Vinter 2011 - Mysuseter Vel

Foto: Monica Thuv
Vinter 2011
Påskeskirennet,
side 30

Leder
2
Kåre B. Hansen, leder i Mysusæter Vel
Nytt år og nye muligheter!
Bare Furøsjøvegen hadde skiløype før jul. Dette viser nødvendigheten
av å få grovplanert terrenget i andre løypetraseer slik
at man kan legge løyper tidlig på vinteren selv om det er lite
snø, for å få flere muligheter til å variere turtilbudet også i julehelga. Glitterdalen og
Raphamn-løypa kan være to muligheter for slik grovplanering på barmark. Vi fortsetter
vårt gode samarbeid med løypelaget om slike og andre prosjekter.
Vi har sammen med løypelaget fått på plass to web-kameraer som i løpet av 2010
hadde besøk av over hundre tusen personer. Dette gjør vår hjemmeside mer interessant
å annonsere på for næringslivet i området. Thorleif Tangen og Terje Bekkemellem
har brukt mye tid på å få det til å fungere, og nå kan vi til og med lese av temperaturen
i Gråhaugen når vi måtte ønske det på døgnet.
Å drive en velforening er ikke noe enkeltmannsforetak. Vi er avhengig av et godt
samarbeid med offentlige myndigheter og andre velforeninger i. Det sittende styret
arbeider godt sammen og har allsidig kompetanse, noe som gir oss gode muligheter
til å tenke og jobbe langsiktig. Jeg har hele tiden vært bevisst på at jeg ikke greier
dette alene, og er helt avhengig av å ha et godt fungerende styre med meg.
Det gode samarbeidet som ble innledet med Kvamsfjellet Vel og Nordre Furusjøen
Vel da Vilhelm Bjerknes var leder, er videreført og har vist gode resultater. Noen av oss
deltok aktivt med planlegging, innkjøp og dugnadsarbeid for sykkelsti i Vassmillom
sist vår og sommer. Ekstra gledelig er det at Sel kommune i år har bevilget kr 200 000
til sykkelstiprosjektet. Et nytt prosjekt kalt Trollsykling i Kvamsfjellet og Sødorpfjellet,
har vi store forventninger til i årene som kommer.
Vi har videreført arbeidet med sti Mysusæter rundt, et prosjekt Vilhelm Bjerknes
og Knut Bryn har hatt ansvaret for. Det er sendt søknader om tilskudd, og det planlegges
dugnader sommeren og høsten 2011.
Stedsutviklingsprosjektet for Mysusæter, der Knut Bryn er vår representant, har
etter styrets vurdering gjort en god jobb. Arbeidet, som er styrt og finansiert av Sel
kommune med tilskudd fra SNO og fylket, kom i gang sist sommer og skal fullføres
i løpet av 2011. Vårt mandat fra de to siste generalforsamlingene har vært forskjønnelse
av sentrum, og generalforsamlingen 2010 etterlyste konkrete planer.
Etter møter med grunneier og leder for stedsutviklingsprosjektet har vi nå fått
kostnadsregnet et prosjekt for tilrettelegging av sti langs bekken, rydding av busker
og kratt og en plass med benker og bord til rasting osv. Bekken er en perle som skal
tas vare på og fremheves. Det er en prioritert oppgave å gjøre sentrum til et møtested
hvor alle synes det er hyggelig å oppholde seg.
Sætergrenda Mysusæter var og er spesiell, men kulturlandskapet holder på å gro
igjen. Noe må gjøres for at man i framtiden skal kunne ha en fornemmelse av hva som
er opphavet til setergrenda. Vår oppfordring om å hogge et tre og rydde i busker og

kratt har til nå gitt beskjedne resultater. Sammen med kommunen kommer vi nå til å
søke om midler til rydding av einer og kratt på de sentrale sæterkveene, så sant grunneierne
gir oss tillatelse til det. Vi jobber også sammen med grunneiere om bevaring av
gamle hus/sæteranlegg som vi mener er verdt å ta vare på i kulturlandskapet vårt.
Små tjern som Søla på Tjønnbakken og og Jo-tjern ved Ulvangvegen er grodd
igjen, dette er også deler av Mysusæters kulturlandskap som det har kommet forslag
til styret om å mudre og gjennomrette. Foreløpig er dette et prosjekt til vurdering.
Påskeskirennet har vært årets høydepunkt siden Mysusæter Vel ble stiftet i 1963.
Tove Myhren og Thorleif Tangen hadde hovedansvaret for påskeskirennet i 2010.
Sammen med både gjengangere og nykommere blant velmedlemmene stilte flere fra
styret opp og gjennomførte rennet på en flott måte. Stor takk til dere alle!
Vi har støttet skiheisen ved kjøp av tjenester til påskeskirennet og kommer til å
forhandle med eierne for å fortsette dette samarbeidet. Skiheisen er helt nødvendig
for gjennomføring av alpinrennet, dels også langrennet med tråkket og preparert
område for start og mål. Vi må verne om de tilbud som finnes på Mysusæter og oppfordre
alle til å bruke dem aktivt.
I 2012 er Rondane nasjonalpark 50 år, vi var tidlig ute med å oppnevne Arvid
Blindheim og Knut Bryn som våre representanter til dette jubileet. Et innledende
møte ble avholdt med kommunen i 2010. I 2011 blir det nok flere møter, og mer informasjon
vil følge. Kanskje kommer kongen til Mysusæter i 2012?
Redaktørens hjørne
Gro Stangeland, redaktør Mysusæter Nytt
Dette nummeret av Mysusæter-Nytt har fått en liten ansiktsløftning
– vi trykker alle de 32 sidene i farger! Det har vært en
vanskelig avveining å måtte trykke fine, fargerike bilder på
svart/hvitt-sider. Alt er blitt så mye enklere nå.
Når det er sagt, har jeg lyst til – nok en gang – å etterlyse flere gamle bilder og historier
fra Mysusæter. I svart/hvitt. Knut Bryn har en stor bildesamling som jeg jevnlig
høster fra, men jeg er sikker på at det finnes mye morsomt i gamle fotoalbum og hyttebøker
som kan inspirere til å ta pennen fatt. Dette er populært lesestoff!
Blant medlemmene våre er det mange som har gjort seg sine tanker om utviklingen
på Mysusæter, enten det gjelder løyper, byggeskikk eller fritidsaktiviteter. Denne gangen
har Øivind Breen delt sin begeistring for padlingen i Ula med oss i tekst og bilder.
At kajakkpadleren Mariann Sæther fra Otta hører med i verdenseliten, er ukjent for
mange. Hun er stolt av hjembygda og glad for å kunne bidra til å sette Ula på kartet.
Her kan dere lese om hennes bragder i det våte element, og om hvordan hun og
familien gjør sitt for å vise padleglade turister at Sel har mer å by på enn Sjoa og Ula!
God lesning!
3

Protokoll fra generalforsamlingen 2010
i Mysusæter Vel
Generalforsamlingen 2010 ble holdt på Rondane Spa den 31. juli. Det møtte 43 betalende
medlemmer pluss 22 ledsagere/gjester.
Vellets leder Kåre B. Hansen ønsket velkommen.
1. Konstituering
Møteleder: Kåre B. Hansen
Referent: Torodd Hauger
Til å undertegne protokollen ble valgt: Liv Bjerknes og Svein Bugge-Pettersen
2. Årsberetning
Vellets leder gikk gjennom siste års aktiviteter med utgangspunkt i den beretningen som er
presentert i siste nummer av Mysusæter-Nytt.
Saker som ble spesielt kommentert / diskutert:
Mysusæter-Nytt
Flere benyttet anledningen til å berømme Mysusæter-Nytt og redaktøren Gro Stangeland spesielt.
Spontan applaus fra forsamlingen!
Foreningens nettside
Mange godord fra forsamlingen. Spontan applaus for redaktørene!
Web-kamera
Mange benytter denne nett-tjenesten som drives av løypelaget. Ønske om en litt annen vinkel
på kameraet. Lederen tar dette opp med løypelaget.
Stedsutvikling
Knut Bryn, som har vært Vellets representant i stedutviklingsutvalget, orienterte om planarbeidet
og det arbeidet som nå allerede er igangsatt øst for krysset (informasjonstavler, steinmurer,
sittebenker og parkeringsplasser, samt «oppdelingen» av den store parkeringsplassen).
Kommunen ble berømmet for både bevilgningen til dette formålet – og ikke minst for rask
gjennomføring.
Natur og kulturløype
Vilhelm Bjerknes orienterte om arbeidet (se kart av løypenettet som ble presentert i siste nummer
av Mysusæter-Nytt). Natur og kulturløypa bygger i all hovedsak på eksisterende stier.
Oppstetting av opplysningsskilt vil bli gjennomført neste sommer.
Arbeidet ble meget godt mottatt – og Bjerknes og de andre som har deltatt i dette arbeidet fikk
stor applaus.
Årsberetningen ble enstemmig godkjent
3. Regnskap og budsjett
Regnskap og styrets forslag til budsjett ble gjennomgått av kasserer Thorleif Tangen.
Det ble fra salen anmodet om at budsjettert overskudd heretter blir definert som udisponerte
midler.
4

