Råd til deg som skal gjennomgå en ryggoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene
Råd til deg som skal gjennomgå en
ryggoperasjon
Universitetssykehuset Nord-Norge
Øye og Nevrokirurgisk avdeling
2011

Velkommen til avdelingen!
Dette informasjonsheftet er laget av fysioterapeut ved Øye og
Nevrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord Norge (UNN),
og er tiltenkt deg som skal gjennomgå en ryggoperasjon. Hensikten
med heftet er å gi deg informasjon om hvordan du skal forholde deg
etter operasjonen, samt hvordan du kan oppnå best mulig funksjon
og livskvalitet i ettertid.
Fysioterapeuten vil under innleggelsen hjelpe deg med å komme
tidlig i gang med trening og aktivitet, samt gi deg informasjon om
fornuftig bruk av ryggen den første tiden etter operasjonen og for
fremtiden.
For å oppnå et godt resultat
er det viktig å huske at
egeninnsats spiller en stor
rolle i behandlingsopplegget.
Har du noen spørsmål i for-
eller etterkant av
operasjonen, ta gjerne
kontakt med avdelingens
fysioterapeut.
Lykke til!

Hva er mikrokirurgi?
Operasjon av prolaps
Det benyttes som regel en mikrokirurgisk teknikk der man opererer
gjennom et ca 4-5 cm stort
hudsnitt på ryggen. Ved
avdelingen opereres det med
mikroskop, og man tilstreber å
bevare mest mulig normale
strukturer. Via snittet i
lenderyggen føres det inn en type
"arbeidsrør" og gjennom dette
røret åpnes virvelbuen noe.
Deretter stilles mikroskopet inn
og resten av operasjonen skjer
ved hjelp av dette. For å finne
prolapset må man ofte skyve nerveroten litt til siden. Etter at prolapset er
lokalisert, fjernes dette og i enkelte tilfeller også skiven. Deretter trekker
man seg ut og lukker såret.
Operasjon av spinal stenose
Illustrasjonen over viser et standardinngrep ved
prolapsoperasjon
Det benyttes som regel en mikrokirurgisk teknikk der man opererer
igjennom et ca 4-5 cm hudsnitt på ryggen. Ved avdelingen opereres det
med mikroskop, og man tilstreber å bevare mest mulig normale
strukturer som nevnt over. Under operasjonen utvides ryggkanalen ved
at virvelbuen fjernes delvis. Dette må av og til gjøres på flere nivå, noe
som krever et større hudsnitt. Man utvider også sidehullene i virvelsøylen
for å skaffe bedre plass for nervene som går gjennom disse. Etter dette
har nerverøttene som har ligget i klem fått bedre plassforhold, noe som i
de fleste tilfeller vil gi et raskt frafall av gamle symptomer.

Hva er et skiveprolaps?
Anatomi
Ryggsøylen vår består av 33 forskjellige ryggvirvler. Disse virvlene er skilt
fra hverandre med mellomvirvelskiver. Ryggvirvlene er i stand til å bøyes
og beveges i en viss grad. Siden hver enkelt virvel kan beveges noe, gjør
den samlede bevegelsen i ryggen at vi kan bøye oss frem, tilbake, til siden
eller vi kan vri overkroppen.
Patologi
De nevnte mellomvirvelskivene i ryggen består av en hard ytre ring og en
kjerne med mykere materiale sentralt. Ryggskivene har som funksjon å
dempe trykk og belastninger som forplanter seg gjennom ryggsøylen.
Mellom ryggvirvlene ligger det små skiver, også kjent som
”støtdemperne” i ryggen. Hos noen kan disse skivene buke ut bakover i
ryggkanalen og gi en større utposning. Dette
kalles et prolaps eller en skiveutglidning. I
ryggkanalen er avstanden til ryggmargen og
nerverøtter kort, og dersom prolapset presser
på slike strukturer kan dette gi smerter av ulik
intensitet. Prolapset kan gi kompresjon av
både en nerverot, men også av flere.
Symptomer
Symptomet som beskrives oftest er strålinger til ett eller begge ben, enten
bak eller foran på hele benet, og gjerne helt ned til tærne. Noen pasienter
angir nummenhet, prikkinger eller lammelser/kraftløshet i benet. Det
finnes også pasienter som opplever store smerter fra lokalt i korsryggen
hvor prolapset sitter. Hvilke plager pasienten angir, avhenger i stor grad
av hvilken nerverot som ligger i klem.

