grafisk utforming - Høgskolen i Narvik

Lesbarhet
I enhver form for kommunikasjon oppfattes enkle signaler raskest. Jo enklere de er jo
raskere er de å identifisere og forstå. Er det få signaler vi skal skjelne fra hverandre,
trenger de ikke være særlig komplisert for at vi skal kunne se forskjell.
Dess flere signaler i et system, dess mer komplisert må de være for at vi skal kunne
skille dem fra hverandre. Alfabetet, med bokstaver og tegnsett er kompliserte signaler
som inneholder mye informasjon. Det er faktisk slik at de fleste bokstaver inneholder
mer informasjon enn vi har bruk for. Med litt trening klarer vi å identifisere bokstavene
ved hjelp av et utvalg av informasjon fra hver bokstav – resten overser vi. Se på
eksemplet under. Er nedre bokstavhalvdel nok til å lese hva som står der?
informasjon
Du klarer nok å finne det ut, men du er nødt til å bruke litt tid på det. Hver bokstav har
en idealform. Men i denne idealformen kan det være ganske store avvik. Versaler og
minuskler har helt forskjellig bokstavbilde. Det har stor betydning for leseligheten og
for vår oppfatning av bokstavene som estetisk form. Versalene er det vi til daglig kaller
«store bokstaver». Versalformen stammer direkte fra de bokstavene romerne utviklet
og brukte til inskripsjoner i monumenter og minnetavler. De kalte denne bokstavtypen
for Capitalis monumentalis og er identisk med skriften på den berømte Trajansøylen.
Minusklene er skrifttegnenes «fotsoldater». Det er de bokstavene vi bruker mest, og de
som bærer den største børa i den skriftlige kommunikasjonsprosessen. Det er minusklene
det stilles størst krav til når det gjelder leselighet. Derfor er det viktig at de har en
form som gjør det lett å identifisere dem. Hvis vi nå gjør motsatt av eksemplet ovenfor,
ser du med en gang at øvre halvdel inneholder mye mer informasjon:
informasjon
Jeg ser daglig mange eksempler på at man bruker utelukkende versaler (store bokstaver)
i både lange og korte overskrifter, ja til og med ved utheving i løpende tekst.
Har aldri skjønt hvorfor? Blir det noe tydeligere? Se fig. 1! Nei, tvert i mot! Vi bruker
lengre tid på identifiseringen. Det finnes derfor bare ett godt råd å gi: Bruk minuskler
(små bokstaver). For å utheve bruk heller kursivering eller halvfete typer. Bruk
en annen font i headinger slik at du får god kontrast til brødteksten. Fig. 2, 3 og 4, på
foregående side, er gode eksempler på dette. Det er lov å se på fagfolks måte å gjøre
det på og kopiere metodene!
1