Det fremkom ingen vesentlige kommentarer, og både regnskapet og budsjett ble vedtatt enstemmig.
4. Fastsetting av kontingent
Styret fremmet forslag om å videreføre årets nivå på kontingenten – dvs. kr 500,-/år. Det fremkom
ingen negative reaksjoner på forslaget – heller ingen alternative forslag. Styrets forslag ble
så enstemmig vedtatt.
5. Saker som medlemmene ønsker å ta opp til diskusjon
Det var ikke meldt inn andre saker eller forslag til møtet.
6. Valg
Valgkomiteens leder presenterte sitt forslag. Det var en endring i forhold til det forslaget som
ble redegjort for i siste nummer av Mysusæter-Nytt. Øivind Breen har i mellomtiden meddelt
valgstyret at han ikke stiller til gjenvalg. Valgstyret fremmet forslag på Terje Bekkemellem som
nytt styremedlem.
Det ble fra salen ikke fremmet forslag på andre kandidater til styret.
Det nye styret ser slik ut:
Leder (1 år):
Kåre B. Hansen, Sel
Nestleder:
Torodd Hauger, Dilling (ikke på valg)
Styremedlemmer:
Thorleif Tangen, Sel (kasserer, 2 år)
Arvid Blindheim, Vestnes (ikke på valg)
Tove Myhren, Sel (ikke på valg)
Terje Bekkemellem, København (2 år)
Valgkomité:
Morten Havn, Kari Erlandsen, Liv Resseth og Nils Ihlen
7. Endring av foreningens vedtekter.
Styrets forslag ble enstemmig vedtatt.
Ramme:
Torodd Hauger
Referent
Varamedlemmer (alle for 1 år):
Knut Bryn, Molde
Gro Stangeland, Oslo
Oddny Teighagen, Sel
Gregor Jøingsli, Lillehammer
Ragnar Andreassen, Sel
Revisor:
Jo Weiglin
Liv Bjerknes Svein Bugge-Pettersen
sign. sign.
Generalforsamlingen 2011 er lagt til lørdag 6. august kl. 17.00
5

Ula – vakker, farlig og utfordrende
6
Av Øivind Breen
Turen langs Ula er en lett tilgjengelig favoritt om sommeren.
Gjennom det vakre terrenget fra bunnen av Ulvangveien, opp
stien langs den elegante sklia og toppen av Ulas svar på Grand
Canyon. Videre i bue rundt Brudesløret som møter deg med
buldrende vannmasser rammet inn av Smiubæljen i nord. Så
vender stien nordøstover langs elva i retning Spranget, og svabergene er minst like
innbydende som et hvilket som helst skjær på Sørlandet. I hvert fall på de varmeste
sommerdagene. At denne avslappende koseturen går langs en elv som har rykte på
seg som vakker, vill og utfordrende, kan virke merkelig. Men det er sant.
Første gang jeg hørte om Ula og elvekajakk, var da jeg ble fortalt om unggutten
som brakk nakken idet kajakken hans traff flatt vann. Bare noen hundre meter innenfor
fjellstua. Like nedenfor gangbrua over Ula. En kajakk skal nemlig lande der fossen
fråder som mest – fordi der er det luft i vannet. Det virker støtdempende. Å bomme
og lande der vannet er flatt, er som å lande på asfalt. Pang! Det er heller ikke lurt å
treffe en klippe i selve fallet. For de tøffeste i klassen er derfor elvekajakk farlige saker.
Nasjonalanlegget for rafting og elvekajakk er i Sjoa, men Ula har en solid plass i
det nasjonale og internasjonale padlemiljøet. I en verden der det finnes tusenvis av
tøffe elver å kaste seg ut i. Slik beskriver f.eks. det britiske selskapet Gene17kayaking
Stor-Ula: «I hjertet av Norge finnes en frådende juvel. Beliggende i Norges eldste

nasjonalpark, Rondane, fosser den spektakulære Stor-Ula som er berømt for to deler.
The Slides (skliene) der man hvert år arrangerer et ekstrem-race under Sjoa festivalen
og Ula-fossene. Ula-fossene er ofte beskrevet som Europas svar på Dry Meadow
Creek (en berømt padleelv i California) … Fossene kan være ekstremt farlige …»
Mysusæter og pumpende adrenalin er liksom ikke to sider av samme sak. Annet
enn i diskusjonene på Vellets hjemmeside og på generalforsamlingen?
Men fakta er altså at adrenalinjunkies fra hele Europa reiser i tungt nedlastete biler
for å treffe Stor-Ula. Hundrevis av mil kjører de – og når de først er framme, må de
slepe kajakken sin av gårde før den kan legges ned på elva de har reist så langt for å
utfordre. Men de klager ikke – det er en del av opplevelsen. I det hele tatt er kajakkpadlerne
hyggelige, blide og friluftselskende folk. De lever noen enkle uker på tur
med sin største lidenskap. Og de bruker naturen på en måte som ikke er helt som alle
andres – men det er nettopp det som er så bra. Og som er nødvendig. Vi trenger å
dyrke flere former for friluftsliv. Det holder oss nær naturen. Det er aktivitet som
skaper innhold og glede.
For vår familie har det stor underholdningsverdi å se disse tøffingene – enten de
glir sakte forbi i elvas langsomme deler, eller de en etter en kaster seg utfor Ulas fall
nummer én, to eller tre. Det ene høyere og villere enn det andre. Kanskje aller kulest
er det å sitte på de blankpolerte fjellene langs sklia og se hvordan padlerne kommer
rutsjende ned i stor fart, legger seg på tvers der elva går rett i fjellveggen, padler
noen tak videre og stuper utfor fossen nederst i dette partiet. I bunnen av fossen
forsvinner de fullstendig i vannmassene, og i et par sekunder kan man føle frykten.
7

Så popper de opp som korker – nesten
alltid med hodet først. Og de jubler og
smiler. Roper til hverandre på tysk,
fransk, italiensk, slovensk, engelsk,
svensk eller norsk. Alt mens vennene
står langs sidene av elva med sikkerhetsliner,
kameraer og begeistrete
blikk. Så er det deres tur. Dersom de
er rutinerte nok. For sklia er ikke for
nybegynnere.
Gene17kayaking avslutter sin beskrivelse av Stor-Ula slik: «Som overalt ellers i
Norge er lokalbefolkningen (oss hytteeiere inkludert vil jeg tro?) vennlige og hjelpsomme.
Dette skyldes delvis det gode ryktet elvepadlere har fått gjennom årene. Vær
så snill å respekter andre slik at dette gode ryktet opprettholdes.»
Personlig synes jeg elvepadlerne er et fantastisk, underholdende og velkomment
innslag i sommerens Mysusæter. La oss fortsette å vise vår velvilje slik at denne gjengen
av adrenalinsøkende besøkere fortsetter å glede seg over å komme hit. Vi trenger
dem.
8