Hva er spinal stenose?
Anatomi
Ryggsøylen vår består av 33 forskjellige ryggvirvler. Disse virvlene er skilt fra
hverandre med mellomvirvelskiver. Ryggvirvlene er i stand til å bøyes og beveges i en
viss grad. Siden hver enkelt virvel kan beveges noe, gjør den samlede bevegelsen i
ryggen at vi kan bøye oss frem, tilbake, til siden eller vi kan vri overkroppen.
Patologi
Spinal stenose betyr ”innsnevring av ryggmargskanalen”. Ved spinal stenose skjer det
en forsnevring av ryggmargskanalen, som igjen gir trykk/press på de strukturene som
ligger i denne. Innsnevringen kan trykke direkte på ryggmargen eller på nerverøttene
som forgreiner seg ut fra ryggmargen. Spinal stenose kan, i likhet med et prolaps, gir
kompresjon av både én nerverot, men også flere.
Symptomer
Mange mennesker kan ha innsnevring av ryggmargskanalen uten å ha symptomer på
dette. Det er først når innsnevringen blir så stor at den klemmer på en eller flere
nerverøtter at den kan gi symptomer. Symptomene som oftest angis er først og fremst
nummenhet, svakhet, kramper eller smerte i beina, føttene eller setet. Mange
pasienter opplever gangvansker og må ha ganghjelpemiddel eller også rullestol.
Pasienten kan oppleve stivhet i hofter og legger, smerter i korsryggen, og også i
alvorlige tilfeller tap av blære- og tarmkontroll.
Illustrasjonen over til venstre viser en frisk rygg, mens den til
høyre viser spinal stenose.

Hva skjer under innleggelsen?
Før operasjon
Før operasjonen vil du få en samtale
med fysioterapeut som vil gjennomgå
det post-operative forløpet med deg.
Her blir det lagt vekt på informasjon
om hvordan du skal komme deg
hensiktsmessig inn og ut av seng,
hvordan du på best mulig måte skal
være i bevegelse etter inngrepet, samt
hva du bør være forsiktig med. Alt med
fokus på å skåne ryggen etter
operasjonen, og dermed hindre
reskade og redusert aktivitetsnivå.
Etter operasjon
Rett etter operasjon vil sykepleier eller
fysioterapeut hjelpe med å mobilisere
deg ut av sengen. Dersom formen din
tilsier det kan du mobiliseres opp
relativt raskt etter operasjonen.
Enkelte pasienter trenger prekestol
under mobilisering de første gangene,
men denne bør avvikles umiddelbart
når du føler at du behersker å gå uten,
og du føler deg trygg. Ta deg da små
turer i rommet eller i korridoren på
avdelingen. Ofte og små turer med
hyppige pauser er anbefalt.
Når du ligger i sengen skal du ligge i en
stilling du opplever som behagelig. Du
kan ligge på sidene, rygg eller mage.
Benytt deg gjerne av en pute mellom
eller under bena dersom dette gir
mindre post-operative smerter/plager.
Første dagen etter operasjonen vil
fysioterapeuten tilse deg på rommet
ditt. Målet er da mobilisering inn og ut
av seng, en gåtur i korridoren,
undersøkelse av post-operativ
funksjon, samt en repetisjon av
informasjon som ble gitt før
operasjonen.
Du vil automatisk få tilsyn av
fysioterapeut under hele innleggelsen
ved behov. Dersom du har spørsmål
som du ønsker besvart av fysioterapeut
er det bare å kontakte sykepleier som
igjen vil gi beskjed til avdelingens
fysioterapeut.

Hvordan skal du mobilisere deg inn og ut av seng?

