å tilby et intensivt 

øvingsopplegg, er egentlig 

avhengig av når en antar at skriftspråklig 

utvikling starter. Nå er det 

«Vi må finne tekster som kan vekke hvert enkelt 

barns interesser» 

illustrasjonsfoto: camilla orten 

tekst: liv engen og 

anne berit andreassen 

6 

imidlertid relativt vanlig å si at den 

skriftspråklige utviklingen starter 

lenge før barnet begynner på skolen. 

Mange 6-åringer er ganske så 

fortrolige med skriftspråket. De har 

lest og blitt lest for i mange år. De 

har lekt seg med bokstaver. De har 

skrevet utallige fortellinger, brev og 

beskjeder. Slik har de lært mye om 

skriftspråket og dets bruksområder. 

Barn som kommer til skolen med 

få skriftspråklige erfaringer, og som 

kanskje synes å være litt umotivert 

for lese- og skrive-aktiviteter, kan 

derfor ha utbytte av et tilrettelagt 

opplæringstilbud etter relativt kort 

tids skolegang. Det handler om å 

ta barna på fanget, lese for dem, la 

dem få leke seg med skriving, med 

språklyder, bokstaver og ord. Dette 

for å utvikle nysgjerrighet og gi dem 

større interesse for skriftspråkets 

forunderlige og mangfoldige verden. 

Elever som av ulike grunner ikke 

synes å dra nytte av den ordinære 

lese- og skriveopplæringen etter ett 

eller flere års skolegang, kan naturligvis 

også ha behov for en ny start. 

Både på de første og på høyere årstrinn, 

vil mange elever dra nytte av 

intensive og strukturerte opplegg 

beregnet på å gi dem et mer fortrolig 

forhold til lesing og skriving. Opplegget 

skal vise dem at skriftspråket 

er funksjonelt og gir opplevelser og 

mange gleder. Uansett når tiltakene 

settes i verk, vil de prinsippene som 

vektlegges her i denne artikkelen, 

være aktuelle. Det konkrete innhol- 

det i undervisningsøktene må imidlertid 

variere, avhengig av elevenes 

alder, erfaringer og ferdighetsnivå. 

Alle barn har rett til undervisning 

tilpasset deres egne ferdigheter og 

utviklingstakt. Det gjelder for dem 

som kommer til skolen med mye 

skriftspråklig erfaring og trygge 

ferdigheter, så vel som for dem som 

etter hvert utvikler et mer «tornete» 

forhold til skriftspråket. Vi ser tendenser 

til at norske lærere gjerne 

tenker «vi venter og ser, det kommer 

nok», når de møter elever som av 

ulike grunner og på ulike tidspunkt 

strever med skriftspråklig læring 1 . 

Det er ikke spesielt lurt. Vi kan ikke 

vente, vi må handle. Frøken Bø (jf 

Bjørneboe) har rett: Barna må ikke 

få fred. Helt fra første skoledag må 

vi observere elevgruppen. Vi må 

spesielt merke oss dem som synes å 

være lite interessert i skriftspråket, 

og våre forsøk på å gjøre dem kjent 

med dette. Vi må raskt iverksette tiltak 

og prøve å få barna inn på/tilbake 

til rett spor. Det vil være ressursbesparende 

på mange plan, slik det 

også framheves i Stortingsmelding 

16: – Tiltak er mer virkningsfulle og 

mindre ressurskrevende jo tidligere 

de settes i gang. 

De prinsipper for organisering og 

innhold i individuelle og intensive 

opplegg som videre omtales, er 

sterkt inspirert av programmer som 

blant annet Reading Recovery 2 og 

Early Step 3 . De bygger også på generell 

innsikt om faktorer av betydning 

for skriftspråklig utvikling og 

læring 4 . Det understreker spesielt 

at øvingsopplegg ikke må framstå 

som fragmentariske, men at ulike 

områder/delferdigheter må settes 

sammen til en velkomponert og velorganisert 

helhet. 

1 Solheim og Tønnessen 2003 

2 Se f. eks. Clay 1993 a; Håkonsson 2002; 

Østergaard og Kjær 2003 

3 Santa 1988 

4 Slik de eksempelvis blir utrykt av Pressley 

1998, Snow, Burns og Griffin 1998; se 

også Kulbrandstad 2003, samt rapport fra 

NZ, Ministry of Education 2003. 

lesing av både kjent og 

ukjent tekst 

Sentrale aktiviteter i slike treningsopplegg 

vil gjerne være: 

• Motiverende skriveoppgaver 

• Lek og oppgaver beregnet på å lede 

elevene til innsikt i ulike delferdigheter 

og faser i leseprosessen 

• Samtaler for å utvikle hensiktsmessige 

strategier for tenking og læring 

• Støtte og veiledning som kan gi 

elevene mot til å være aktive 

Undervisningen må ta utgangspunkt 

i elevenes egne læringsbehov, samtidig 

som vi som pedagoger må ta 

ansvaret for å vise dem hva de faktisk 

trenger å lære. Det betyr at vi må 

finne balansen mellom elevstyring 

og lærerstyring. Vi må skape et læringsmiljø 

der det finnes mange og 

ulike bøker og et bredt spekter av 

skriveredskap; alt fra magnetbokstaver 

til pc. Undervisningsoppleggene 

må dessuten planlegges ut fra didaktiske 

prinsipper, som for eksempel at 

det enkle skal komme før det (antatt) 

mer kompliserte, og at elementer 

som kan forveksles skal holdes fra 

hverandre i en læringsperiode. 

Frøken Bø gjorde mange feil i møtet 

med Jonas. Likevel gir Bjørneboe 

(1966) oss glimt av en vennlig 

og velvillig sjel: – Hun var oppriktig 

glad i han, så langt som dette var 

mulig innenfor rammen av hverdagens 

plikter. Det var ingen tvil om 

at han kunne lære å lese, hvis bare 

man tok litt hårdt på han. Ikke lot 

han være i fred. 

Frøken Bø var glad i Jonas, og hun 

hadde tro på han (selv om han kanskje 

ikke forsto det). Elever som 

strever – uansett alder – trenger at 

noen bryr seg om dem, ser strevet 

deres, er oppmerksomme og gir positiv 

feedback. 

Dette er viktig, men ikke tilstrekkelig. 

For å utvikle de delferdighetene 

som synes å være av betydning for 

skriftspråklig utvikling, må barna 

selv våge å være aktive. De må se 

og forstå at det er samsvar mellom 

deres egne aktiviteter og deres læ- 

7 

ringsutbytte, og de trenger hjelp til å 

se sin egen utvikling 5 . Vi må skape 

nysgjerrighet der dette mangler, og 

tilrettelegge situasjoner som gjør 

det vanskelig å velge vekk skriftspråklige 

aktiviteter. Vi må finne 

tekster som kan vekke hvert enkelt 

barns interesser. Er de ikke interessert 

i tekster om Ali, Ola, Siri, Ina og 

andre skapninger som møter dem 

i tekster for begynnerlesere, må vi 

finne andre tekster. Kanskje vil ei 

bok om traktorer eller om kattunger 

lettere fange interessen deres? Vi må 

gi ros og la dem møte krav, og vi må 

minne dem på at de faktisk er i utvikling: 

– Vet du hva, nå ser jeg at du 

kan ... , det strevde du med for noen 

uker siden. 

Vi vet at tilpasset opplæring handler 

om mer enn opplegg til elever 

som Jonas og hans like. Vi vil her 

konsentrere oss om ideer og tanker 

rundt tilbud til elever som av ulike 

årsaker – og på ulike tidspunkt - 

synes å ha problemer med å tilegne 

seg skriftspråklige ferdigheter. Vi vil 

beskrive rammer for - og ideer til 

– individuelle øvingsprogram. De 

praktiske ideene kan brukes i individuelle 

opplegg, men også i grupper. 

Den didaktiske utfordringen ligger i 

å utnytte kunnskap om skriftspråklig 

utvikling og læring til å fastsette 

tilpassede læringsmål, velge aktiviteter 

og materiell, organisere undervisningen 

og evaluere både opplegget 

og elevenes utvikling. 

Elevene må oppleve undervisningssituasjonene 

som trygge og 

forutsigbare. Mange, spesielt på de 

laveste trinnene, synes å profitere 

på faste rutiner. Likevel må det være 

rom for fleksibilitet. For å skape og 

vedlikeholde interessen bør lese- og 

skriveoppgavene være så naturlige 

og funksjonelle som det er mulig å 

få til innenfor rammen av en skolesituasjon. 

