Vis PDF - NKF - Folkehøgskole

Ny Giv 

Side 4-6 

Et folkehøgskoleår 

- om møtene som 

former oss 

Side 6 

Informasjonskonferansen 

2012 

Side 10-13 

NKF på nett: www.folkehogskole.no/nkf 

Nye medarbeidere i 

NKF og IKF 

Side 14 

Nr. 6 - 2012 

76. årgang

andakt 

Hilde Haugen 

Administrasjonssekret 

ær IKF/NKF 

innhold 

KRISTENfolkehøgskole - nr 6 

SIDE 2 

Det ene nødvendig 

I Det nye testamentet leser vi om flere 

møter mellom Jesus og enkeltmennesker. 

Alle møtene har noe å lære oss. 

Fortellingen om Marta og Maria har et 

viktig budskap i en travel hverdag. Marta 

var opptatt av det praktiske arbeidet, 

hun ville stelle i stand og ta godt i mot 

sin gjest. En situasjon vi kjenner oss 

igjen i. 

Maria prioriterte å være sammen med 

Jesus. Hun satte seg ned og lyttet til hva 

han hadde å fortelle. Marta lar seg irritere, 

og spør Jesus om han ikke bryr seg 

med at hun må gjøre alt arbeidet alene. 

Da svarer Jesus: «Marta, Marta! Du gjør 

deg strev og uro med mange ting. Men 

ett er nødvendig. Maria har valgt den 

gode del, og den skal ikke tas fra 

henne.» 

Forsidefoto: 

Tine Madeleine Kristoffersen var med på Sommercampen på Danvik folkehøyskole i sommer. 

Nå er hun elev på skolen og er klar for ny sending på radioen. FOTO: ARILD BØE 

Andakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 

Redaksjonelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 

Ny Giv på Danvik folkehøyskole . . . . . . . . . . . . . . 4-5 

Ny Giv - også på Borgund folkehøgskole . . . . . . . 6 

Innspill og utspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 

Boknytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 

Det er mange ting som opptar vår tid 

og vår oppmerksomhet. Som mennesker 

er vi forskjellige og prioriterer ulikt. Jeg 

hørte en misjonær fortelle fra sine forberedelser 

til tjeneste i Japan. I sin iver 

etter å lære japansk, leste misjonæren 

ikke i Bibelen på over et halvt år. Det var 

nødvendig å lære japansk, men samtidig 

glemte misjonæren det aller viktigste. 

Marta gjorde heller ikke noe galt. Jesus 

likte å bli stelt for. Det kan man lese om 

flere steder i Bibelen. Poenget til Jesus er 

å fortelle at noe er viktigere enn alt 

annet, tiden sammen med han. 

Jeg kjenner meg godt igjen i Marta 

og misjonæren jeg referer til, og trenger 

stadig vekk en slik påminnelse. Kanskje 

gjør du også det? 

Internasjonalt utvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 

Hverdagsutfordringer til diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . 8-9 

Informasjonskonferanse 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10-13 

Nye medarbeidere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 

Plukk og mixx . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 

Bildeglimt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 

Kristen Folkehøgskole 

Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og 

Informasjonskontor for kristen folkehøgskole 

Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo 

Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo 

Telefon: 22 47 43 00 

e-post: ikf@ikf.no 

NKF på nettet: www.folkehogskole.no/nkf 

Utgivelse: 8 nr. i året 

Redaksjonsråd 

JORUNN TVEIT, Danvik 

HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre 

RAGNHILD REINSBERG, Hedmarktoppen 

MARIT ASHEIM, IKF 

Grafisk formgiver/trykkeri 

MacPrint, 1764 Halden 

Tvedestrand Boktrykkeri 

Abonnement 

Informasjonskontor for kristen folkehøgskole 

Bladpenger kr 150,- 

Annonser 

Bankgiro: 3000 16 00873 

Helside: kr 5000,- 

Halvside: kr 2700,- 

Kvartside: kr 1500,- 

Noregs Kristelege 

Folkehøgskolelag (NKF) 

EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder) 

HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre 

REIDUN BORØY, Viken 

ØRNULF MATHISEN, Danvik 

ODD ERLING HUNNES, Sunnfjord 

Informasjonskontor for 

kristen folkehøgskole (IKF) 

KJELL KONSTALI, Solborg (leder) 

ANNE APESLAND, Grenland 

JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland 

SVEIN HARSTEN, Rønningen 

EDGAR FREDRIKSEN, HØGTUN (leder NKF) 