Mariann Sæther – ottajente på
verdenstoppen
Av Gro Stangeland
Padleelva Sjoa og Sjoafestivalen er kjent verden over, og hver sommer strømmer et
stort antall elvepadlere av ulik alder og nasjonalitet til Heidal for å prøve krefter med
naturen. I løpet av 30 år er Heidal blitt et eldorado for så vel profesjonelle padlere som
for eventyrlystne amatører. Men de siste årene har ottajenta Mariann Sæther medvirket
sterkt til å utvide virksomheten til vårt nærmiljø her på Mysusæter. Vi så nok en
og annen vågal padler i Ula før også, men nå kommer de i hopetall. Den nye konkurransegrenen
Ula Extreme Race ble lagt inn i konkurranseprogrammet til Sjoafestivalen
i 2009, og Mariann var ikke snauere enn at hun vant kvinneklassen både det året
og året etter.
Mariann er blant verdens mest profilerte kajakkpadlere. Nylig satte hun som førstemann
(gutta ville helst ikke!) utfor den beryktede fossen Tomata 1 i Mexico, som
har et loddrett fall på 25 meter.
Hun vokste opp på Nedre Aasaaren gård ved Åsårbrua, og hadde nærkontakt med
elva gjennom hele barndommen – uten å la seg friste til å gi seg strømmen i vold.
Først i 17-årsalderen begynte hun å padle, og siden har hun stormet frem, vunnet
konkurranser og vært førstegangspadler i en rekke elver. I tre år på rad var hun vinner
av Ekstremsportveko på Voss. Nå er hun blitt 30 år gammel, og farter verden
9

10
Mariann – dronningen
av Ula.

undt og konkurrerer, trener og utfordrer. Hun hadde sin egen leilighet en stund,
men regnet fort ut hvor mange flyreiser hun kunne ta ekstra hvis hun ble kvitt husleien.
Basen i Norge er hjemme hos foreldrene, men det meste av tiden befinner hun
seg i land som Chile, Argentina og Canada.
Mysusæter-Nytt har i flere måneder forsøkt å få til et møte med Mariann for å
snakke litt med henne om tanker omkring – og planer for – for Mysusæter-området.
Det har ikke vært lett, hun har knapt nok satt sin fot i gamlelandet siden vi startet
jakten. Lokalavisen Norddalen klarte imidlertid å gripe tak i henne for et intervju i
august i fjor, og der kan vi lese at Mariann også har jordnære planer. For fem år siden
startet hun sitt eget firma, Norwaydaze. Firmaet tilbyr kurs i elvepadling, turer og
utflukter i nærområdet – og seng og god forpleining hos foreldrene på Nedre Aasaaren.
Hele familien trår til når padlerne invaderer gården.
«Vi vil gjerne vise folk norsk tradisjon og kultur», sier hun til avisen. «Det får de
ved å overnatte i gamle, freda hus. Og så tar vi dem med til steder som Jørundgard og
Kvitskriuprestene. Og med elvepadling i tillegg blir det en flott pakke, som ingen
andre kan tilby.»
Like før Mysusæter-Nytt skal i trykken, klarte vi å få til et lite intervju – via e-post.
Mariann befinner seg for tiden i Patagonia.
– Hva gjør du egentlig der nede?
– Jeg trener spansken min, danser tango og lader opp til konkurransesesongen,
den varer fra mai til oktober. Jeg skal delta i VM i slalåmpadling i september, VM i
fjor gikk jeg glipp av på grunn av skade, dessverre. I tillegg har jeg VM i freestyle i
juni, WC-konkurranser i slalåm i juli og diverse ekstremkonkurranser – som for eksempel
i Ula – i ny og ne gjennom hele sesongen.
– Hva skjer i Ula i år?
– Sjoafestivalen kommer til å inkludere Ula-ekstremen i år også, men noe mer enn
det vet jeg ikke …
– Hvilke planer har du på lang sikt? Du er jo student også?
– Jeg blir lærer, og vil veldig gjerne jobbe for å få flere unge inn i padlesporten. Det
er en fantastisk treningsform og gøy. Man trenger ikke å ta det helt ut i det ekstreme
slik som jeg har gjort!
– Du holder på med en mastergrad i historie – hvordan går det?
– Jeg har ett års permisjon fra historiestudiene for å ta et år med spansk på universitetet
i Bergen. Jeg har akkurat begynt det siste semesteret der nå. Mastergraden blir
fullført fra og med neste høst – jeg har ett år igjen. Jeg skriver om Kalmarunionen
under dronning Margrethe fra 1396 til 1402.
– Det er sannelig litt av et spenn fra padling til middelalderhistorie. Kommer
du til å slå deg ned her oppe når det begynner å roe seg?
– Det er mulig ja, men ikke helt sikkert … Jeg liker ideen om å ha to baser, en på
Otta i sommerhalvåret og et annet sted om vinteren.
– Du har nå lest gjennom det jeg hadde skrevet før jeg fikk deg i tale, er det noe
du gjerne vil si til slutt?
– Ja, broren min, Johnny Sæther, som jobber på Otta, er kokk for gjestene, og de er
like begeistret for maten hans som de er for elvene i området!
11

Smågnagerne i fjellet og deres økolologi
12
Av Vilhelm Bjerknes
Lemenår
Når de piler over stien foran deg, eller spretter opp rundt steinen
du har tenkt å sette deg på, ja, da er det ingen tvil. Det er
smågnagerår, og de er overalt. Den mest særpregete og dominerende
i antall her over tregrensen er lemenen. Pelsfargen er
rustgul eller brunlig, med et svart parti på hode og rygg. Halen
er kort sammenliknet med de andre smågnagernes. Lemenen
kan stille seg opp like foran deg og pipe og skjelle. En skikkelig hissigpropp!
I våre trakter i Rondane var 2009 et oppgangsår, der det var vanlig å se smågnagere
pile av gårde. Vi hadde mye smågnagere sommeren 2010, og det er mulig at dette var et
toppår, og at bestandene kulminerer og bryter sammen i løpet av vinteren. 2011 kan da
bli et bunnår for smågnagere. Det kan også hende at veksten av bestandene vil fortsette
utover i 2011, og at også neste sommer kan få smågnagerpreg.
I rike smågnagerår blir hele dyrelivet i fjellet rikere. Rovfugl og ugler hekker, og
nyttiggjør seg smågnagerproduksjonen som mat for egne unger. Det samme gjør
rovpattedyr som snømus, røyskatt og rødrev. Det er bare i smågnagerår at du ser hekkende
fjellvåk i bergsiden langs Ula opp mot Brudesløret.
Masseopptredener av lemen finner sted hvert 3.–4. år. I de såkalte lemenårene føder
hunnene opp til fire ungekull, noe som er helt fantastisk i løpet av de korte somrene
i fjellet. Kullstørrelsen ligger vanligvis på 5–10 unger, og hunnene kan pare seg
og bli drektige før ungene fra forrige kull er blitt avvent. Hunnene blir kjønnsmodne
allerede to–tre uker gamle, så det er lett å forstå at det kan bli produsert et stort antall
lemen i løpet av en gunstig sesong. Levetiden for et lemen er 2–12 måneder.
I sommerhalvåret lever lemenet stort sett i fuktig terreng langs elver og myrsig, der
det er mengder av friskt gras. Slike områder fryser tidlig til om høsten, og er lite egnet
for overvintring. Vintertilholdsstedene er oftest tørrere områder, med nok planter som
kan tjene som føde og samtidig sørge for at det dannes et luftlag mellom snøen og bakken.
Disse områdene tørker raskt opp om våren etter snøsmeltingen, og dyrene flytter
da tilbake til de fuktige sommeroppholdsstedene. Lemenen driver altså regulært vekselbruk
på vegetasjonen i fjellet, og de velkjente lemenvandringene vi kan være vitne til
om høsten, er i utgangspunktet en naturlig del av en nomadisk årssyklus.
Smågnagersvingninger
Vi har hele 14 ulike arter av smågnagere i Norge. Disse kan grupperes etter fellestrekk i
utseende og levevis. Bjørkemusa står i en særstilling, og skiller seg klart ut fra de andre.
Den har en svart stripe langs ryggen fra hode til hale, og er den eneste av smågnagerartene
som går i dvale om vinteren. Bjørkemusa settes i en egen familie, steppemusfamilien.
Av de 13 andre artene hører åtte til hamsterfamilien og fem til musefamilien.
Hamsterfamilien er utstyrt med tenner som er spesielt egnet for plantekost. Noen av
disse, markmus, fjellrotte og vånd, hører til markmusgruppen. Blant de planteetende

