Jo vanskeligere det er å operere, desto større blir nytten av ...

More documents

Recommendations

Info

LEDER hvor flyr pingvinen? Hva forbinder du med helsemagasinet Pingvinen? Betyr Pingvinen noe for deg? Er Pingvinen viktig for deg som jobber i UNN? Er Pingvinen gammeldags i form og innhold? Skal vi slutte å produsere Pingvinen i papirformat og tenke nytt? Bør vi lage Pingvinen som emagasin? Det hadde vært interessant å vite hva du ville svart på disse spørsmålene. Derfor skal vi i løpet av høsten stille noen av dere som jobber i UNN spørsmål om hva dere syns om Pingvinen. Vi vil gjerne ha dine råd om hvordan vi skal tenke når vi til neste år skal fornye helsemagasinet Pingvinen. Pingvinen har eksistert i dagens format siden 2004. Noe av formålet med internavisen, er å bygge en fellesskapsfølelse i helseforetaket. Vi har de siste årene målrettet produsert Pingvinen for å forsøke å synliggjøre at UNN er en stor organisasjon, på godt og vondt. Vi har vært spesielt opptatt av at medarbeiderne i Narvik og Harstad skal føle seg innlemmet i storfamilien, og være en del av UNNkulturen gjennom å lese hva som foregår i deler av virksomheten hvor den enkelte ikke befinner seg til daglig. Hvor vidt vi har lykkes med det er vanskelig å vite før vi har spurt dere som jobber i Harstad og Narvik. Det samme gjelder DPSene og Longyearbyen sykehus. Mange medarbeidere har gitt uttrykk for at de savner å få Pingvinen hjem i postkassen, slik dere fikk for noen år siden. I forbindelse med omstillings og utviklingsarbeidet i UNN ble kostnader tilknyttet utsendelse av Pingvinen kuttet. Pingvinen distribueres i dag via stativer ute i sykehusene. Det har nok ført til at det er færre som leser Pingvinen, og at den ikke like grundig som tidligere. Vi har forsøkt å kompensere med å gjøre Pingvinen tilgjengelig på nettsidene vår. Men det er jo ikke det samme som å sitte med kaffekoppen i go’stolen og bla i papiravisen. Så hvor flyr Pingvinen nå? Det er spørsmålet vi grubler over. Dersom du har tanker eller ideer om hvordan vi skal modernisere Pingvinen, er vi lydhør. Vi ønsker innspill og tanker fra dere som er medarbeidere i UNN og gjerne fra samarbeidspartnere utenfor egne vegger. Vi vet jo at politikerne og kommunehelsetjenesten er trofaste lesere av vår internavis, og i samhandlingens tid er Pingvinen også et redskap for å synliggjøre ulike sider ved samarbeidet mellom UNN og kommunene. Stikk gjerne innom Kommunikasjonssenteret i Breivika, eller snakk med oss når du ser oss i korridorene hvis du har meninger om dette. Det er også mulig å sende epost eller ringe. Hilde Pettersen, Redaktør «Pingvinen» utgis av universitetssykehuset i nord-norge. Produksjon ved MediateaM reklaMe. redAkTør hilde Pettersen redAksjonsleder roy-Morten ØsterbØl journAlisTer Thomas schanche FoTogrAFer stian klaussen Marius FiskuM karl inge Punsvik Annonser: 751 13 151 • annonser@MediateaM-reklaMe.no Tips: jan Fredrik Frantzen 77 62 81 78 - Pingvinen@unn.no UTDaNNING I riktig retning UNN Tromsø satser mer på turnuslegeordningen. Det peker i riktig retning, ifølge turnuslegenes tillitsvalgte. Men de understreker samtidig at mye gjenstår. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto UNN Tromsø har fått kritikk for å ikke ta seg godt nok av turnuslegene. Mange turnusleger vil heller være på mindre sykehus, hvor de får mer ansvar, flere arbeidsoppgaver, kontakt med alle typer pasienter og ofte bedre oppfølgning. – For oss turnusleger er det viktig å lære oss å behandle alvorlig syke pasienter, derfor ønsker vi oss mest mulig erfaring med pasientarbeid. Senere skal vi jo ut i distriktene, klare oss på egenhånd og for eksempel kunne oppdage pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, sier Andrea Borgmo Morvik (25) og Nils Morten Leknes (28), tillitsvalgte for turnuslegene ved UNN Tromsø. Ledelsen ved sykehuset har lenge kjent til kritikken, og har derfor igangsatt flere forbedringstiltak de siste årene, som for eksempel: - Innføring av introduksjonskurs og bedre informasjonsmateriell - Bedre intranettside og nye kontorfasiliteter - Hvert kull skal få gruppeveiledning av to utdannede veiledere - Klinikkene skal få bedre vaktsystem, samt å bli flinkere med tilrettelegging og veiledning Flere vakter En av de største utfordringene med å være turnuslege på store sykehus er å få mest mulig generell praksis. Dette henger blant annet sammen med at de kirurgiske avdelingene er veldig spesialiserte. – Generelt kan du si at vi ønsker flere vakter i kirurgien. Slik det er nå har vi i snitt én vakt i uka. Det er for lite, siden kirurgi handler om praktisk erfaring hvor selve håndlaget er viktig, forteller Borgmo Morvik. – Vi ønsker mest mulig erfaring med ulike prosedyrer. Men nå skal det sies at de som har turnus i kirurgien har fått flere vakter i akutten som inkluderer ortopedi. Nå