Øvingsord og tekster kan 

med fordel hentes fra temaområder 

som er aktuelle for undervisning 

i stor gruppe. Dette forutsetter at 

det faglige innholdet planlegges og 

gjennomføres i tett samarbeid mel- 

5 Se for eksempel Andreassen, Knivsberg 

og Niemi 2006

Leselyst 

lom kontaktlærer og spesiallærer 6 . 

sentrale prinsipper for 

skriftspråklig utvikling 

og læring 

Det er bred enighet om at tidlig 

hjelp er god hjelp. Det er imidlertid 

flere oppfatninger om hva som bør 

stå sentralt i støttetiltak for Jonas og 

hans like; skal vi vektlegge meningssøk 

og meningsskaping eller øve på 

skriftspråklige detaljer? Kanskje er 

det best å si som Ole Brumm; takk 

til alt vi har glede av og som synes å 

virke? Vi tror at alle elever, men kanskje 

spesielt de som av ulike grunner 

ikke kommer tidlig og godt i gang 

med sin skriftspråklige utvikling, 

trenger tiltak der ulike delferdigheter 

settes sammen til en helhetlig 

sammenheng 7 . Virker det som om 

undervisning i vanlige grupper ikke 

synes å lede til positiv utvikling, bør 

vi vurdere å tilrettelegge individuelle 

tiltak skreddersydd til hvert 

enkelt barns interesser, oppmerksomhets- 

og ferdighetsnivå. Det er 

ikke uvanlig med personlige trenere 

for den som vil komme i bedre fysisk 

form. Det bør være like naturlig 

å tilby en-til-en veiledning for barn 

som vil komme i bedre lese- og skriveform. 

Et fellestrekk for barn som tidlig 

lærer å lese og skrive, er at noe i 

miljøet rundt dem synes å være 

spesielt utviklingsdrivende 8 . Barna 

er omgitt av bøker, skriveredskap 

og gode rollemodeller. De møter 

voksne nærpersoner som viser at 

skriftspråket er både til hygge og 

nytte, som kan svare på spørsmål 

som: Hva trenger jeg for å skrive 

...? Hva står det der? I opplegg spesielt 

utviklet for elever som trenger 

litt drahjelp for å komme videre i 

sin skriftspråklige utvikling, må vi 

forsøke å gjenskape slike miljøbetingelser. 

Da er det blant annet viktig 

at vi: 

6 Iversen og Tunmer 1993; Wasik og Slavin 

1993 

7 For begrunnelse se eksempelvis Pressley 

1998; Frost 2003 

8 Se for eksempel Pressley og Woloshyn 

1995 

• Skaper et stort trykk på lesing og 

skriving 

• Gir elevene motiverende og engasjerende 

lese- og skriveoppgaver 

• Fungerer som gode rollemodeller 

• Gir elevene anledning til å lese og 

skrive hver eneste dag 

• Oppmuntrer til å stille spørsmål 

• Gir elevene tilgang til mange og 

ulike bøker med varierte tema og 

vanskegrad 

• Legger til rette for samtaler og gir 

elevene anledning til å fortelle 

Det er umulig å gi konkrete oppskrifter 

på innhold og organisering 

av individuelle støtte- tiltak. Elever 

er forskjellige, og vil ha bruk for 

ulike utfordringer. Prinsipper for 

didaktisk relasjonstenking må være 

styrende 9 . Som lærere, trenere og 

veiledere må vi ha kunnskaper både 

om det vi vil formidle, om hvordan 

vi skal veilede og om de elevene vi 

skal støtte i viktige læreprosesser. 

Vi må formulere klare læringsmål, 

legge til rette for aktivitet, ha planer 

for når tiltakene skal evalueres og 

hvordan. Vi må ha tilgang til hensiktsmessig 

materiell og utstyr. Vi 

må ha rom og vi må ha tid. 

Tid vil alltid være et knapphetsgode. 

Derfor må undervisningsøktene 

være effektive og godt planlagte. 

Skal vi holde på barnas oppmerksomhet, 

må intensiteten i oppleggene 

være stor og oppgavetypene 

varierte. Elevene må ikke få anledning 

til å melde seg ut. Oppgavene 

og rammen rundt dem må – i størst 

mulig grad – være lystbetonte, naturlige 

og funksjonelle. Et individuelt 

tilpasset treningsopplegg bør ha 

en viss varighet, 3 – 4 måneder er 

relativt vanlig 10 . 

Individuelle undervisningsopplegg 

må naturligvis planlegges, 

gjennomføres, evalueres og justeres 

i et tett og godt samarbeid med barnets 

foreldre. De må få konkret veiledning 

om hvordan det arbeides i 

undervisningsøktene. Det kan også 

være lurt å invitere dem til å observere 

en eller flere øvingsøkter. Når 

de får vite hva vi gjør og hvorfor, 

9 Bjørndal og Lieberg 1981 

10 Se f. eks. Santa 1998 

kan de lettere støtte barna sine. 

Innholdet i treningsprogrammet må 

videre planlegges i nært samarbeid 

mellom spesiallærer og kontaktlærer. 

Det blir som i idretten: Er det 

en som trenger personlig trener, må 

denne vite hva resten av laget driver 

på med. Den som har ansvar for individuelle 

treningsprogram, trenger 

informasjon om hva resten av gruppen 

er opptatt av og hva som vektlegges 

i andre undervisningstimer. 

Kontaktlæreren må vite hva elevene 

har lest, skrevet om og øvd på 

i treningsøktene. Slik kan hun støtte 

og veilede dem i periodene fram til 

neste treningsøkt, og gi oppgaver 

som synliggjør at nytt lærestoff lar 

seg overføre til nye situasjoner. 

individuelle opplegg? 

Her i landet har vi en sterk tradisjon 

som tilsier at eventuell ekstrahjelp 

for enkeltelever - spesielt for elever 

på de laveste trinnene - gis ved at 

trinnet tilføres ekstraressurser og/ 

eller at undervisningen organiseres 

i mindre grupper. Det kan fungere 

godt hvis elevene har noenlunde 

sammenfallende problemer og 

gjensidig vilje til å støtte hverandre. 

Men noen av dem som strever med 

skriftspråket, kan (av ulike grunner) 

ha problemer med å konsentrere 

seg. Enkelte elever har problemer 

med å utnytte det sosiale samspillet 

i en gruppe. Noen blir urolige. Andre 

melder seg ut av situasjoner som 

stiller krav til/utfordrer skriftspråklige 

ferdigheter. Elever som synes å 

velge lite målrettede (ofte forstyrrende) 

aktiviteter og passivitet heller 

enn utviklingsstøttende utfordringer, 

er kanskje dem som kan ha 

størst nytte av personlige trenere og 

individuelle opplegg. 

Mange vil si at det har vi ikke tid til, 

at ressursene til tilpasset opplæring 

er så knappe at vi likevel må danne 

grupper. Spørsmålet vi da må stille, 

er om gruppeundervisning alltid er 

den mest effektive ressursbruken? 

Egne erfaringer, observasjoner og 

samtaler med lærere indikerer at det 

kan være vanskelig å utnytte tiden 

effektivt i spesialpedagogiske grup- 

peopplegg, spesielt med de yngste 

elevene. Verdifulle ressurser går ofte 

med til å ordne opp i konfliktsituasjoner, 

dempe uro, vente på at alle 

finner det de har bruk for etc. Selv 

i små grupper kan det bli lite tid til 

å følge opp hver enkelt elev. Kanskje 

er det like god ressursutnyttelse å tilrettelegge 

opplegg der enkelte elever 

får være alene med «treneren» sin. 

I en-til-en situasjoner blir det vanskeligere 

for elevene å melde seg 

ut og lettere for læreren å tilpasse 

språk, instruksjoner, tekster og 

oppgaver til elevenes språklige ferdigheter. 

Vi kan gripe inn, støtte, 

veilede og oppmuntre akkurat i det 

øyeblikket problemene oppstår, og 

slik «dra» dem videre. Vi kan hjelpe 

dem til å løse konkrete utfordringer 

underveis, minne dem om hva 

de har gjort og hva de har lært. Vi 

kan gi ros for god problemløsning, 

og fortelle at de nå gjør akkurat det 

samme som gode lesere: De er aktive, 

de løser problemene og de lærer. 

Noen (ofte foreldre) er redd det kan 

oppleves som vanskelig og stigmatiserende 

å forlate gruppen, og at barna 

kan gå glipp av viktige fellesopplevelser. 

Men med god planlegging 

• Bygge opp forventning til innholdet: 

bør det være lett å sørge for at de 

aktuelle barna får delta i fellesopplevelser 

som høytlesing, innføring i 

nye temaer, turer etc, selv om de får 

et individuelt undervisningsopplegg 

i korte perioder. 

I dagens skole er det ganske vanlig 

at elevene holder på med forskjellige 

ting på samme tid. At en elev forlater 

rommet eller går til en skjermet 

krok i klasserommet for en kort periode, 

trenger slett ikke være problematisk. 