smågnagerne har vi også lemengruppen, med
to arter, lemen og skoglemen. Klatremusgruppen
består bl.a. av klatremus, rødmus og
gråsidemus. Mens markmusgruppen og lemengruppen
er spesialiserte planteetere som
hovedsakelig lever på bakken, har klatremusgruppen
et mer variert kosthold, og henter
mye av næringen sin oppe i vegetasjonen,
slik navnet sier.
Lemenen er dominerende blant smågnagerne
i fjellet. De dramatiske variasjonene i
bestandsstørrelse deler den med de andre smågnagerartene i nordlige, tempererte områder.
Det har derfor blitt mer vanlig å betegne toppårene som smågnagerår der vi
tidligere brukte betegnelsen lemenår. Bestandene øker i antall mot en topp, for så å
bryte sammen. Dette gjentar seg gjerne med tre–fire års mellomrom, og ulike arter av
smågnagere har ofte sammenfallende svingninger innenfor samme område. I Skandinavia
brer bestandstoppene seg som bølger sørfra og nordover. En bestandstopp i
Jotun heimen og Rondane kan etterfølges av en tilsvarende topp i Trøndelags-regionen
året etter, og i Nord-Norge det tredje året. Det er også en tendens at svingningene blir
voldsommere og skjer med lengre mellomrom jo lenger nord vi kommer.
Årsakene til bestandssvingningene er ikke fullt ut klarlagt, men det finnes flere
teorier. Disse kan grovt deles i to hovedkategorier, de ytre faktorer (miljøet) og de
indre faktorer (dyrene selv). De ytre faktorene som kan bidra til å styre svingningene,
er rovdyr (predatorer), sykdom og kvalitet og mengde av beiteplanter som følge av
smågnagernes beitetrykk. I vintre etter toppår i gnagerbestandene, beiter dyrene så
kraftig at det blir næringsunderskudd og sultedød. Sykdomsepidemier oppstår lett i
tette bestander med begrenset næringstilgang. Indre faktorer kan være stress forårsaket
av høye bestandstettheter.
Lemen. (Foto: Steinar Johansen)
Dyrelivet i fjellet
Flere rovpattedyr, rovfugler og ugler er avhengige av smågnagerne for sin reproduksjon.
Arter som røyskatt og snømus, rødrev og en del rovfuglarter har store ungekull
i smågnagerår, mens forplantningen kan utebli helt i år med lite smågnagere. Slik
påvirker forekomsten av smågnagere bestandene av rovfugl og rovpattedyr, men det
er uvisst i hvilken grad rovdyrene på sin side medvirker til smågnagersvingningene
gjennom sine store innhugg i smågnagerbestandene.
Derimot er det påvist at rypebestandene svinger i rytmer som følger smågnagersvingningene,
selv om sammenhengen er høyst usikker. En vanlig tolkning har vært
at stor forekomst av smågnagere leder rovdyrenes oppmerksomhet bort fra rypene,
som derfor overlever i større antall. En annen årsak kan være at smågnagere og ryper
er avhengige av de samme planteartene, og at store planteforekomster gir godt livsgrunnlag
for begge.
Alle smågnagerartene har stor forplantningskapasitet, med mange unger i hvert
kull og kort levealder for det enkelte dyr. Selv om sommeren er den viktige forplant-
13

Høstfangster av smågnagere pr. 100 felledøgn i overvåkingsområdene Åmotsdalen (Dovre) og Møsvatn
(Hardangervidda). Fangstene ved Møsvatn viser tydelig de karakteristiske 3–4-årssvingningene. Resultatene
fra 2010 mangler, men vil høyst sannsynlig vise en ny bestandstopp. Antall fangete individer
på 100 felledøgn (fangstindeks) i et område er vanlig å benytte som et indirekte uttrykk for bestandsstørrelse.
(Fra NINA-rapport nr. 580, 2009.)
ningsperioden, 30 kan de fleste artene også forplante seg om vinteren. Vinteren er ikke
den egentlige kritiske perioden for smågnagerne, slik den er det for de dyrene som
20
lever oppe på snødekket. Når snøen faller om høsten, dannes det luftfylte rom mellom
jordoverflaten 10 og snøen, der temperaturen ligger på 0–2 °C, og gnagerne er i
aktivitet i dette hulrommet hele vinteren. De virkelig kritiske periodene er om høsten
når det er lave temperaturer 0
og barfrost før snøen kommer, og om våren, når rask
1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010
snøsmelting kan sette jordoverflaten under vann.
Menneskene og smågnagerne
Det har til alle tider vært konflikt mellom smågnagere og mennesker. Mus og rotter
gjør først og fremst skade ved å forsyne seg av maten vår. De kan også gjøre skade på
bygninger ved at de graver seg inn og lager bol i vegger og isolasjonsmateriale, gnager
isolasjon av ledninger osv. Planteetende mus gjør skade ved å ødelegge avlinger. Enkelte
arter kan også være smittebærere av alvorlige sykdommer.
Smågnagere betraktes derfor gjerne ensidig som skadedyr. Sett i et litt videre perspektiv
er smågnagerne imidlertid viktige ledd i næringskjeden mellom planter og
andre dyr, og i samspillet mellom jordsmonn og vegetasjon. Smågnagerne spiller en
økologisk nøkkelrolle i høyfjellet, med avgjørende innflytelse på det øvrige dyre- og
fuglelivet. I tillegg omsetter de store mengder plantemateriale, og gjødsler jordsmonnet,
noe som fører til at mange omsetningsprosesser går raskere. Smågnagerne har
mange fellestrekk som gjør at vi gjerne betrakter dem som en ensartet gruppe, mens
de egentlig består av en rekke ulike arter med ulike særtrekk og egenskaper, som vi
enda har begrenset kunnskap om.
Kilder
Djurens Värld. Bind 12: Däggdjur. Förlagshuset Norden A.B. Malmø 1963.
NINA 2009. Natur i endring. Terrestrisk overvåking i 2009: Markvegetasjon, smågnagere og
fugl. NINA Rapport 580. Erik Framstad (red).
Norges dyr. Bind 1: Pattedyr. J.W. Cappelens Forlag A.S Oslo 1969.
Store Norske Leksikon. www.snl.no. Redaksjonen for naturfag. Smågnagersvingninger.
14
fangstindeks
40
Møsvatn
fangstindeks
40
30
20
10
0
Møsvatn
1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010

Camping i området ved Mysusæter
Av Arvid Blindheim
På Mysusæter Vel sine heimesider 04.11.10 hadde plan og beredskapssjef
i Sel Ola Næprud eit opplysande innlegg om Sel kommune
sine reglar for camping på og omkring Mysusæter.
Næprud opplyser at heile området er regulert gjennom fleire
reguleringsplaner til LNF (landbruk, natur, fritid) hyttetomter, næringsformål,
parkering. For mange år sidan vart det akseptert vinteroppstilling for campingvogner
på Nyhusomkvea. Ein føresetnad var at dette var for vinterbruk. Ut over
dette har kommunen slitt med å finne omforente ordningar.
Området i og rundt Mysusæter framstår som svært attraktivt for besøk heile året.
Særleg sommarhalvåret finn besøkande seg plass for overnatting både med campingbilar
og telt. Særleg skjer dette i område som Karelen, ved toppen av Tjønnbakken,
ved Spranget og i Mysusæter sentrum. Dette har mange positive sider – vi deler gjerne
området med fleire, og det underbygger det faktum at vi har hytter i eit område
som er attraktivt for fleire enn oss som «bor» her. Dette har også positive sider for dei
som skal selge varer og tenester i området. Dersom bruken av området til overnattingsfunksjonar
er liten, fungerer det med «fritt fram» utan noko form for regulering
og tilrettelegging. I friluftssamanheng er det slik dei fleste av oss ønskjer å ha det.
Over tid ser vi at bruken av området til fri overnatting er aukande. Særleg er sanitærtilhøve
og toalettsystem – eller rettare mangel på slike – eit problem. Området ved
Karelen er t.d. mykje brukt, med overnattingsgjester nesten kontinuerleg heile sommarhalvåret.
Samstundes er Karelen eit mykje brukt område for bading med den
lette tilkomsten det har. Dette er ingen ideell kombinasjon. Området ved Karelen ligg
i tillegg i Nord-Fron kommune.
Tidlegare har det vore vanskeleg å skape semje om tilrettelegging og system for
friare overnatting med telt, bobilar og campingvogner. Det er grunn til å tru at det
framleis kan vere vanskeleg å få dette til. Samstundes er det behov for å finne system
for overnatting med sanitærforhold så lenge bruken av området til slike formål er
aukande. Utfordringa blir å finne ordningar som får brei oppslutning. Campingplass
i ordets rette forstand er truleg få interessert i, samtidig som fleire ser behov for ei viss
«opprydding» og tilrettelegging.
Gjennom ny forvaltningsplan for Rondane
stoppar ein camping ved Spranget. Dette
aukar presset på andre delar av området.
Kommunar, Fylkesmannen og Statens Naturoppsyn
har utfordringar i å finne gode
ordningar som ivaretek ulike interesser i
Mysusæter-området som del av forvalt-
ningsarbeidet rundt nasjonalparken. Det er
viktig at Sel kommune på nytt tar aktivt tak i
desse problemstillingane.
Mysusæter sentrum 1. august 2010. Er det slik
vi vil ha det? Foto Knut Bryn
15