Hva skjer når jeg kommer hjem?
Det er mange pasienter som lurer på
hva som skjer videre når man kommer
hjem, særlig i forhold til hvor mye man
kan gjøre og hva man bør være
restriktiv med for å skåne ryggen. Det
er ønskelig fra avdelingens side at du
skal ha et så normalt liv som mulig i
hjemmet, på tross av at du er
nyoperert.
Restriksjoner
Etter en vanlig ryggoperasjon skal som
regel operasjonsstingene tas ut på
fastlegekontoret etter ca 10-14 dager.
På dette tidspunkt vil såret være grodd
på utsiden, men ikke på innsiden.
Ryggen er under konstant belastning
og bevegelse i alt vi gjør, og derfor
bruker den litt lengre tid på å gro etter
en operasjon. Det estimeres at det tar
ca 4-6 uker før alle strukturer er grodd.
I denne perioden er det alltid lurt å ta
hensyn til ryggen, og det anbefales at
du unngår løping og hopping. Vær også
forsiktig med rotasjoner i rygg, raske
og store fremoverbøyninger, samt
tunge belastninger for ryggen som løft
(unngå snømåking, vedhugging osv).
Anbefalinger
Som nevnt tidligere er det ikke noen
hensikt at du skal passiviseres etter
operasjonen, men at du heller skal
være aktiv og delta i hjemlige
oppgaver. Bak i heftet finner du et
treningsprogram som du skal
gjennomføre 2-3 ganger daglig
(allerede fra 1. post-operative uke).
Gradvis skal du gjenoppta alle vanlige
gjøremål.
Gå tur
Den viktigste delen av treningen etter
operasjonen er å gå tur. Gå litt lengre
for hver dag uten å overdrive. Legg
gjerne inn bakker og ulendt terreng
etter hvert. Etter hvert kan du gå i rask
tempo for å øke pulsen dersom du
ønsker dette.
Gode sko
Bruk gode sko med solid hælkappe,
sandaler skal ha hælreim, ikke typen
badesko. Dette bør du benytte både i
hjemmet og under aktivitet. Skoen bør
gå over ankelleddet spesielt vinterstid
og ved turgåing i krevende terreng.
Unngå for tunge sko. Bruk isbrodder
på vinteren når det er glatt slik at du
unngår fall og ikke spenner deg unødig.

Sitting
De fleste ryggopererte pasienter
opplever sitting over tid som
ubehagelig.
Prøv deg frem og finn en stol du
sitter bra i. Sitt gjerne høyt som
for eksempel på en
kjøkkenstol/kontorstol. Unngå
dype sofaer i begynnelsen. Varier
sittestillingen ofte. Ingen rygger
liker å sitte i ro for lenge.
Noen pasienter har stillesittende
arbeid, da kan det være et godt
råd å legge inn noen korte turer i
løpet av arbeidsdagen. Gi for
eksempel en beskjed muntlig i
stedet for å sende mail eller ringe
en kollega på kontoret.
Bilkjøring
Prinsipielt skal pasientene kunne
kjøre rett etter utskrivelse ved et
ukomplisert, post-operativt
forløp. Derimot anbefales det fra
fysioterapeutens side at man
viser forsiktighet med kjøring
over lengre avstander de første
ukene etter operasjonen, da dette
fører til statiske sittestillinger
med liten mulighet til
stillingsendring. Individuelle
hensyn som biltyper og toleranse
med å sitte må selvfølgelig tas i
betraktning. Vær om mulig heller
passasjer den første tiden etter
operasjonen, da dette gir mer
frihet i forhold til å endre
sittestilling eller muligheter til å
bygge opp ryggen med puter osv.
Seksuelt samliv
Forsøk å finne fram til stillinger
som krever minst mulig
bevegelser av ryggen den første
tiden. Den opererte bør i starten
være den passive parten under
samleie. Eget informasjonsark
om det aktuelle finnes på
avdelingen, spør eventuelt
fysioterapeut eller sykepleier.
Nattesøvn og hvile
Den første tiden bør du ta mange
små og noen få lengre (½ -1
time) pauser. Varier mellom
aktivitet og hvile. Ved ubehag i
sammenheng med nattesøvnen
stå heller opp og bevege deg litt.
Prøv å forandre stilling for
eksempel ved bruk av puter.

Hvor går veien nå?
De første 4-6 ukene skal du forholde
deg til råd og veiledning fra dette
heftet.
Videre oppfølging og fysioterapi
Etter kirurgi på ryggsøylen har du krav
på 6 måneder med gratis fysioterapi i
din hjemkommune. Dette kan du starte
med etter 4-6 uker etter operasjonen,
og det lønner seg at du selv tidlig tar
kontakt med fysioterapeuten for å
avtale time. Du må da medbringe
fysioterapirekvisisjonen som du har
fått ved utskrivelse på avdelingen, eller
som er sendt til deg i posten. Som
nyoperert har du krav på oppfølging
raskt, og du kommer automatisk
fremst i køen. Det er ønskelig at du får
et individuelt rettet treningsprogram
for å styrke korsettmuskulatur, og
eventuelt få behandling for bløtvev
som kan være overbelastet etter
langvarige ryggsmerter (med eller uten
plager til bena).
I tillegg til dette vil du bli innkalt til
kontroll ved nevrokirurgisk poliklinikk
for undersøkelse av
forskningssykepleier 3 måneder og 1 år
etter ryggoperasjonen. Det avtales
ingen rutinemessig kontroll hos
fysioterapeut.
Videre aktivitet og trening
Som nevnt tidligere er det viktig å
komme i gang med aktivitet raskt etter
operasjonen. Variasjon er viktig. Veksle
mellom å gå, sitte, stå, ligge og gjøre
øvelser. På denne måten opprettholder
du god blodsirkulasjon og sikrer best
mulig groforhold i operasjonsområdet.
Du kan gradvis gjenoppta alle vanlige
gjøremål. Bruk også øvelsene i dette
heftet, samt øvelser du har fått utdelt
fra avdelingens fysioterapeut.
Smerter
Det er helt normalt for en nyoperert
ryggpasient å ha en del smerter og
ubehag i rygg eller fot de første ukene
og noen måneder etter operasjonen.
Dette kan blant annet komme fra
sårsmerter, irriterte nerverøtter etter
operasjonen og muskelspenninger.
Husk at ingen rygger er like.
Sammenlign deg derfor ikke med
andre. Ha et bevisst forhold til ryggen
din og vær ikke redd for å bruke den.
Ikke heng deg opp i ”små vondter”.
Lytt til signaler kroppen gir deg og
reguler aktivitet etter dette.
Et godt resultat etter en operasjon
krever i de fleste tilfeller en god
porsjon egeninnsats.
Kontakt oss
Har du spørsmål eller noe du er
usikker når det gjelder det aktuelle så
kan du ta kontakt med oss på
fysioterapiavdelingen tlf 77 62 64 10.
Eller Øye og Nevrokirurgisk avdeling
tlf 77 62 70 61.