Spesielt ikke hvis det også 

arbeides aktivt for å skape læringsmiljøer 

der det er stor takhøyde for 

ulikheter, der alle blir godtatt slik 

de er, og der det faktisk er litt flott 

at noen deltar i spesielle opplegg for 

å øve seg på spesielle ting. Dessuten 

må det jo både være et mål og 

en utfordring å gjøre treningsopplegget 

så spennende, interessant og 

tiltalende at elevene velger å komme 

til oss. 

observasjoner og 

kartleggingsrutiner 

Helt fra første skoledag må vi observere 

elevene. Slik danner vi oss 

et bilde av deres skriftspråklige erfaringer 

og kunnskap. Vi kan merke 

oss dem som trives med rolige 

Hva handler teksten om? Har du vært med på noe lignende? 

Hva tenker du om ...? Tenk hva som kan skje 

hvis ... 

• Konkrete støttestrategier ved lesing av enkeltord: 

Hva kan du gjøre for å finne ut av det ordet? Hvilken 

bokstav begynner det på? Se på bildet/tegningen, kanskje 

det hjelper deg til å finne ut av ordet? Kommer du på 

et annet ord som ligner på dette ordet? Sjekk om ordet 

passer i teksten. 

8 9 

inne- aktiviteter og som frivillig og 

med stor frimodighet går til lese- 

og skrivestasjonene, men også dem 

som helst vil ut og klatre i trærne. 

Vi må legge merke til om barna er 

vant til å håndtere bøker, og om de 

er klar over sammenhengen mellom 

talespråk og skriftspråk. Videre må 

vi merke oss hvilke bokstaver de er 

kjent med og om de er fortrolige 

med noen høyfrekvente småord. Vi 

må lytte til måten de leser på og studere 

skriveproduktene deres. 

Når vi skal finne elever som kan 

være aktuelle for spesielle treningsprogram, 

kan det imidlertid være 

nødvendig å gå mer systematisk til 

verks. Da vil det også være hensiktsmessig 

å støtte egne observasjoner 

på materiell som gir mer omfattende 

informasjon om hva elever 

på ulike trinn vanligvis mestrer på 

ulike områder 11 . Når vi skal vurdere 

elevenes ferdigheter, er det selvfølgelig 

også et mål å avdekke sterke 

sider og interesser. Alle tiltak som 

iverksettes, må bygge på disse sidene 

og interessene. 

11 Engen 2005 

forslag til støttespørsmål i undervisningen AB C... 

• Bevissthet om eget arbeid/egen læring: 

Akkurat det ordet leste du veldig fint, du gjorde ... Hva 

har du lært nå? Hva kan du gjøre når du møter et slik 

ord en annen gang? Nå gjorde du .... – akkurat det gjør 

gode lesere! 

Ikke gi deg, du finner ut av det hvis du ... (Boks slutt) 

Disse og mange andre nyttige tips finner dere i heftet: 

Ny start for skriftspråklig utvikling, utgitt av Lesesenteret, 

Universitetet i Stavanger)

Leselyst 

utdrag 

fra gutter og 

Kreativ dialog om gutter og lesing 

I 2006 inviterte Lesesenteret 36 femtenårige gutter til å delta i en landsomfattende kafédialog. 

Guttene representerte femtenårige gutter i Norge. Utvalget var tilfeldig. Temaet var: Hva 

gir gutter lyst til å lese? Innspillene guttene ga for fem år siden, er fortsatt nyttig å bli minnet om. Kafédialogen 

ble ledet av prosesslederne, Hege Aasbø og Elin Meling. 

lesing, 

lesesenteret 

Artikkelen er er hentet 

fra heftet, Gutter og 

lesing., utgitt av Lese- 

senteret ved Universitet i 

Stavanger. 

kafédialog 

Metoden er basert på medvirkning. 

Den er preget av demokrati, og den 

forutsetter respekt. Det er et mål at 

alle skal komme fram med sin kreativitet. 

Idéene skal få flyte fritt uten 

begrensninger og senere bli utsatt 

for fellesskapets prioriteringer, slik 

at de beste idéene «vinner». På kort 

tid får metoden fram konkrete innspill 

til de valgte temaene. Under kafédialogen 

samlet guttene seg rundt 

kafébord og ga innspill til ulike 

problemstillinger. Det fantes ingen 

riktige svar og ingen sensur. Hovedpoenget 

var å få fram hva guttene 

selv mente. Deretter ble innspillene 

samlet og brukt til å lage en handlingsplan. 

Guttene forholdt seg til klare regler 

under kafédialogen. De skulle ta utgangspunkt 

i en ideell hverdag uten 

praktiske begrensninger for hva som 

er mulig, de skulle for eksempel ikke 

tenke at: –Det vil rektor aldri gå 

med på. Arenaen skulle preges av 

ideer som myldret, ikke diskusjoner 

rundt rett eller galt, mulig eller ikke 

mulig. Derfor var det ikke lov å kritisere 

andres idéer. 

Idéene som kom fram, var humoristiske, 

visjonære, sprelske, sprøe og motstridende. 

Vi satt igjen med et overordnet 

inntrykk av kreative, ansvarlige 

og fornuftige gutter som forsto sin tid, 

sine medelever og de mulighetene 

som det samfunnet de lever i, gir. 

Hovedtema og undertema ble presentert 

av prosesslederne, slik at 

deltakerne kunne bestemme seg 

for hvor de ville starte. Undertemaene 

var: -å finne lesestoff, -myter om 

gutters lesing, -lesing og fritid, -lesing 

og skolen, -et godt sted å lese og -hva 

med biblioteket? Hvert bordtema 

hadde sine veiledende spørsmål til 

hjelp i arbeidet. 

Deltakerne fordelte seg rundt seks 

bord med gitte temaer. Ved hvert 

bord var det en kafévert. Deltakerne 

skulle i størst mulig grad føre ordet 

og prate i vei. Verten grep bare 

inn når guttene trengte et puff til å 

komme videre. Verten skulle rose, 

oppmuntre og bruke humor. Tanken 

var at dersom guttene følte seg sett 

og trygge, ville de bli mer kreative og 

tørre å komme fram med idéene sine. 

idedugnad på papirduk 

Alle formulerte idéer og forslag til 

tiltak. Disse ble skrevet ned på papirduken 

i stikkordsform. Duken 

ble liggende slik at neste gruppe 

kunne se og bygge videre på innspillene 

fra forrige gruppe. Alle tok 

en penn, var med og skrev, men alt 

som skulle skrives, måtte sies høyt 

først. Det var viktig at alle hørte på 

hverandre. Etter cirka 15–20 minutter 

ved ett bord fikk deltakerne 

beskjed om å sette seg ved et annet 

bord. Dette skulle de gjøre to ganger. 

Hver deltaker var altså innom 

tre bord og tre undertema. 

Da en ny gruppe kom til bordet, 

ønsket verten velkommen og ga en 

kort oppsummering av hva tidligere 

grupper hadde kommet fram til. 

Ved det siste bordet fikk deltakerne 

i oppgave å se på det som var skrevet 

ned på duken, i fugleperspektiv, 

og samle stikkordene i tre til fire 

temaer eller områder. Dette skulle 

ikke være en prioritert liste, men en 

ren sortering ut i fra hva som hørte 

sammen. Oppsummeringen ble 

skrevet på et stort kladdeark. Disse 

arkene ble brukt som plansjer i presentasjonen 

av temaet. Bordverten 

brukte cirka tre minutter på en presentasjon 

av hva som hadde foregått 

på hans bord. 

I pausen ble de viktigste punktene 

plassert rundt en målskive. Hvert 

punkt hadde en gul lapp som var 

nummerert. Hver deltaker kunne 

flytte en lapp to ganger, gjerne samme 

lapp to ganger. De temaene som 

fikk flest poeng, som kom nærmest 

blinken, skulle jobbes videre med. 

Guttene laget så en plan med utgangspunkt 

i vinneridéene. Planen 

skulle gi svar på spørsmålene: Hva 

er viktigst å gå i gang med? Hvem 

kan gå i gang med hva, og hvordan? 

Under temaet å finne lesestoff, bestemte 

deltakerne seg for å ta for seg 

skolens leseordninger. De laget rett 

og slett forslag til en ny leseordning 

for skolen. De viste stor forståelse 

for hvordan lesing kan implemen- 

teres i skolen på en bedre måte, ved 

innføring av lesetimer i skoletiden 

og en større valgfrihet av bøker og 

ulike sjangre. De mente en ny leseordning 

burde prøves ut på utvalgte 

skoler. Guttene orienterte seg mot 

kiosker, mot skolen og mot biblioteket 

for å finne lesestoff. I liten grad 

mot bokhandlere viste det seg. 

Myter oM gutter og 

lesing 

Den rådende oppfatningen (myten) 

av gutter som ikke-lesere, var 

en virkelighet guttene ikke kjente 

seg igjen i. En tankevekkende erfaring. 

Guttene formidlet en irritasjon 

og en sårhet over å være plassert 

i båsen «de som ikke leser». De 

opplever at de ikke får respekt, og at 

noe er feil med dem. Guttene konkluderte 

med at de ville ha en høyt 

profilert reklamekampanje på TV, 

på ungdommens kanaler. Med kjendiser 

og idoler som oppfordrer til 

lesing og som samtidig forteller hva 

de selv leser. Det lå en stille protest 

bak deltakernes arbeid med dette temaet. 