128 034 besøkende i 2010 på
www.loypelaget.com/webkamera
16
Av Terje Bekkemellem
Hvert 5. minutt, døgnet rundt, legges det ut to bilder fra Mysusæter på nettet. Ett
bilde, tatt fra en terrasse på Rondane Spa høyfjellshotell, som viser et utsnitt mot Ula/
Kampen, og ett fra en privat hytte oppe i Gråhaugen, som viser et panoramabilde av
Rondane (se over). Bildene legges ut med en oppløsning på 1280 x 1024 bildepunkter
(pixtels). Vist på en PC-skjerm gir denne oppløsningen en helt utmerket kvalitet.
Kameraene som brukes er Axis 211M. Disse står i oppvarmede kamerakasser, slik at
de også skal virke når temperaturen faller til 30 minus.
Axis 211M er et avansert video-/overvåkningskamera, så i prinsippet kunne vi
sendt «live» video ut på nettet. Av praktiske årsaker (dataoverføring og lagring) har
vi foreløpig valgt stillbilder. I fjor (2010) var det hele 128 034 besøkende på hjemmesiden.
Dette er ganske mange, så vi må konkludere med at web-kamera-løsningen
har blitt en hyggelig suksess for oss som har arbeidet med dette.
Vi har også en utendørs temperaturføler som står på hytta i Gråhaugen. Dessverre
har vi problemer med kommunikasjonsløsningen (levert av ICE), slik at ikke dette
fungerer optimalt (hvis noen av leserne kunne tenke seg å bidra med linux-programmering,
ta gjerne kontakt på post@terje.dk).
Det er Løypelaget som offisielt har eierskap til kameraene. Mysusæter Vel har vært
initiativtager og pådriver, og har også sørget for å hente inn det meste av finansieringen.
Løypelaget benytter selvsagt løsningen til å forsøke å hente inn økonomisk støtte
til sin løypekjøring, og Magne Thøring i Løypelaget sier at kameraene har gjort det
enklere å få penger fra lokalt næringsliv. Ved at næringslivet får sitt navn på hjemmesiden,
får de også noe tilbake for de kronene de støtter Løypelaget med. Du finner
selvsagt link til bildene på www.mysusetervel.no (Løypelagets web-cam).
Besøk hjemmesiden til Mysuseter Vel
www.mysusetervel.no

Stedsutvikling på Mysusæter
Av Arne Mohn*
Mysusæter ser jeg som et mulighetenes sted. Beliggenhet og «ytre omgivelser» er
utrolig flotte, navnet er velkjent også utover landets grenser, og besøkstallet er høyt.
Mye ble gjort i 2010 for å forbedre «sentrum» selv om noe gjenstår før de igangsatte
tiltak er fullført. Dette gjelder bl.a. etablering av vegetasjon (planting av rogn som ble
foretatt sist sommer anses som et forsøk). Noe steinarbeider venter på fullføring til
sommeren, det samme gjelder oppsetting av «båser» for avfallscontainere ved sanitærhuset.
Det som er utført, er hovedsakelig i lokale, naturlige og bestandige materialer.
Beplantning så vidt høyt til fjells er naturligvis en utfordring, men vil bli forsøkt
gjennomført tidlig på sommeren 2011.
Som kjent er det imidlertid enkelte forhold i sentrum som preger stedsopplevelsen
på en negativ måte. Jeg tillater meg å nevne sauen, høyspentledningen og behovet for
forskjønnelse av enkelte bygninger. Sauen er et allright dyr, men ikke i Mysusæter
sentrum. Hytteeierne setter pris på å ha elektrisitet, men framføringen gjennom sentrum
forringer inntrykket av omgivelsene og stedet. Det samme må vel kunne sies
om enkelte bygningsfasader.
Mellom fylkesvegen og seterkveene på nordsiden er det et fint område som kan
utnyttes bedre. Her er det nå planer om å fjerne en del trær og pynte litt på bekkeløpet
med penere broer/kulverter. En enkel turvei med et par benker hører også med til
planene. Forhåpentligvis kan dette utføres i løpet av sommeren.
Fra en befaring av arbeidene i Mysusæter sentrum 9. november. F.v.: Knut Bryn (Mysusæter Vel), Ola
Næprud (Sel kommune), Arne Mohn (konsulent), Per Erik Sannes (fjelloppsynet), Håkon Nårstad og
Ingunn Synstnes (Sel kommune). Foto: Finn Bjormyr.
* Arne Mohn er rådgivende ingeniør og er hyret inn som konsulent for Sel kommune ved gjennomføring av de
fysiske tiltakene i Mysusæter sentrum.
17

«Gateadresser» innføres på Mysusæter
18
Av Knut Bryn
I noen har år har det versert rykter om at det skal innføres et
adressesystem på Mysusæter med veiskilt og husnummer som
i byer og boligområder. Det har vel kanskje rykket litt i foten
hos en del hytteeiere. Skal den kjære «Heia» på Mysusæter nå
bli til «Tyttebærvegen 98 A» med skinnende nummerskilt på
husveggen?
Svaret er nok både ja og nei. Kommunen arbeider nå med et nytt adressesystem
bl.a. for Mysusæter-området. Alle hytter skal ha en entydig adresse med veinavn og
husnummer akkurat som de fleste av oss er vant til hjemme, men det er ikke sikkert
det blir urbant. Den formelle bakgrunnen for dette arbeidet er for øvrig en forskrift
om eiendomsregistrering som trådte i kraft i fjor.
Hensikten med det nye adressesystemet er at det skal bli lettere for brannvesen,
politi og ambulanser å finne fram til den enkelte hytte, men dette vil også være en
fordel for varetransport, drosjer og besøkende. Adressene vil bli lagt inn i kartverkets
databaser slik at de som bruker GPS, vil ha et godt hjelpemiddel når de skal finne
fram til den enkelte hytte. Mens man før måtte forklare besøkende hvordan de skulle
kjøre fram til riktig parkeringsplass og så se etter en brunbeiset hytte med rød dør til
høyre for en annen hytte med grå pipe, så vil det snart holde med adressen.
Nummerering av eiendommer
De fleste er vant til at husene i en vei eller gate har fortløpende nummer med ulike
tall på den ene siden av veien og like tall på den andre. Dette fungerer dårlig i hytteområder.
Nummereringen på Mysusæter vil derfor bli etter «avstandsprinsippet».
Kort fortalt går dette ut på at nummeret bestemmes av avstanden mellom hytta og
det stedet der veien begynner. En hytte som ligger 100 meter fra det aktuelle veikrysset,
kan f.eks. få nr. 10. Hvis den neste hytta langs veien ligger 300 meter fra veikrysset,
så vil den få nr. 30. Hvis det er 200 meter til neste hytte, vil denne få nr. 30. Hvis
det ca. 400 meter fra veiens begynnelse tar av en sidevei til 4 hytter, vil disse hyttene
få nr. 40, 41, 42 og 43.
Det blir altså mange nummer som ikke finnes, men det kan jo være greit hvis det
skulle bli tildelt flere hyttetomter en gang senere. På den annen side, kan det noen
steder være så tett med hytter at systemet bryter sammen. Hvis en sidevei har mer
enn 10 hytter, vil ikke systemet fungere så godt. En praktisk løsning er da å definere
eget navn på slike sideveier. Det samme kan man gjøre for hytteområder som ligger
et stykke unna nærmeste vei. Da kan man bruke områdenavn i stedet for veinavn.
Veinavn
Kommunen inviterte i fjor alle interesserte til å komme med forslag på veinavn. Mysusæter
Vel tok oppgaven seriøst og nedsatte et hurtigarbeidende utvalg som arbeidet
med saken i høst. Utvalget hadde kontakt med en rekke ressurspersoner i arbei-