er det to turnusleger i akuttmottaket om ettermiddagen, men dersom en av dem er syk så blir det ikke satt inn en ny. Det kunne vært nyttig å innsette vikar når sånt skjer slik at man får mer vakttjeneste, foreslår Leknes. – Ja, det er et konkret tiltak som vil kunne gi oss enda mer verdifull erfaring, sier Borgmo Morvik. – I kirurgisk turnus settes vi opp på generell poliklinikk fem ganger i halvåret, og det er et flott nytt tiltak. Nå gjelder det for de ulike avdelingene å ordne det slik at vi kan gjennomføre dette på best mulig måte, sier Leknes. Fin velkomst Både Leknes og Borgmo Morvik er fornøyd med det nye introduksjonskurset, som til nå har blitt gjennomført tre ganger i Tromsø. – Man får en formell velkommen, gjennomgang av de ulike vaktordingene og innføring av hel rekke praktiske ting som lønn og personalregler, forteller Morvik. – Ikke minst er det en rolig og sosial start på turnusperioden. En fin anledning til å bli kjent med de andre turnuskandidatene, sier Leknes. – Ledelsen her ved UNN skal ha skryt for å ha tatt tak i kritikken. Jeg syns det er positivt at de er opptatt av oss turnusleger, sier Borgmo Morvik. – Det er tydelig at både sykehusledelse og avdelingsledelse forsøker å gjøre turnustjenesten bedre. Likevel er det noen avdelinger som henger etter i organiseringen av turnuslegenes hverdag, kommenterer Leknes. mer veiledning? Borgmo Morvik er en av dem som har valgt tredelt tjeneste med både medisin, kirurgi og psykiatri. Det vanlige er todelt tjeneste med kun medisin og kirurgi. – Til nå har jeg vært i psykiatrien og kirurgien. I psykiatrien var alt veldig godt organisert, vi fikk tett oppfølgning og en god gjennomgang av ferdigheter forventet ved endt rotasjon. I psykiatrien er det veiledning en time i uken, mens på medisin og kirurgi er det kun snakk om totre ganger i løpet av hele rotasjonen. – Ønsker du mer veiledning på medisin og kirurgi? – Ikke nødvendigvis. Veiledning er en viktig del av pasientbehandlingen i psykiatrien. I praksis er det mye veiledning i kirurgien også, men den foregår mer direkte mens vi jobber. Gastrokiurgen hadde også en god plan for oss turnusleger, sier Borgmo Morvik. Hun mener videre at en litt ukjent fordel med å være på et stort sykehus, er muligheten for å få undervisningstimer med dyktige fagfolk. – Ja, kompetansen er selvsagt veldig stor her ved UNN og det kan bli veldig bra hvis man er nysgjerrig som turnuslege. Legne er stort sett villige til å lære i fra seg når man spør, sier Leknes. endringer til neste år I februar 2013 kommer en ny turnuslegeordning for hele landet. Da må turnuslegene sannsynligvis søke direkte på spesifikke stillinger, på samme måte som vanlige nyansatte. – Men hvordan skal man organisere denne søknadsprosessen, og skille søkere fra hverandre? Og det er synd at man i forslaget til den nye ordningen ikke går inn for at søknadsprosessen anonymiseres. Hvordan skal en ellers skille søkere fra hverandre, og hindre at vennskap og kjennskap kan bli avgjørende faktorer i en utvelgelse, spør Leknes undrende. – Jeg syns det kan bli interessant å se hvordan man skal håndtere søkermassen, og sørge for at alle ikke søker på de samme sykehusene. Jeg har en mistanke at det kan bli en stor og komplisert prosess. Logistisk vanskelig, rett og slett. Samtidig lurer jeg på hvordan det nye systemet skal ivareta ta dem om har behov for spesielle hensyn, for eksempel PINGVINEN sepTeMbeR 2012 3 – Generelt kan du si at vi ønsker flere vakter i kirurgien. Slik det er nå har vi i snitt én vakt i uka. Det er for lite Andrea Borgmo Morvik og Nils Morten Leknes begynte som turnusleger ved UNN Tromsø i februar i år. Hun jobber for tiden på gastrokirurgen og har studert i Lublin i Polen. Leknes jobber på ortopeden og har tatt medisinstudiene sine i Bergen. med tanke på barn i skolealder og slike ting, sier Borgmo Morvik. – Er det noen fordeler med den nye ordningen? – En fordel er et mer forutsigbart system både for sykehus og studenter. Det er også bra hvis sykehusene vil satse mer på og følge tettere opp turnusleger i utdanningsstillinger når de kan velge dem selv og ikke bare få dem, mener Leksnes. Forslaget til ny turnuslegeordning er akkurat nå inne til høring hos Helsedirektoratet og Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH). – Det er krevende å følge med på hvilke endringer som kan komme, derfor er det vanskelig å kommentere den nye ordningen nå. Det springende punktet er selve søknadsprosessen. Jeg tror imidlertid at store deler kommer til å bli ganske likt som nå, sier Leknes.
Page 1: PINGVINEN HELSEMAGASINET UNIVERSITE
Page 6: 6 PINGVINEN sepTeMbeR 2012 PINGVINE
Page 10: 10 PINGVINEN sepTeMbeR 2012 PINGVIN
Page 26: 26 PINGVINEN sepTeMbeR 2012 LITT aV

Jo vanskeligere det er å operere, desto større blir nytten av ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?