Den tok de med seg også til 

andre temaer. Det viser at lærere, 

forskere, politikere og voksne for 

øvrig skal være varsomme med å 

plassere mennesker i båser. 

Et stikkord hentet fra et annet tema 

var «respekt for andres lesestoff». 

Dette ble omtalt på flere måter: De 

som leser «sær» litteratur, skal få respekt 

for det fra andre ungdommer. 

Også de som for eksempel leser blader, 

skal få respekt for det. Både fra 

de voksne og fra skolen. 

Ved temaet lesing og fritid, kom 

deltakerne med et svært konkret 

og godt forslag: Bøker om fritidsaktiviteter 

og hobbyer bør selges 

sammen med en CD eller DVD. Slik 

kan tekst, bilder og lyd gi ny kunnskap, 

informasjon og ferdigheter. 

Deltakerne viste stor forståelse for 

hvordan slike pakker best kunne utvikles. 

De både foreslo en markedsundersøkelse 

om hva det er behov 

for, og at pakkene skulle utvikles i 

samarbeid med eksperter, for eksempel 

toppidrettsutøvere. Guttene 

var også tydelige på at pris var en 

viktig faktor, ifølge deltakerne burde 

den være «respektabel». Dette med 

pris var også nevnt i forbindelse 

med valg av lesestoff. En grunn til 

at guttene velger blader og magasiner 

heller enn bøker, er at bøker er 

dyre. Generelt var det en oppfatning 

blant deltakerne om at faktabøker, 

herunder lærebøker, ofte var dårlig 

skrevet og burde bli bedre. 

større valgfriHet 

Når det gjelder temaet lesing og 

skolen, ble det uttalt at deltakerne 

var generelt misfornøyde med typen 

lesestoff de fikk presentert på 

skolene og i skolebibliotekene. De 

ønsket mer valgfrihet når det gjelder 

lesestoff. Et av de mest opplagte 

forslagene til lesestoff var aviser, 

som VG og andre aviser. At dette 

ikke fins tilgjengelig for alle elever 

i norske ungdomsskoler, er verdt å 

tenke over. Deltakerne savnet også 

bøker som vi vanligvis plasserer i 

voksensjangeren: Krim, historie, 

spenning og politikk. De ønsket at 

skolene skal tilby lesestoff som tegneserier 

og magasiner. I tillegg ønsket 

de oppdaterte lærere og oppdaterte 

bibliotekarer – begge gruppene 

må ha både tid og kunnskap. Slik 

kan de bidra med å finne lesestoff. 

De mente også at det må settes av tid 

til lesing i skolen: To til tre timer i 

uka. Dette forutsetter at elevene får 

velge bøker selv. De foreslo imidlertid 

at når man bruker så mye tid på 

lesing, bør dette knyttes opp til temaer 

i undervisningen for øvrig. 

Arbeidet med temaet et godt sted 

å lese, var preget av at deltakerne 

ønsker å ha det godt og behagelig 

når de leser. De utviklet rett og slett 

en ekstra god stol til å lese i. Stolen 

ble presentert med mye humor og 

vikarierende argumenter. Men essensen 

var at det tradisjonelle klasserommet 

er lite egnet som lesested. 

De foreslo at leseleksene gjøres 

hjemme og ikke i klasserommet. 

De problematiserte dessuten sine 

egne lesesituasjoner: Det at lesing 

ofte brukes til å fylle dødtid – under 

transport, på do eller når man 

ikke har noe annet å gjøre. Dette 

må imidlertid ikke forveksles med 

10 11 

at leseopplevelsene er dårligere av 

den grunn. 

Hva med biblioteket? Deltakerne 

opplevde at det er ett bibliotek for 

voksne og ett for barn – men ikke 

et bibliotek for dem! Verken bibliotekets 

utforming eller åpningstid 

passer for ungdom. Det er for dårlig 

service, og det er for vanskelig å 

finne fram på biblioteket. Deltakerne 

hadde likevel tro på at biblioteket 

også kan bli et sted for ungdom. 

Man bør da utvikle det til å bli et 

møtested for ungdom og til å bli 

et mediesenter. Dette er konsistent 

med utviklingen i informasjonssamfunnet 

slik vi kjenner det. 

readwars – tHe return of 

Men 

Kafédialogen, som på slutten av 

dagen fikk det betegnende navnet 

«Readwars – the Return of Men», 

ble iscenesatt som et forum der 

guttene fikk presentere sine tanker 

og erfaringer. Her ble guttene møtt 

med respekt, og de var kreative og 

ansvarlige. Det kom fram gode forslag 

og imponerende vurderinger av 

hvordan leseaktiviteter kan legges 

til rette spesielt for gutter. 

Skolefolk bør se alvorlig 

på forslagene «Gi oss 

som en gjeng med 

tilfeldig utvalgte 

femtenåringer 

var i stand til å 

komme med i 

løpet av en dag. 

Med seg tilbake 

hadde guttene en 15-årig gutt, fra Gutter og lesing 

opplevelse. De hadde 

med seg en erfaring 

med en metodikk som tok 

utgangspunkt i deres egen kompetanse, 

og de hadde en handlingsplan 

med konkrete innspill til hvordan 

de selv kunne påvirke vilkårene 

for gutter og lesing. Planer som kan 

gå videre inn i skolens egne planer 

og andre lokale planer. 

Denne forkortede artikkelen er 

gjengitt med tillatelse av Lesesenteret, 

Universitet i Stavanger. 

Hentet fra heftet Gutter og lesing. 

Skrevet av Elin Meling 

mulighet til å gjøre 

egne valg og vis respekt 

for de valgene vi gjør»

Bokvurderinger 

Trenger du hjelp til å vurdere barne- og ungdomsbøker? KPF har vurdert 17 ulike bøker pr. dato, 

både barne- og ungdomslitteratur er vurdert. Vurderingskriteriene er satt av styret i KPF. Vi håper og 

tror at dette vil være en hjelp for lærere, foreldre, besteforeldre med flere. Alle vurderingene finner 

du på nettsiden vår www.kpf.no under ressurser. Fire av vurderingene kan du lese i bladet her. 

Gutten i den stripete pyjamasen 

i en konsentrasjonsleir i Polen. Bruno liker 

Forfatter: 

seg ikke på det nye stedet. Det er kjedelig, og 

John Boyne 

han har ingen venner. Han skjønner ikke at 

Forlag: 

folkene bak gjerdet er fanger. Han vet heller 

Cappelen Damm, 

ikke at den kjekke faren hans er et udyr av 

2009 

en kommandant. Men så en dag begir han 

Alder: 12-16 år 

seg på oppdagelsesferd langs gjerdet. Langt 

Sideantall: GUTTEN 174I 

DEN STRIPETE 

om lenge finner 

PYJAMASEN 

han en gutt i stripete py- 

Forfatter: John Boyne jamas som sitter på andre siden av gjerdet. 

● Sjanger og tema: Historisk Utgitt: 2007 fortelling, (finnes også på De cd) blir veldig gode venner, selv om gjerdet 

Språk: Bokmål 

tysk familieliv under andre ISBN: verdenskrig, 978-82-8157-012-2 jø- skiller dem. Tiden går og Bruno, søsteren og 

deforfølgelse, konsentrasjonsleir Forlag: Cappelen Damm mora skal flytte tilbake til Berlin. Men først 

● Verdier som boka tar Aldersgruppe: opp: Omtenk- 12-16 må han foreta en siste oppdagelsestur. Han 

Sideantall: 174 

somhet, vennskap, barmhjertighet (og motstyk- får låne en stripete pyjamas, kryper under 

ke Sjanger/tema: hersing, plaging), Historisk vennskap, fortelling, mot, tysk forsoning. familieliv under andre gjerdet verdenskrig, og blir med jødeforfølgelse, vennen inn i leiren. 

konsentrasjonsleir 

Kort Verdier oppsummering som boka tar opp: Omtenksomhet, av innholdet: vennskap, barmhjertighet Vurdering: (og Dette dets motstykke er ei veldig god bok. Det 

Hovedpersonen hersing, plaging) er Bruno som er ni år gam- er vart og flott skildret hvordan Bruno oppmel. 

Kort Han oppsummering og familien av innholdet: hans bor Hovedpersonen i Berlin ved er Bruno lever som familielivet er ni år gammel. og omverdenen. Han og Vi får inn- 

krigens familien utbrudd. hans bor i Berlin Der ved har krigens de det utbrudd. godt. Der Men har de blikk det godt. i en Men gutts så blir tenkning faren beordret og virkelighetsopp- 

til å være kommandant i en konsentrasjonsleir i Polen. Bruno liker seg ikke på det nye stedet. 

så blir faren beordret til å være kommandant fatning som er totalt uten kunnskap om hva 

Det er kjedelig, og han har ingen venner. Han skjønner ikke at folkene bak gjerdet er fanger. 