det: grunneiere, ledere av en del veistyrer og folk
med god lokalhistorisk kunnskap. Det er nemlig
et uttrykt ønske om at gamle stedsnavn og navn
som har en lokalhistorisk betydning, blir brukt i
stedsnavnene.
Vellet sendte inn navneforslag på fem hovedveier
og vel 30 småveier. Disse forslagene er
sammen med andre forslag diskutert i kommunens
driftsutvalg. I skrivende stund er det gjort
foreløpig vedtak om navn på hovedveiene og 17
sideveier. Navnene er nå til nærmere utredning,
så endelig vedtak vil ikke foreligge før til våren.
Da vil det også være klart om flere småveier skal
få navn.
Hvis det ikke blir endringer i planene, vil hovedveiene
ha disse navnene «Rondanevegen»
(vedtatt tidligere), «Mysusetervegen» (den gamle veien fra Selsverket), «Furusjøvegen»,
«Tjønnbakkvegen», «Ulvangsvegen» og «Ultungvegen». Nedenfor kommer en
oversikt over foreløpige navn på de 17 sideveiene.
Først sideveier til Rondanevegen: «Skjerdinghø» (det første hyttefeltet når man
kommer fra Otta), «Østre Gråhaugen» og «Vestre Gråhaugen» (de to veiene som tar
av fra den første P-plassen), «Kleivmillomsetervegen» og «Gråhøvegen» som tar av til
høyre før og etter hotellet og «Ulafossvegen» (hyttene som ligger i lia bortover mot
fossene).
Fra Furusjøvegen er det bare fire sideveger som foreløpig er valgt ut: «Nyhuslia»,
«Hjellen», «Punghaugen» og «Elgsvika».
Fra Tjønnbakkvegen tar det av mange sideveier, men Driftsutvalget har bare foreslått
navn på disse: «Havnsetervegen», «Bergetjønnlia» og «Bergetjønnvegen» og
«Storulvegen» med «Bergetjønnlia».
Fra Ulvangsvegen: «Holesetervegen»
og «Peer Gynt-stigen» (hyttene
på vestsiden av Ula).
Oppdatert informasjon om veinavnene
vil bli lagt ut på Vellets
nettsider når de er endelig vedtatt.
Veien forbi Ulvoldsæter er lenge blitt kalt
«Gråhøvegen». Det blir også det offisielle
navnet. Ved setra tar det av en vei i retning
mot hotellet. Vellet har foreslått at den skal
hete «Syverråket», men det er ikke bestemt
om denne veistumpen skal ha eget navn.
Foto: Knut Bryn
For et par generasjoner siden var det
ikke mange bilveier på Mysusæter. Dette
bildet fra «veien» opp til Tjønnbakken
ble tatt midt på 1950-tallet. Fjellstua
skimtes til høyre i bildet. Fra
venstre: Lekkergås, Fjellros, Sommerros,
bjellekua Gullfjør, Svangros og budeia
Mari Haugstulen (f. Gjetsiden).
19

Gjengroing av fjellvann
20
Av Terje Bekkemellem
En naturlig prosess, men som nå skjer raskere på grunn av klimaendringene,
er at fjellvann gror igjen og blir til myrområder. I
tillegg har mennesket påskyndet utviklingen ved utslipp av næringsstoffer
fra hyttebebyggelse og beitedyr. Sur nedbør, særlig
på 1960- og 70-tallet, kan også ha påvirket gjengroingen av fjellvann
kraftig.
Et av de vannene som nå er i ferd med å forsvinne helt, er Søla, vannet som ligger
på venstre side av veien når en kommer opp på toppen av Tjønnbakken. Jeg har foreslått
for styret at vi burde sette av tid og krefter til å arbeide med – og søke om ressurser
til – å få rehabilitere dette vannet tilbake til slik det engang var. Tjønnbakken
har jo fått navnet etter de vannene som ligger der oppe. En rehabilitering av Søla
ville forhåpentlig bidra til å forskjønne området, som i dag er sterkt preget av stygge
grusveier og hyttebebyggelse.
Det er allerede mange som har gitt positive tilbakemelding på dette forslaget, inkludert
grunneier, og jeg har derfor fått gjennomslag i styret for at vi sammen arbeider
videre med dette. Styret har også valgt å ta med Jo-tjønn, som er et annet vann
som er i ferd med å gro helt igjen. Dette tjernet ligger langs Ulvangvegen, rett opp ved
de nye hyttetomtene ved Skjenna seter.
Praktisk vil et slikt arbeid kunne utføres på høsten når frosten har lagt seg. En
gravemaskin kan brukes til utgravningen, og massen må så kjøres ut av området med
lastebil.
Hvis en velger å rehabilitere Søla, ville det også kunne opparbeides en liten badeplass
i nordenden (med litt påkjørt sand), og kanskje også en rasteplass med noen
benker etc. Flesteparten av
hyttene i området er nå koplet
til det nye kloakknettet,
så forhåpentlig vil en
unngå fremtidig forurensing,
noe som gir håp om
en god vannkvalitet. Kanskje
kan vannet også brukes
til å utsetting av fjellørret?
Bildet viser Søla,
fotografert høsten 2010, og
så et manipulert bilde som
viser hvordan det hele kan
komme til å se ut hvis vi får
dette til.

Trollsykling – 20 km rundt Furusjøen
Hva er trollsykling? Begrepet signaliserer at syklingen skjer på fjellet der trollet bor
og på trollets vilkår. Tilretteleggingen for denne syklingen skal altså gjøres på natur-
og kulturlandskapets premisser. Kvamsfjellet Vel har vært en aktive pådriver for tilrettelegging
for friluftsliv i fjellet. Sammen med Mysusæter Vel og Nordre Furusjøen
Vel har de i to år arbeidet med opparbeiding over Vassmillom, mellom Vålåsjøen og
Furusjøen, til røff sykkelstandard. Arbeidet med stien ble i hovedsak ferdig i 2010.
(Se sidene 22–24.)
Nå har Kvamsfjellet Vel, på vegne av mange aktører, tatt initiativ til utbedring av
sykkel-, tur- og skitilbudet generelt på Kvamsfjellet og Sødorpfjellet, prosjektet Trollsykling,
og det er allerede gjennomført et
forprosjekt,, som bl.a. omfatter definering
av tiltak, budsjettering og utarbeiding av et
sykkelkart.
En sykkeltrasé på 20 km rundt Furusjøen
er spydspissen for prosjektet. Ruta er
også ment for turgåere, og den vil bli kjørt
opp som skiløype om vinteren. Traseen
har allerede godt framkommelige eller
delvis framkommelige stier som vil danne
basis for den nye traseen rundt vannet.
Det er nødvendig å utbedre stiene enkelte
steder hvor naturen er sårbar. Spesielt
er det viktig å finne en god løsning for
stien på nordsiden av Furusjøen og valg
av ny trasé rundt Luseby, der stien ligger i
vernesiden til Rondane nasjonalpark.
Kvamsfjellet Vel har allerede satt opp
mange skilt som viser sykkeltraseene i
fjellområdet. Dette kanaliserer sykkeltrafikken
til egne stier, og en unngår unødig
sykling på stier som ikke er tilrettelagt
for det, og hindrer dermed ekstra slitasje.
De har utviklet en skilttype som følger
retningslinjene til skilting i Rondane.
Nye skilt benytter samme mal.
Kilde: Rapport om trollsykling i Kvamsfjellet
og Sødorpfjellet, utgitt av prosjektgruppen
Fjellsykling i Kvam, september
2010.
Finn Strøm-Gundersen foran ett av de mange skiltene
han har satt opp på fjellet. Foto Anne K. Irgens
21