Sekretariat 

TOR GRØNVIK 

daglig leder, tor@ikf.no 

MARIT ASHEIM 

informasjonskonsulent/journalist, marit@ikf.no 

JOHAN SMIT 

økonomikonsulent, johan@ikf.no 

ARVID KOPPERDAL 

organisasjonskonsulent, arvid@ikf.no 

HILDE HAUGEN 

administrasjonssekretær, ikf@ikf.no 

ODD HADDAL 

pedagogisk konsulent, odd@ikf.no 

METTE RØSTUM 

informasjonsrådgiver, mette@ikf.no 

ARILD BØE, 

redaktør, arild@ikf.no 

Snuoperasjon 

SIDE 3 

redaksjonelt 

Folkehøyskoler hjelper Halvorsen, skrev avisen Dagen i en 

artikkel i fjor vår. Bakgrunnen var at en tredel av elevene i 

videregående skole dropper ut av skolen, og kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen har bedt folkehøyskolene være en av 

aktørene i en nasjonal dugnad for å bidra til å snu utviklingen. 

Det er ungdommer fra tiende klasse og første videregående 

Ny Giv-prosjektet er lagt til rette for. På rektormøtet for 

folkehøgskolen 2010 ga statsråd Kristin Halvorsen uttrykk for 

at "drop-out-elever" i videregående skoler representerer en 

stor utfordring. Folkehøyskolene er altså på landsplan blitt 

utfordret til å spille en aktiv rolle. 

Også denne sommeren har flere folkehøyskoler skreddersydd 

sommerkurs for elever som sliter med motivasjon og av 

andre årsaøker ikke fullfører videregående skole. Kursene går 

over to uker og elevene får dermed en liten smakebit på hva 

en folkehøyskolene er. 

Med ballsparking og klatring, hamring og spikring, tegning 

og maling, pianospill og sang får ungdommene utfolde 

seg med sine interesser, prøve sine ferdigheter og boltre seg 

med nye utfordringer seg disse to ukene. Friluftsliv og turer 

hører også med. Det handler om å nå sine mål. Elevene tar 

også del i internatlivet og må således følge folkehøgskolens 

reglementer, noe som er ganske uvant for noen. 

Folkehøgskolens ideer om motivasjon, selvrespekt, fellesskapsbygging 

og egen mestringsopplevelser gjennomsyrer 

derfor også disse kursene. 

- Jeg synes det er veldig inspirerende å se hvordan folkehøgskolen 

har gitt et tilbud som gjør at elevene som har slitt 

med skolen, nå kaster seg over nye oppgaver med liv og lyst, 

sa kunnskapsministeren i et avisintervju i sommer. 

Hensikten er å gi nye erfaringer, faglig påfyll og en 

mykere overgang mellom skoleslagene for at disse elevene 

skal holde motivasjonen oppe, sier statssekretær Elisabeth 

Dahle i Kunnskapsdepartementet. 

Og hva sier elevene? 

- Superkult! Vi har opplevd skole på en helt annen måte! 

- Nå har jeg fått bedre selvtillit! 

- Folka her er geniale. 

- Vi har brukt vår egen fantasi. 

- Det beste har vært å få lov til å holde på med noe jeg liker 

å gjøre. 

ARILD BØE 

NKF på nett: www.folkehogskole.no/nkf 

nr 6 - KRISTENfolkehøgskole

Ny Giv 

Ny Giv på Danvik folkehøyskole 

Å skulke er jo egentlig hel t bortkastet 

"Nesten på skolebunnen" står det å lese i 

en artikkel i Aftenposten onsdag 12. 

september. "Frafallet i videregående skole 

øker, og litt over halvparten av elevene 

fullfører." 

TEKST/FOTO: ARILD BØE 

Redaktør Kristen Folkehøgskole 


SIDE 4 

Roar Wiik fra Bodø er allerede i gang med å lage en kortfilm 

om drøm og minne. Med på laget er Alexander 

Ophaug, Bergen; Jonas Laumann, Trondheim og Toni W. 

Moen fra Sarpsborg. 

D 

et er ikke særlig oppmuntrende lesning når 

Norge faller ned på en 22. plass blant de 25 

OECD-land når det gjelder fullføring av 

videregående skole. Dette til tross for at 

Norge er blant de OECD-land som bruker mest 

penger per elev. 

Til dette svarer kunnskapsminister Kristin Halvorsen: 

"Dette ikke er nytt for oss, bare en bekreftelse på hva vi 

har visst. Men det forteller oss at det er viktig å jobbe 

annerledes når det gjelder gjennomføring." 