Han vet heller ikke at den kjekke faren hans er et udyr av en kommandant. Men så en dag 

begir han seg på oppdagelsesferd langs gjerdet. Langt om lenge finner han en gutt i stripete 

pyjamas som sitter på andre siden av gjerdet. De blir veldig gode venner, selv om gjerdet 

skiller dem. Tiden går og Bruno, søsteren og mora skal flytte tilbake til Berlin. Men først må 

Halleluja 

han foreta en siste oppdagelsestur. Han får låne en stripete pyjamas, kryper under gjerdet og 

blir med vennen inn i leiren. 

Kort oppsummering av innholdet: 

Forfatter: 

Vurdering: Dette er ei veldig god bok. Det er vart og flott John skildret er hvordan en gutt Bruno som opplever vokser opp i London for 

Bjørn Sortland 

familielivet og omverdenen. Vi får innblikk i en gutts tenkning 250 og år virkelighetsoppfatning siden. Faren spiller som fiolin og kopierer 

er totalt uten kunnskap om hva Forlag: som egentlig skjer rundt ham. Det er i seg selv en ganske 

noter for den store komponisten Händel 

original vri på ei bok fra krigen. IKO-forlaget, Innholdet, ikke 2009minst 

det som står mellom linjene, griper 

veldig sterkt. Likevel: Boka er litt voksen i oppbygning og som framdrift. jobber Den med er noe sitt omstendelig nye verk Messias. Ver- 

fram til Bruno møter den jødiske Aldersgruppe: gutten. Boka ble delt ut til ket 6. og skal 7. klassinger fremføres i hele på landet. et barnehjem. Mora er 

Jeg tror at boka passer bedre 10 for år elever + i ungdomsskolen. 

en god operasanger. Men så blir hun syk og 


Moral-/verdisyn i boka: Dette er ei hyggelig bok med en slutter uhyggelig å undertone. synge. John De positive får etter hvert vite at 

verdiene er tydelige og godt Tillegg: skildret hos Bruno. Disse finnes tilsynelatende også hos resten av 

hun har mistet to barn før de ble født. John 

familien, selv om det er en del CD, krangling HALLELUJA 

musikk med av Händel søsteren. Forfatteren klarer uten å moralisere å 

skape sympati for den jødiske legen som har fått kjøkkentjeneste kommer og den i kontakt jødiske gutten med i to fattige mødre som 

stripete pyjamas. 

ikke har råd til å oppfostre barna sine selv. 

● Sjanger og tema: Forfatter: Historisk Bjørn beret- Sortland 

Vurdert av: Leiv Steinar Hovtun 

Han ser her en mulighet til å få to søsken. 

ning, biografiske trekk, Utgitt: sykdom 2009 og fattig- Samtidig håper han at dette vil føre til at 

dom. 

Språk: Bokmål mora begynner å synge igjen. 

● Verdier som boka tar ISBN: opp: 978-82-711-2823-4 

Samhold, 

empati, sang-/musikkglede, Illustratør: livsvern, ærlighet, Marvin Vurdering: Halleraker 

pågangsmot. Forlag: IKO-forlaget Dette er en veldig flott og gripende beretning 

Aldersgruppe: 10 år + + 


Tillegg: CD med musikk av Händel 

som egentlig skjer rundt ham. Det er i seg selv 

en ganske original vri på ei bok fra krigen. 

Innholdet, ikke minst det som står mellom 

linjene, griper veldig sterkt. Likevel: Boka er 

litt voksen i oppbygning og framdrift. Den er 

noe omstendelig fram til Bruno møter den 

jødiske gutten. Boka ble delt ut til 6. og 7. 

klassinger i hele landet. Jeg tror at boka passer 

bedre for elever i ungdomsskolen. 

Moral- og verdisyn i boka: 

Dette er ei hyggelig bok med en uhyggelig 

undertone. De positive verdiene er tydelige 

og godt skildret hos Bruno. Disse finnes tilsynelatende 

også hos resten av familien, selv 

om det er en del krangling med søsteren. 

Forfatteren klarer uten å moralisere å skape 

sympati for den jødiske legen som har fått 

kjøkkentjeneste og den jødiske gutten i stripete 

pyjamas. 


fra London på 1700-tallet. Boka egner seg 

godt som høytlesing fra 5. klasse og oppover. 

(I noen klasser kan det kanskje bli vel mye 

halleluja mot slutten.) Men les bakerst i boka 

først for bedre å forstå forholdene handlingen 

er en del av. Boka er lettlest. Vanskelige 

musikkuttrykk er forklart bak i boka. Parallelt 

kan en benytte cd'en som har flere musikkstykker 

av Händel. En genistrek. 

Moral- og verdisyn i boka: 

Fortellingen oser av positivt pågangsmot fra 

unggutten John. Hans høflighet, ærlighet og 

oppfinnsomhet burde være et forbilde for 

alle barn. Hans bekymring, omtanke og omsorg 

for den syke mora er også flott skildret. 


Tonje Glimmerdal 

Forfatter: Maria Parr 

Forfatter: Utgitt: 2009 er på sjukehuset med broten lårhals, forstår overfladisk eller glansbildeaktig menneske- 

Maria Parr Språk: Nynorsk Tonje at Gunnvald har ein stor løyndom han syn. Persongalleriet er troverdig, mennes- 

Forlag: ISBN: 978-82-521-7403-8 ikkje har røpt for bestevennen sin. Brått får kene har både gode og mindre gode sider/ 

Det Norske Illustratør: Samlaget, Åshild Tonje Irgens mangt å rydde opp i, for her står det om egenskaper. De fleste vil finne en eller flere 

2009 Forlag: Det Norske lykka Samlaget og felespel! Her er latter, drama, tårer de kan kjenne seg igjen i. Hele boka preges 

Aldersgruppe: Aldersgruppe: 6-12 og musikk. år (Forlagets omtale) 

6-12 år Sideantall: 282 

av en humoristisk tone. Språket er friskt og 

fartsfylt med noen kraftuttrykk (ikke ban- 

Sideantall: 

Vurdering: Bokas hovedperson Tonje, gir ning), uten at dette virker skjemmende, men 

282 

assosiasjoner til Pippi Langstrømpe, med 

sitt motto «fart og sjøltillit». Boka fokuserer 

snarere naturlig i sammenhengen. 

● Sjanger og tema: Oppvekst, vennskap på verdier som vennskap, mot og å kjempe Anbefaling: 

● Verdier som boka tar opp: Vennskap, 

Sjanger/tema: mot, forsoning. Oppvekst, vennskap 

for det en tror på. Tonjes bygd trues bl.a. av 

en nabo og campingplasseier som ikke liker 

Ei perle av ei bok av en ung forfatter. Boka 

anbefales på det varmeste, den er svært godt 

Verdier som boka tar opp: 


Vennskap, mot, forsoning. 

Tonje Glimmerdal er einaste ungen i Glim- 

barn, og som synes penger er viktigere enn 

alt annet. I tillegg har hennes bestevenn, 

gamle Gunnvald en hemmelighet som pla- 

egnet også for høytlesing og voksne vil ha 

like stor glede av den som barna de leser den 

for. Maria Parr vant Brageprisen i 2009 for 

Kort 

merdalen, 

oppsummering 

og den tøffaste 

av 

jentungen 

innholdet: 

dalen har ger ham. Hvem er den fremmede damen boka «Tonje Glimmerdal». 

Tonje sett sidan Glimmerdal dei vaksne er tantene einaste hennar ungen herja i Glimmerdalen, på som kommer og den tøffaste til gården jentungen hans mens dalen han har er sett Andre bøker av forfatteren: Vaffelhjarte 

sidan ski mellom dei vaksne fjella. tantene Tonjes bestevenn hennar herja er gamle på ski mellom på sykehuset, fjella. Tonjes og hva bestevenn vil hun der? er gamle Det kre- Lena og eg i Knert-Mathilde (Det Norske 

Gunnvald, ein bisk felespelar på på over over sytti sytti år, år, og ves dei både to vennene mot og kløkt kjenner av kvarandre Tonje og hennes ut og inn. Samlaget 2005) 

Eller og dei gjer to dei vennene det? Ein kjenner dag då kvarandre Gunnvald ut er og på sjukehuset medhjelpere med for broten at alt skal lårhals, få et forstår positivt Tonje ut- at 

Gunnvald inn. Eller gjer har ein dei det? stor løyndom Ein dag då han Gunnvald ikkje har røpt fall. for Boka bestevennen representerer sin. et Brått positivt, får Tonje men ikke mangt å 

rydde opp i, for her står det om lykka og felespel! Her er latter, drama, tårer og musikk. 