Samarbeidsprosjektet Vassmillom 25.12.2010
Samarbeidsprosjektet mellom Mysusæter Vel, Nordre Furusjøen Vel og Kvamsfjellet
Vel om utbedring av stiene på Kvamsfjellet og Furusjø-området utvikler seg videre i
positiv retning. Både Nord-Fron kommune og Oppland fylkeskommune har bevilget
midler til prosjektet. Sel kommune og Fylkesmannen i Oppland har søknad til behandling,
og vi har godt håp om positivt svar.
I Vassmillom gjenstår noe grusing. Ellers vil traseen Furusjøen Rundt og rydding
mellom Tjønnsetra og Gravdalsseter bli prioritert. Traseen mellom Pungenseter og
Glittervika skal planeres og noe trillebane legges på et par våte partier. Det er planlagt
ny trasé fra Glittervika og rundt Luseby. Likeledes ny bredere bru over Glitra framkommelig
for løypemaskin og tilsvarende over Fryosen.
Skiløypa rundt Furusjøen vil da gå over land og ikke lenger over Furusjøen. Dette
muliggjør tidligere preparering og usikkerheten med dårlige isforhold tidlig og sent i
sesongen. Likeledes vil vi etter hvert få en sti som også blir godt fremkommelig med
sykkel. Traseen ligger i vernesonen for nasjonalparken. Fylkesmannen i Oppland
støtter planene.
Vi starter opp til våren, og har godt håp om at arbeidene vil være ferdig i løpet av
to år. Dugnadsånden har vært god i våre tre vel. Vassmillom er helt og holdent gjennomført
på dugnad. Imidlertid er det videre arbeidet såvidt omfattende at vi må basere
oss på innleid mannskap. Noe vil nok måtte gjøres på dugnad, så vi får stikke
hodene våre sammen engang på senvinteren og se litt nærmere på planene.
Å møtes på dugnad er jo alltid hyggelig!
Jeg takker for godt samarbeid i 2010 og sender ønsker om
GOD JUL og GODT NYTT ÅR!
Med vennlig hilsen
Finn Strøm-Gundersen
Kvamsfjellet Vel
Og her er dugnadsgjengen i
sving. Foto: Stein Ivar Lien.
22
Klipp fra www.mysusetervel.no

Sel kommune bevilger 200.000 til
sykkelstiprosjektet! 19.1.2011
(vi kopierer fra Kvamsfjellet Vel sin hjemmeside)
«I formannskapsmøte 18/1 bevilget Sel kommune kr 200.000 til oppgradering av sykkel-,
turstiene og skiløypetraseene som ligger i Sel kommune. Disse er en integrert
del av turløypene i området som brukes både fra Mysusæter og fra Kvamsfjellet. Midlene
skal brukes til utbedring av traseen fra Pungenseter til Glittervika og den gamle
seterveien fra Kringenseter og til Vålåsjøseterene.
Dette er en meget gledelig anerkjennelsen av arbeidet Mysusæter Vel, Nordre Furusjøen
Vel og Kvamsfjellet Vel har drevet med de siste tre årene med oppgradering
av stien over Vassmillom. Dette har i sin helhet blitt gjort på dugnadsbasis og dekket
av medlemsmidler.
Med denne bevilgningen bekreftes den gode samarbeidsånden i dette prosjektet.
Vi har nå fått tilskudd fra Nord-Fron kommune, Sel kommune, Oppland fylke og
vi avventer endelig bekreftelse fra Fylkesmannen i Oppland/Direktoratet for naturforvaltning.»
Kåre B. Hansen, som selv deltok i formannskapsmøtet, kan bekrefte det som står på
hjemmesiden til Kvamsfellet Vel. Dette er en direkte følge av det gode samarbeidet
som de tre vellene har utvist, og som har resultert i den flotte turstien over Vassmillom.
Vi gratulerer, og anbefaler selvsagt alle å ta med sykkel til sommeren!
24
Klipp fra www.mysusetervel.no
Avtale inngått med Gausdal Landhandleri
Styret i Mysusæter Vel har inngått en årsavtale med Gausdal Landhandleri
for våre medlemmer. Avtalen innebærer at dere vil få en fast rabatt
ved å registrere dere som kunder hos Gausdal Landhandleri på registreringsskjemaet
som er vedlagt denne utgaven av Mysusæter-Nytt. Ved
større innkjøp oppfordrer vi dere til å be om tilbud. Dette medfører at
Vellet får en årsbonus som vi kan bruke til felles beste på Mysusæter.

Ny bestyrer i Rondvassbu 8.1.2011
Informasjon hentet fra DNTs hjemmeside.
Øystein Gården (28) fra Vågå er ansatt som ny bestyrer på Rondvassbu. Den ivrige
fjellmannen har en allsidig erfaring fra reiselivet og arbeid på fjellhytter og gleder seg
til å ta fatt på bestyreroppgaven.
– Motivasjonen for en sånn type jobb fikk jeg da jeg jobba som snekker på Gjendebu
for noen år siden. I løpet av de tre somrene jeg var der, fikk jeg øynene opp for
DNT og turisthyttene i fjellet. Jeg likte dette livet og har siden da sett for meg en jobb
som hyttebestyrer, forteller Gården.
Den unge bestyreren har en allsidig bakgrunn og har tidligere jobbet som snekker
og i hotellbransjen, blant annet som daglig leder på Sogndal Hotell. Han har jobbet
åtte somre ved Gjende, både som kaptein på Gjendebåten og arbeid på hyttene Gjendebu,
Gjendesheim og Bessheim.
Gjennom denne erfaringen kjenner jeg hyttedrifta fra innsida, også det tekniske,
og jeg er kjempeklar for å gå inn i dette for fullt.
Min visjon for Rondvassbu er å videreføre den gode drifta til de tidligere bestyrerne,
Marius og Jon. God mat og god service er noe jeg vil satse på. DNTs lokalmatprosjekt
er et kjempebra prosjekt som jeg vil videreføre, sier Gården, som ønsker å
være en god og synlig vert på hytta.
Gården er klar for å ta imot gjester når hytta åpner for vintersesongen og han gleder
seg til å bli bedre kjent i fjella i Rondane.
– Jeg elsker fjellet, det er det beste som er. Jeg har vært mye i Jotunheimen, det er
mitt fjellområde. I Rondane er jeg ikke så godt kjent, men jeg skal bruke tid på å bli
veldig godt kjent der.
– Nå trenger jeg i første omgang å få med meg folk i staben. Arbeidet med dette er
i full gang og jeg regner med å få dette på plass i løpet av noen uker, forteller bestyrerspiren.
Åpningstider i Rondvassbu 2011:
Vinter: 18. mars til 25. april
Sommer: 17. juni til 9. oktober
Foto: Per Roger Lauritzen
Klipp fra www.mysusetervel.no
25

Kontroversiell byggestil! 19.1.2011
Diskusjonen om hva en reguleringsplan skal inneholde av regler og begrensninger, i
forhold til utforming av nye hytter, vil helt sikker blusse opp igjen nå i etterkant av at
formannskapet har godkjent planene for en ny hytte på toppen av Tjønnbakken, helt
inne ved Indretjønn.
Hytteplanene holder seg klart på innsiden av nåværende reguleringsplan.
«Jørgensen-hytta», som ble solgt i fjor, skal rives og gi plass til en hytte som vil være
relativt «moderne» både i form og utseende. Opprinnelig skulle hytta være hele 23
meter lang og med en bredde på under 4 meter. Etter diskusjon med kommunen har
nå utbygger redusert lengden til 20 meter, og i stedet satt opp et vinkelutbygg mot sør.
Plasseringen, på tvers av ferdselsretningen langs veien, vil gi de veifarende en litt
«spesiell» oppfattelse av bygningen, som vil være en av de siste hyttene før Måsåbuene
og deretter nasjonalparken og Rondanemassivet.
Bygget som noen allerede har gitt navnet «bussgarasjen» vil ha store heldekkende
vindusflater langs hele bygget på begge sider, og tørrmur på endeveggene. Taket, med
en helningsvinkel på 28 grader, skal dekkes med villskifer.
Det at bebygd areal flyttes nærmere Indretjønn, har også vært et tema, men kun i
forbindelse med skiløypa. Dette ble avklart til ikke å være noe problem.
Spennende arkitektur!
Vi gratulerer, og ønsker utbygger lykke til på en av de flotteste tomtene i området.
Slik var hytta opprinnelig tenkt plassert, av arkitekt Carl Viggo Hølmebakk. Hytta, som har vegger av
glass, har etter diskusjon med Sel kommune fått et vinkelutbygg mot sør, slik at den store glassflaten
brytes opp. Spennende, men samtidig kontroversielt.
26
Klipp fra www.mysusetervel.no