Daglig trening videre
Disse øvelsene bør du gjennomføre daglig etter 1. post-operative uke, helst opptil 2-3
ganger daglig. Hensikten med øvelsene er å trene kontroll og styrke rundt
bekken/hofte/rygg. Start med 5-10 repetisjoner av hver øvelse og øk etter hvert. Gjør
ikke øvelser som gjør vondt. Da er det bedre å ta pause en dag eller to, for så å prøve
igjen.
2. Kontakt med
magemuskulatur:
- Ligg på ryggen i seng, sofa eller
på gulvet. Stram magen ved å
presse korsryggen mot underlaget.
Hold i noen sekunder før du
slipper rolig og gjentar.
1. Øvelse for sirkulasjon i bena:
- Strekk og bøy i ankelen for å stimulere
sirkulasjonen i bena.
Gjennomfør så ofte som mulig, både i
liggende og sittende stilling. Denne
øvelsen kan pasienten starte med
umiddelbart etter operasjon.
3. Rett sit-ups/Skrå sit-ups:
- Ligg på gulvet eller annet underlag
som måtte passe med lett bøy i knærne.
Strekk armene mot knærne, løft hodet
opp fra underlaget og bruk
magemusklene til å trekke øverste del
av overkroppen lett opp fra underlaget.
Kjenn magemusklene jobber, mens
korsryggen er i underlaget. Hold i noen
sekunder før slipp.
- Variér øvelsen med å strekke deg mot
ett og ett kne, og på denne måten får du
også trent skrå magemuskler.

4. Bekkenløft:
- Ligg på ryggen med bena i bøy,
armene ned langs siden. Press bena
i underlaget og løft setet fra
underlaget slik at skulder, hofte og
knær lager en diagonal linje. Hold i
noen sekunder før du sakte senker
setet mot underlaget.
- Variér øvelsen med å løfte ett ben
fra underlaget, eller eventuelt strekk
det lenger unna i underlaget. Det er
viktig å holde begge hoftekammene
i rett linje.
5. Tøyning
- Sitt med bena strakt foran
kroppen. Trekk det ene benet over
det andre som fortsatt holdes strakt.
Strekk ryggen godt, og lut ikke. Du
vil kjenne tøyning på baksiden av
setet og eventuelt ryggen.
- For de som ikke mestrer denne
stillingen kan de legge motsatt ben
over strakt ben med bøyd kne. Dette
tøyer de samme musklene.

6. Tå-hev-senk
- Stå godt på begge ben,
hoftebreddes avstand
mellom føttene, gjerne med
støtte av en stol/bord eller
lignende. Hev hælen sakte
fra underlaget og kom så
langt opp på tå som du
klarer. Hold noen sekunder
og senk rolig ned.
- Variér gjerne med å gjøre
det også på ett og ett ben.
7. Knebøy
- Stå godt med lik vekt
over begge ben.
Hoftebreddes avstand
mellom føttene. Bøy av i
kne og hofte, hold ryggen
strakt med lett fremover-
bøyning og kom så ned i
knebøy. Rolig ned og rolig
opp igjen.

Denne informasjonen er utarbeidet av
spesialfysioterapeut Marion Evensen i august 2011.
Heftet er lest og godkjent av
overlege Roar Kloster og sykepleier Lillian R. Lintvedt.