(Forlagets omtale) 

Vurdert av: Inger Bakken 

Maja Mill ‒ helt tilfeldigvis meg 

Vurdering: 

Bokas hovedperson Tonje, gir assosiasjoner til Pippi Langstrømpe, med sitt motto ”fart og 

sjøltillit”. Boka fokuserer på verdier som vennskap, mot og å kjempe for det en tror på. Tonjes 

bygd trues bla. av en nabo og campingplasseier som ikke liker barn, og som synes penger er 

Biblioteket arrangerer en skrivekonkur- er delt opp i 40 små kapitler, og hvert kapit- 

viktigere enn alt annet. Forfatter: I tillegg har hennes bestevenn, gamle Gunnvald en hemmelighet som 

ranse, og Maja er en av deltagerne. Den store tel har sitt eget visdomsord som summeres 

plager ham. Hvem er den Bjørn fremmede Olav damen som kommer til gården hans mens han er på 

sykehuset, og hva vil hun Hammerstad der? Det kreves både 

premien 

mot og 

er 

kløkt 

en 

av 

reise 

Tonje 

til selveste 

og hennes 

London 

medhjelpere 

by. i tittelen. Her er noen eksempler: «Ikke sov 

for at alt skal få et positivt Forlag: utfall. Boka representerer Men det et er positivt, da det ulykksalige men ikke overfladisk skjer: Maja eller får under rektors morgensamlinger – uansett» 

glansbildeaktig menneskesyn. Forlaget Lengt, Persongalleriet 2010 et skrivesperre! troverdig, menneskene Maja har to nære har både venner, gode Kim og eller «Det er greit å lure, men ikke jukse». 

mindre gode sider/egenskaper. Aldersgruppe: De fleste vil finne og Edgard. en eller Edgard flere de har kan lyst kjenne til å seg bli detektiv. igjen i. Hele Selv om boka har en tydelig alvorlige side, er 

boka preges av en humoristisk 8-12 år tone. Språket er Hans friskt store og fartsfylt forbilde med er noen Sherlock kraftuttrykk Holmes. (ikke stemningen i boka humoristisk. Språket er 

banning), uten at dette Sideantall: virker skjemmende, men Sammen snarere forsøker naturlig de i sammenhengen. 

tre vennene å løse flere friskt og fengende. 

144 

spennende mysterier. 

Anbefaling: Ei perle av ei bok av en ung forfatter. Boka anbefales på det varmeste, den er Anbefaling: 

svært ● Sjanger godt egnet og også tema: for høytlesing Vennskap, og skole, voksne Vurdering: vil ha like stor glede av den som barna de 

leser spenning den for. Maria Parr vant Brageprisen i 2009 Boka for er boka spennende ”Tonje og Glimmerdal”. morsom , men også 

En god bok av forfatter Bjørn Olav Hammerstad. 

Maja Mill er den første barneboka 

● Verdier som boka tar opp: Vennskap, alvorlig. Maja lyver glatt for læreren sin og 

Andre 

ærlighet 

bøker 

og tilgivelse. 

av forfatteren: Vaffelhjarte Lena 

fusker 

og eg 

også 

i Knert-Mathilde 

på prøver om nødvendig. Til 

(Det Norske Samlaget 2005) 

slutt blir hun avslørt, men den dagen da 

han har skrevet. Det blir neppe den siste 

om den unge og oppfinnsomme Maja. Boka 

egner seg også veldig godt for opplesning. 


Vurdert av: Inger Bakken 

Maja Mill elsker gode historier. Hun leser 

hun skal fortelle læreren det hele, er han 

syk. Lærer Alf Hubro forblir syk, og Maja er 

Boka anbefales! 

Det er opprettet et eget nettsted som 

til langt på natt, og kommer for sent på engstelig for om han noen gang vil komme heter: www.majamill.no samt en egen face- 

skolen. Der serverer Maja de mest fantas- tilbake til skolen. Hun må få snakket med bookside.tiske 

forklaringene til sin lærer, Alf Hu- ham! Boka sier noe om hvor godt det er å 

bro, og han tror på henne hver gang. få «gjort opp for seg», å snakke sant! Boka Vurdert av: Anna Berit Føyen 

12 13

KPF-nytt 

Kongedømme Jordan 

– KPFs reisemål i sommer 

tekst og foto: anna berit føyen 

Klokken 05.00 den 24. juni, møttes tjue reiseklare 

nordmenn ved Meetingpoint – Gardermoen. Vi ankom 

Amman via Wien, og vår lokale kjentmann, venn og 

guide, Ahmad, tok strålende i mot oss i ankomsthallen 

ved landing. Siden vek han sjelden fra vår side, alltid 

serviceinnstilt og særdeles vennlig. 

Vi tilbrakte de første nettene i hovedstaden Amman. Byen 

ligger oppe på et platå ca 1000 meter over havet og er en 

av verdens eldste byer. Temperaturen er noe lavere her 

enn for eksempel i lavlandet, og derfor ganske behagelig. 

Gjennom hele reisen var vi forresten veldig heldige med 

været. 

Høydepunktene sto i kø 

Fra hovedstaden tok vi utflukter med egen buss og sjåfør. 

Jordanelven var et av mange stoppesteder. Der møtte 

vi blant andre et dåpsfølge fra India. Tre indere ble døpt i 

elven mens sangen «Navnet Jesus» lød på frisk Bergensdialekt 

og andre norske tungemål. 

Andre stoppesteder jeg vil nevne er Nebofjellet med fantastisk 

utsikt mot Israel og Dødehavet. Jerash – en av Dekapolisbyene 

hvor Jesus vandret. Faktisk den best bevarte romerske 

provinsbyen som finnes. Her er det masse gammel 

historie med brolagte gater, søyleganger, amfiteatre, kirker 

og tempelhøyder. 

Vi kunne også se over til Genesaretsjøen og inn i landet 

Syria fra Umm Qasis, Geraneserlandet. Alle disse inntryk- 

14 

kene gjorde at Bibelens fortellingsunivers kom nær på en 

helt spesiell måte. 

petra og ørken 

Det absolutte høydepunktet for meg var Petra og Wadi 

Rum. Omtrent midtveis i rundreisen , den 28. juni, rett etter 

frokost, gikk vi gjennom den kilometer lange kløften 

som munner ut i byen Petra. Rike synsinntrykk møtte oss 

hele veien. Fra fantastiske farger og formasjoner inne i selve 

steinkløften, til den mektige åpenbaringen som selve byen 

er. Petra er hugget ut i ørkenfjellet av nabateerne. De skal ha 

hatt sin storhetstid fra ca 200 f. Kr til 100 e. Kr. 

Siste del av dagen ble tilbrakt i ørkenen og i en beduinercamp. 

Av sterke inntrykk kan nevnes: Solnedgang med 

leirbål og safarikjøring i ørkenen, bryllupsfeiring og fest, 

overnatting i telt og kamelridning inn i soloppgangen. Alt 

dette i et vakkert ørkenlandskap. 

vellykket rundreise 

Bussen fraktet oss fra nord til sør. Fra Amman til Aqaba og 

tilbake til Amman via bading i Dødehavet. Det siste høydepunktet 

jeg vil nevne her er båtturen i Aqababukten. Rødehavet 

bød på herlig vann og korallrev. 

Det eneste som representerte litt usikkerhet under reisen, 

var noen dårlige mager. Bortsett fra døgnet i ørkenen, bodde 

vi på flotte hoteller. Fellesskapet var storveis, og alt var 

timet og tilrettelagt av vår kyndige reiseleder Knut Vegard 

Bergem og norgesvennen Ahmad. 

Ny daglig leder i KPF 

‒ Dan Kristoffersen 

Dan Kristoffersen begynte som daglig leder i KPF i august. Styremedlem 

Cahrine Borgen har intervjuet ham. 

– Hva er det viktigste vi som er medlemmer av KPF trenger å vite 

om deg? 

– Jeg vil at KPFs medlemmer skal vite at jeg er en mann som er 

opptatt av Jesus, fremhevelsen av vår kristne kulturarv og barns rammer 

for dannelse og verdiskapning. Jeg vil at medlemmene skal vite at 

jeg vil prøve å gjøre en god jobb for organisasjonen, og at jeg ser frem 

til utfordringen jeg har fått av KPF. 

– Du har jobbet en stund i SFO, hvilke utfordringer tenker du de som 

jobber i skolen i dag står overfor? 

– Verdier, kultur og mangfold tror jeg er nøkkelord. I dag har skolen 

og lærerne så mye de må ta hensyn til, at de umulig kan tilfredsstille 

alle behov. 

– Nå har du hatt noen uker til å bli litt kjent med KPF. På hvilken 

måte tror du KPF kan være et viktig forum for lærere og andre i tiden 

som kommer? 

– Jeg tror det er viktig at pedagoger som er opptatt av barn, pedagogisk 

utviklingsarbeid og videreføring av vår kristne kulturarv, har 

et sted som de kan henvende seg til for råd, støtte og faglig veiledning. 

Videre er det viktig at også andre mennesker ser og registrerer at det 

finnes en organisasjon som jobber spesielt for disse verdiene. 