Klipp fra www.mysusetervel.no
Hundebæsj og skimanerer 6.2.2011
De fleste som har prøvd løypene, både på Mysusæter og andre plasser, har helt sikkert
både sett og kanskje kjørt opp i hundebæsj i løypa. Nå er kanskje ikke hundebæsj det
største problemet på Mysusæter, men diskusjonen går høyt i Dagbladet om emnet.
De har også tatt opp temaet om manerer i skiløypene. Har folk blitt for selvfokusert
og mangler god gammeldags folkeskikk? Når hilste du på en møtende skiløper sist
– og fikk du noen hilsen tilbake? «Egoene» i skidress har også blitt et begrep.
Norsk Kennel Klubb har en liste med gode huskeregler til når du skal ut på tur
med hunden:
1. Vis hensyn mot andre.
2. Ha hunden i bånd så du ikke skaper farlige situasjoner.
3. La hunden gå ved din side, så hunden ikke ødelegger sporet.
4. Ha riktig utstyr (bånd, magesele).
5. Plukk opp etter hunden. Dette er folkeskikk.
6. Unngå løse hunder uten kontroll, dette er farlig og irriterende.
7. Forsøk å ikke gå på de mest trafikkerte stiene.
Og for dere som ikke fyrer med strøm … 20.1.2011
Vær forsiktig med gassovner! Ufullstendig forbrenning i en frittstående gassovn
holdt på å ta livet av hytteeierne Sigrun og Jens Henrik Jørgensen på Elgåsen i Ringsakfjellet.
Vi klipper gassvettregler fra oppslaget i Hamar Arbeiderblad:
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har laget noen enkle gassvettregler,
som det er grunn til å minne om. Ved å følge disse, reduserer man risikoen for ulykker
til et minimum.
• Propanbeholderne må aldri plasseres under terrengnivå, for eksempel i kjellerrom. Husk at
propan i gassform er tyngre enn luft. Propanbeholdere skal alltid stå oppreist, og må aldri
utsettes for unormal oppvarming eller sterk solvarme.
• Vær på vakt mot propanlekkasjer. Gass som lekker ut kan gjøre lufta eksplosjonsfarlig og
kan antennes av for eksempel åpen ild, glødende tobakk eller elektrisk gnist. Finn eventuelle
lekkasje snarest mulig ved å pensle konsentrert såpevann på slanger og rørforbindelser.
Når gasstrykket settes på vil såpebobler danne seg på lekkasjestedet. Bruk kun slanger for
LPG/propan. Sprukne eller defekte slanger må skiftes straks. Største lovlige slangelengde er
1,5 meter. Bruk slangeklemmer.
• Hold alltid en tent fyrstikk klar når apparatkranen åpnes. Steng for gassen ved beholderen
når anlegget ikke er i bruk, og husk å koble fra regulatoren ved lengre tids fravær. Steng for
gassen ved beholderen og bring om mulig beholderen til et trygt sted dersom det oppstår
brann. Hold alltid apparat og beholder i god stand, men prøv ikke selv å reparere skader
eller defekter som oppstår. La propanforhandler gjøre kontroll og eventuell overhaling av
apparat og anlegg med jevne mellomrom.
27

Vinter på Mysusæter
Knut Bryn har en stor samling gamle bilder fra Mysusæter, og vi har bedt ham plukke
frem noen motiver som er omtrent som før, men samtidig knapt til å kjenne igjen …
28
Fra gamle dager
Ulvoldsæter påsken 1936. Legg merke til hvor glissen skogen er.
Fra Mysusæter påsken 1936. Huset til høyre i forgrunnen er låven til Leirholsæter (like ved Letrud
parkering). I bakgrunnen ser vi også låvene til Holesæter og Skjennasæter. De er det ikke mye å se av
i dag.

Påskeskirenn på Mysusæter i 1935. Skirennet ble holdt ved Arnesens hytte like ved brua ovenfor
fossene. Som vi ser, var det stor oppslutning da som nå.
Med kjørerein ved Bergetjønn. Dette reinsdyret finnes på mange bilder fra Mysusæter. Er det noen som
vet noe om hvem som eide det og hvorfor det var på Mysusæter?
29

30
PÅSKESKIRENNET
PÅ MYSUSÆTER
Påskeskirenn på påskeaften fra kl 10.00
i bunnen av heisen med musikk og mye moro
Langrenn
Påmelding fra kl 9 — første start kl 11.00 — kr 50,-
Slalåm — snowboard, slalåm/telemark
Påmelding fra kl 10 — avvikles kl 14.30 Kr 50,-
Klasseinndeling
6 år og yngre — 7/8 år — 8/9 år
I disse klassene er alle vinnere og alle får premie
11/12 ÅR og 13/14 ÅR — 15/16 år
Premiering og resultater etter tid. Premie til alle
17 år + Påskemester; kvinner og menn
Pokaler til alle!
Heisgutta arrangerer jakten på påskeegget.
Bestemor Åse selger vafler og brus.
Grillen tennes ca kl. 12.00 til fri bruk for alle.
Påskekyllinger med overraskelser fra Nidar

Tillitsvalgte
Navn Adresse / E-post Telefon
Kåre B. Hansen Johan Nygårdsgt. 17B, 2670 Otta
kb.hans@frisurf.no . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 959 69 811
Torodd Hauger Østre Årefjordvei 33, 1570 Dilling
toroddhauger@hotmail.com ............... 901 79 389
Arvid Blindheim Hellandhaugen 10, 6390Vestnes
arvid.blindheim@mrfylke.no .............. 913 28 056
Terje Bekkemellem Valbyvej 18, DK-2630 Taastrup
terje@bekkemellem.com .................. 905 98 675
Tove Myhren Kleivrudveien 19, 2670 Otta
tove.myhren@ottatunet.no ................ 909 73 210
Thorleif Tangen Svelstad 9, 2670 Otta
thotang@online.no ....................... 907 75 830
Knut Bryn Heramb-Aamots v. 4, 6414 Molde
knbryn@gmail.com ....................... 414 18 819
Gro Stangeland Oberst Rodesv. 44f, 1152 Oslo
gr-sta@online.no ......................... 901 22 848
Oddny Teighagen Postboks 103, 2675 Otta
mateigha@online.no ...................... 922 59 168
Gregor Jøingsli Nøkleblommen 24, 2611 Lillehammer
gj@byggutvikling-ost.no................... 415 13 541
Ragnar Andreassen Kongsvegen 48, 2670 Otta
raga2@online.no ......................... 928 96 469
Mysuseter Servicesenter
Åpent alle dager fra og med 11. mars: kl. 11–17
Kafeen holder åpent i samme tidsrom kl. 12–17
Påsken
Butikken: Langfredag: kl. 9.30–20. Påskeaften – 2. påskedag: kl. 9.30–17
Kafeen: Se oppslag eller www.mysuseter.no
Telefon: 61 23 39 17 – Telefaks: 61 23 15 92
Postboks 103, 2675 Otta
E-post: post@mysuseter.no
Hjemmeside: www.mysuseter.no
31

B
Returadresse: Mysusæter Vel, v/Gro Stangeland, Oberst Rodes vei 44F, 1152 Oslo
Konsesjonsvilkår for snøskuterkjøring
Følgende har snøskuterløyve til transport av varer og utstyr til hytter og setre i
Mysusæter/Furusjøområdet (gjelder til 1. mai 2013):
– Letruds parkering (917 26 302)
– Mysusæter Servicesenter (908 49 885)
– Gjetsiden sæter Parkering v/Randi Jorunn Gjetsiden (951 81 897)
– Egil Ekren (416 34 404)
Følgende regler gjelder:
• All kjøring er forbudt mellom kl. 23.00 og kl. 07.00
• All kjøring skal skje hensynsfullt og under hensyntagen til naturmiljøet og
annen aktivitet og interesser i området.
• Preparerte skiløyper skal så vidt mulig unngås, slik at oppkjørte spor ikke
ødelegges.
• Snørekjøring og annen turkjøring er ikke tillatt.
• Kjøring kan bare foregå innen for de angitte områder.
• Kjøring er tillatt til og med fire dager etter 2. påskedag. Ved tidlig påske er
kjøring tillatt til og med 20. april.
• Ved alle kjøreoppdrag skal kjelke være tilkoplet snøskuteren.
Er det problemer knyttet til snøskutertilbudet i området Mysusæter-
Furusjøen, ønsker kommunen å bli orientert om dette skriftlig.
Mysusæter-Nytt utgis av Mysusæter Vel
Redaktør: Gro Stangeland, Oberst Rodes vei 44F, 1152 Oslo.
Tlf.: 22 29 07 01. E-post: gr-sta@online.no
Layout: Audun Nystuen / AIT Otta AS
Sats, trykk og ferdiggjøring: AIT Otta AS, Dahlemoen 21, 2670 Otta.
Tlf.: 61 23 63 00. E-post: firmapost@aitotta.no