–Vi er utrolig takknemlig for å ha deg med på laget, Dan. Avslutningsvis 

lurer vi på om du har et livsmotto/bibelvers du vil dele med oss? 

– Jeg er takknemlig for at jeg er med. Det er ikke lett å velge ut sitater, 

vers og slikt siden det er så mye man kan velge i, men jeg vil gjerne 

dele med dere et utdrag fra en av de nydeligste salmene jeg vet om: 

15 

Min Frelser kjær, ditt skjønne navn jeg nevner. 

Ifra mitt hjertes dyp jeg priser Deg. 

Og alle tvilens mørke skyer revner; 

Din nådesol skal gjennomstråle meg. 

Foto: Victoria Haugen

Til ettertanke 

det sterkeste i verden 

For mange år siden holdt jeg en preken 

for barn. Utgangspunktet for 

preken var et spørsmål: Hva er det 

sterkeste i verden? Barna kom med 

mange forslag, alt fra digre gravemaskiner 

til kjempestore jetfly. Hele 

tiden fant de noe som var sterkere 

enn det som var nevnt. 

Men ingen ting av dette er det 

sterkeste i verden. Det sterkeste i 

verden er ord. Ting vi sier til hverandre. 

Det finnes ord som er så 

sterke og vakre at jeg kan få deg til 

å rødme av glede bare ved å si dem. 

Det finnes også ord som er så stygge 

og onde at jeg kan få deg til å bryte 

sammen i fortvilelse om jeg skulle 

finne på å si dem. 

Få ting betyr så mye i livet som 

det vi kan si til hverandre. Hvilket 

ord eller setning er verdens vakreste 

og sterkeste? Umiddelbart kan vi 

tenke at det må være, – jeg elsker 

deg, men det kommer helt an på 

hvem det er som sier det. 

Jeg tror det er et ord som er enda 

sterkere enn kjærlighet og å elske, 

og det er ordet unnskyld eller å be 

noen om tilgivelse. Vi er flinke til 

Unnskyld 

TILGIVELSE 

tekst: georg børresen, 

sokneprest i ås kirke 

å unnskylde oss selv men ikke like 

flinke til å innrømme feil og å be 

noen om unnskyldning når noe galt 

har skjedd. 

Jeg er bestefar til tvillingene 

Hedda og Henrik. De er store nå, 

men for flere år siden, da de var fem, 

bodde de en helg hjemme hos oss. 

En ettermiddag hadde det hendt 

noe som en eller begge barna hadde 

vært med på. 

Om kvelden var det en streng 

farmor som konfronterte to små 

barn med hva som hadde skjedd. 

Det var Henrik som var den mest 

skyldige. Han sto med bøyd hode i 

døråpningen inn til soverommet og 

visste ikke helt hva han skulle si til 

forklaring. 

si unnskyld 

Hedda visker til ham. «Si unnskyld, 

Henrik». Henrik dytter henne brydd 

bort og ser fortsatt beskjemmet ned. 

Hedda gir seg ikke. «Si unnskyld, 

Henrik, det lønner seg». Da tar Henrik 

motet til seg og går med tunge 

skritt over soveromsgulvet mot farmor 

som sitter på sengekanten. Han 

hikster fram: «Unnskyld, farmor». 

«Jeg tror det er et ord som er enda sterkere enn kjærlighet og å 

elske. Det er ordet unnskyld eller å be noen om tilgivelse» 

16 

Så er han i farmors favn som kan 

fortelle at hun ikke er sint, men bare 

lei seg. Saken er ordnet opp. Det var 

en som var lei seg, en innrømmelse 

ble gitt og en unnskyldning ble sagt. 

Og det var gitt rom for tilgivelse. Etterpå 

var vi alle sammen glade, aller 

mest Henrik. 

Si unnskyld, det lønner seg. Det 

er en klok uttalelse fra et lite barn 

som selv hadde gjort erfaring med 

det. Det er ingen ting som er mer 

menneskelig enn å gjøre feil, både 

i ord, tanke og handling. De feil vi 

sier, tenker og gjør skaper ofte avstand 

mellom oss, ja, uvennskap og 

enda fiendskap. 

Men det finnes en genial løsning 

på alle de feil vi kan gjøre. Løsningen 

heter tilgivelse. Men i forkant av 

tilgivelsen må det være en innrømmelse 

og en unnskyldning for at tilgivelsen 

i det hele tatt skal ha noen 

virkning. Slik må det være både for 

den som ber om tilgivelse og for den 

som gir den. Tilgivelse gjør at det 

som var galt blir borte. Tilgivelse 

skaper fellesskap og glede. 

– Si unnskyld, det lønner seg! 

Med leseglede på timeplanen 

lesing er nøkkel til å lykkes 

Førskoleunger sier gjerne at noe av 

det de gleder seg mest til å lære på 

skolen, er å lese. Heldigvis trenger 

de ikke vente lenge, for leseopplæringen 

begynner allerede i første 

klasse. Å ta vare på denne lysten til 

å lære, og sørge for at alle elever blir 

gode og glade lesere, er et av skolens 

viktigste samfunnsoppdrag. Dette 

er også en av de viktigste oppgavene 

for meg som kunnskapsminister. 

For lesing er en nøkkel til å lykkes 

på skolen, i jobbsammenheng, i 

samfunnsdeltakelse og i mange fritidsaktiviteter. 

Mye kan læres «fra henda og 

opp», det vil si i praktisk arbeid, 

men svært mye eleven skal lære er 

avhengig av gode leseferdigheter. 

Alle vet at for å bli god i en ferdighet 

– som tennis, dans, musikk, tegning 

– må en øve. Det er ofte også en 

fordel å starte tidlig. Vi har lagt vekt 

på å styrke den tidlige leseopplæringen, 

og derfor fikk norskfaget flere 

timer i 2008, og læreplanen i norsk 

fikk flere kompetansemål som styrket 

lesing. Det betyr at norske elever 

kan begynne tidlig og øve mye for å 

bli gode i lesing. 

læreplanen revideres nå 

Norskfaget er et sentralt fag, og læreplanen 

revideres nå. Et tydelig 

fokus er utvikling av elevenes språkferdigheter, 

som lesing. Den nye læreplanen 

skal innføres fra 2013, men 

vi venter ikke med å foreta oss noe. 

Vi har nå fullt trykk på Ny GIV, som 

er rettet mot elever på ungdomstrinnet 

og i videregående som men- 

talt og fysisk står i fare for å melde seg 

ut av skolen. Forsterket opplæring i 

lesing, skriving og regning er sentralt 

i Ny GIV. 

Grunnene til at noen elever strever 

med lesing kan være flere. Det 

kan for eksempel være fordi de har 

spesielle lesevansker eller har et annet 

morsmål enn norsk. Det er viktig 

å oppdage disse elevene, og sette 

inn tiltak så tidlig som mulig. Men 

jobben er ikke gjort når lesekoden 

er knekt. For å bli en god leser må 

leseferdigheten utvikles gjennom 

hele skoleløpet. Allerede i løpet av 

de første fire årene på barneskolen 

møter elevene skriftlige tekster. I alle 

fag stilles det krav til at elevene skal 

nyttiggjøre seg informasjon fra faglige 

tekster. Derfor er lesing en viktig, 

grunnleggende ferdighet. 

Alle studier, forskning og evalueringer 

viser at systematisk og målrettet 

arbeid med lesing på alle nivå 

og i alle fag over tid, er avgjørende for 

å fremme gode leseferdigheter. Mye 

godt arbeid er gjort i norske skoler 

og kommuner og PISA 2009 viser en 

gledelig forbedring i norske elevers 

leseferdigheter. Innsats nytter! 

redusere læringsforskjellene 

MelloM gutter 

og jenter 

Likevel – vi er ikke i mål ennå. I 

alle land som var med i PISA 2009, 

leser jenter bedre enn gutter, men 

forskjellen er større i Norge enn i 

de fleste andre land. Det kan vi ikke 

være fornøyd med. Vi vil redusere 

læringsforskjellene mellom gutter 

og jenter i lesing. Organiseringen 

17 

av opplæringen og bruken av læremidler 

og arbeidsformer må ta 

vare på gutter og jenters læring og 

interesser like godt. Dette tok jeg 

opp i meldingen til Stortinget om 

ungdomstrinnet som ble lagt fram 

denne våren. 

Leselyst og motivasjon er helt 

avgjørende for å bli god til å lese og 

derfor må vi finne fram til litteratur 

som motiverer gutter. Vi har en omfattende 

plan for lesing – «Lesesatsing 

2010 – 2014» med mange ulike 

tiltak, også tiltak for lesestimulering. 

Kanskje kan faktalitteratur om dinosaurer 

og fantasibøker om drager 

vekke lesegleden hos flere gutter? 

Vi leser av ulike grunner. Noen 

ganger av plikt, andre ganger av lyst. 

Lektor Hanna Andresen hadde et 

debattinnlegg i Aftenposten 8. september 

der hun skrev: 

«Kunnskapsløftet forutsetter arbeid 

med lesing som grunnleggende 

ferdighet i alle fag, og samfunnsfag, 

naturfag og RLE er glimrende steder 

å begynne». Overskriften på innlegget 

hennes er «Å lese for livet». Det 

er en overskrift jeg gjerne skriver 

under på. 

foto: knut åserud/sv 

På løvebakken 

spaltist: 

Kristin Halvorsen (SV), 

Kunnskapsminister 

I denne spalten blir 

politikere fra Storting 

og regjering utfordret 

til å drøfte aktuelle 

saker fra Løvebakken 

med oss lesere i favn.

Treffpunkt 

Skolegudstjeneste til jul 

Er du i tvil om din skole kan eller skal arrangere skolegudstjeneste til jul i år? Dette har vært 

et omdiskutert tema. 

«KPF anbefaler på det sterkeste en 

opprettholdelse av skolegudstjen- 

estene!» 

I fjor jul ble det mye oppstyr rundt den planlagte skolegudstjenesten 

i Kråkstad kirke. 

• Foto: Torstein Furnes/Wikimedia commons 

av: dan kristoffersen, leder i kpf 

I fjor jul ble det mye oppstyr ved 

Kråkstad skole i Ski kommune. Skolens 

rektor Marit Rismyhr bestemte 

i samråd med personalet, at den tradisjonelle, 

årlige skolegudstjenesten 

rett før jul skulle avlyses. Dette ble 

gjort uten noen kommunikasjon 

med foreldrene, og disse sammen 

med FAU reagerte sterkt. Under et 

intervju med NRK pekte Rishmyr 

på et skriv fra Utdanningsdirektoratet 

som sier at avslutninger skal 

være samlende, og at menneskerettighetsdomstolen 

i Haag slår fast at 

man ikke skal ha forkynnelse eller 

religionsutøvelse i skolen. 

Det ble forhandlinger mellom 

skolen og FAU. Disse resulterte i at 

det likevel ble gudstjeneste, dog ved 

foreldrenes samarbeid med kirken, 

uten involvering fra skolen. Elever 

ved skolen som ville delta fikk gyldig 

fravær, mens resten hadde vanlig 

undervisning. 

Hva sier Utdanningsdirektoratet 

om skolegudstjenester? 

KPF korresponderte via e-post med 

avdelingsdirektør ved juridisk avdeling 

i Utdanningsdirektoratet, Cathrine 

Børnes. 

KPF: 

– I fjor jul ble det mye oppstyr fordi 

18 

rektor Marit Rismyhr ved Kråkstad 

skole valgte å avlyse den tradisjonelle 

skolegudstjenesten. Hun viste 

til et skriv fra Utdanningsdirektoratet 

som tilsa at felles avslutninger 

burde være samlende, og hun pekte 

på menneskerettighetsdomstolen i 

Haag sin dom om at skolen ikke skal 

forkynne og ikke drive med religionsutøvelse. 

Hun mente at skolen 

ikke har lov til å arrangere gudstjeneste. 

Hva mener Utdanningsdirektoratet 

om dette? 

Børnes: 

– Utdanningsdirektoratet anbefaler 

at eventuelle arrangementer i forbindelse 

med semesteravslutninger 

gjennomføres på en slik måte at de 

er samlende for alle elever på skolen. 

Avslutningsarrangementer og 

andre markeringer i løpet av skoleåret 

som er ment å inkludere alle 

elever, bør derfor legges til skolen, 

slik at alle kan delta. Direktoratet 

vil presisere at skolen kan gjennomføre 

gudstjenester som en del av sin 

generelle kultur- og tradisjonsformidling, 

men anbefaler altså ikke at 

gudstjenester gis karakter av semesteravslutning. 

KPF: 

– Siden det ble så mye oppstyr i fjor, 

vil Utdanningsdirektoratet komme 

med mer spesifikke retningslinjer 

og veiledning i år? 

Børnes: 

– Direktoratet har per nå ikke planer 

om å gi ytterlige råd til skolesektoren 

om gjennomføring av 

gudstjenester i skoletiden eller semesteravslutning. 

Hva vil skje i Kråkstad i år? 

KPF tok en prat med sokneprest i 

Kråkstad menighet, Jan Kay Krystad. 

Han kunne fortelle at det blir 

annerledes i år. 

– Kirken har gjort en avtale 

med skolen om arrangering av 

skolegudstjenester for både barna 

og ungdommene. Skolen sørger 

for formidling av informasjon til 

elevene og lager et alternativt opplegg 

for de som ikke ønsker å delta. 

Elever som vil delta på skolegudstjenesten, 

trenger ikke å be om gyldig 

fravær. Lærere kan også delta 

selv om det er i arbeidstiden - hvis 

de ønsker det. Kirken står for planlegging 

og opplegg, men det blir 

ingen øving i skoletiden. Elever 

som ikke er med i menighetsarbeidet, 

kommer da heller ikke til å 

bidra like mye som før. Elever som 

har øvd inn noe på skolen som kan 

være aktuelle bidrag til gudstjenesten, 

har muligheten til stille opp, i 

tillegg til menighetens egne grupper 

som for eksempel barnekor og 

band. 

– Det meste er som det var før 

fjorårets hendelse, oppsummerer 

Krystad. Den store forskjellen er at 

det ikke er noen forberedelser fra 

skolens side. Han påpeker at kirken 

og skolen har et godt samarbeid når 

det gjelder besøk og kulturformidling. 

Hva sier KPF? 

Det er lov å delta på skolegudstjenester 

i kirke/kapell. Hjemmel: Læreplanenes 

generelle del. 

Vi vil presentere følgende: 

• Det er å foretrekke at skolen og 

kirken samarbeider om gudstjenesten. 

Ingen kan pålegge skolen å 

delta. Det er rektor som bestemmer 

om skolen skal ha samarbeid med 

kirken. 

• Gudstjenesten foregår på kirkens 

premisser, gjerne med deltakelse fra 

elever. 

• Å lære elevene hvordan de skal 

oppføre seg i et hellig bygg, er en del 

av barn og unges generelle dannelse. 

19 

• Å la elevene få oppleve en gudstjeneste 

i kirken, er en del av norsk 

kultur. 

• Skolen kan ikke pålegge kirken å 

ha et bestemt innhold i gudstjenestene. 

• Det er mest naturlig å knytte gudstjenester 

til kristne høytider, som 

jul, påske og ev. pinse. 

• En gudstjeneste er utøvelse av religiøs 

praksis. Det er derfor fritaksrett 

for elever som hører til andre 

religioner og livssyn. 

• De som er fritatt fra gudstjenester 

skal ha et reelt alternativt tilbud. 

• Julegudstjenester bør ikke holdes 

siste skoledagen før jul. Da bør skolene 

ha et samlende tilbud for alle 

elevene. 

• Kirkens representanter (f.eks. prest, 

kateket) bør vise en viss forsiktighet 

i sin formidling og ikke være for direkte 

i sin forkynnelse. 

KPF anbefaler på det sterkeste en 

opprettholdelse av skolegudstjenestene. 

Avdelingsdirektør ved 

juridisk avdeling i Utdanningsdirektoratet, 

Cathrine 

Børnes. 

• Foto: Jannecke Sanne

Les Bibelen som en roman 

I Bibelfortellinger har forfatteren 

gjenfortalt hele Bibelen, med 

vekt på å beholde dens egenart, 

motsetninger og frodighet. 

Her finner du alle de kjente 

bibelfortellingene, men også 

noen du kanskje ikke kjenner til. 

Boka har et lett og levende 

språk og kan leses som en 

sammenhengende fortelling. 

Den er illustrert med 38 

kunstbilder. Mange kjente verk 

fra kunsthistorien, men også 

noen nyere bilder. 

478 sider • kr 298,- 

Kjøp boka i vår 

nettbutikk eller i 

nærmeste bokhandel. 

Avsender: KPF, Colletts gt.43, 0456 Oslo 

verktøykassa.no 

– verktøy for trosopplærere 

Trenger du hjelp til planlegging, evaluering og refleksjon? 

Nytt brukervennlig nettsted med gratis ressurser til trosopplæringen! 

Fra 1. november 2011 vil de første verktøyene være på plass. 

Verktøykassa ferdigstilles i løpet av 2012. 

ny 

nettside! 

Denne boka er et unikt og nyttig 

redskap for alle som bruker Bibelen 

i undervisning eller annet arbeid. 

Boka gir en enestående mulighet til å 

bli introdusert til kjernefortellingene 

av vår kultur. 

– Terje Nordby 

Mytolog, dramatiker, 

forfatter og 

ex-Tramteateret 

bibelfortellinger 

Kristin Gunleiksrud 

Tlf. 22 59 53 00 

E-post ordre@iko.no 

www.iko-forlaget.no

«Hvordan kan barn og unge bringes inn i alle de gledene lesing gir ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?