Midt i ferien, tok kunnskapsministeren et avbrekk og 

besøkte Danvik, der neste 20 sommercamp elever i alderen 

15-16 år tilbrakte to uker av ferien 

sin. De fordypet seg i fag som foto, 

kortfilm og radio. Høydepunktet 

for radioelevene var nok å få ministeren 

på egenhånd for et intervju på 

Kanal 1. Intervjuet ble sendt i "prime 

time" på lokalradioen i Drammen 

med 100 000 potensille lyttere, og ble 

viet en helside i Drammens Tidende. 

Tine. Fra camp til elev 

Sommercamp er altså navnet på tilbudet 

fra Danvik folkehøyskole i Ny Givprosjektet. 

To av elevene som fulgte 

sommercampen på Danvik, er fortsatt 

på Danvik og går nå på henholdsvis 

radiolinjen og filmlinjen. 

Tine Madeleine Kristoffersen er fra 

Hokksund og ville lære mer om radio 

og lydproduksjon. Til tross for at hun 

er bare 16 år, ønsket skolen å ta 

henne inn som elev. - Det var et lyspunkt 

for meg da jeg fikk ja fra 

Danvik. På sommercampen ble jeg 

godt kjent med Tor Coward som er 

leder for denne linjen, forteller hun, 

så jeg fikk god hjelp fra ham. 

- Jeg trivdes ikke på ungdomsskolen 

og møtte derfor ikke opp til 

timene, og slet veldig med fravær. At 

ungdomsskolen var for teoretisk, var 

også et stort problem for meg. Miljøet 

passet meg heller ikke, forteller hun 

videre. - Det var om å gjøre å ha de 

riktige meningene, si og gjøre de riktige 

tingene, ja, kort og godt: Være perfekt. 

Det klarte ikke jeg. Her på skolen 

føler jeg meg ønsket, sier hun. 

- At de andre elevene i gjennomsnitt 

er tre år eldre enn meg, betyr 

ingenting. 

Roar. Fra camp til elev 

Roar Wiik fra Bodø er egentlig utypisk 

i denne sammenhengen. Han 

har fullført videregående skole og er 

således ikke i gruppen "drop-outs". 

- Men, forteller han, jeg var veldig 

Tine Madeleine Kristoffersen fra Hokksund i radiostudio. 

usikker på hva jeg skulle fortsette 

med. Så leste jeg om sommercampen 

på Danvik og meldte meg på her. Jeg 

har lyst til å utdanne meg innen film, 

så opplegget her på Danvik passet 

meg utmerket, forteller han videre. 

- Jeg ønsket også å utvikle meg som 

person, framfor å komme raskt ut i 

arbidslivet. 

- I videregående var undervisningen 

veldig lærerstyrt, synes Roar. - Her 

på Danvik stoler lærerne på elevene 

og egenlæring er satt i fokus. Det er 

ikke noe pensum, vi må ta ansvar selv. 

På den måten lærer vi også å bli selvstendige. 

Det er du selv som må gjøre 

innsatsen. Både ungdomsskolen og 

videregående skole er veldig teoretiske. 

På Danvik går teori og praksis veldig 

hånd i hånd, påpeker han. - Vi får 

prøve ut det vi har lært. 

Han forteller at det også er rom 

for å gjøre egne ting. Sammen med 

tre kamerater han allerede har laget 

en kortfilm som de vil sende til en 

filmfestival. 

Rom for feil 

- På folkehøgskolen lærer du mye mer 

om livet og om daglige ting også, sier 

Tine. - Å bo i internat er nyttig læring 

i seg selv. Vi må gjøre kjøkkentjeneste, 

gangvask, romvask med romsjekk. 

Vi må stelle våre egne klær. På ungdomsskolen 

lærte vi om husstell, her 

utfører vi det. 

Både Tine og Roar opplever det 

befriende at det er rom for å gjøre feil 

her på skolen. Ingen blir sinte. Da får 

de ikke det presset på seg at de må 

gjøre det riktig hver gang, understreker 

de. - Vi blir mer motivert fordi vi 

tør å satse mer, uten å ha frykten for å 

fjøre noe galt hengende over oss. Å 

skulke er jo egentlig helt bortkastet. 

Da går man glipp av timene, være 

sammen med venner - alt det som er 

artig, er konklusjonen deres nå. ■ 

SIDE 5 

nr 6 - KRISTENfolkehøgskole 

▲

▲ 

Ny Giv 

Ny Giv også på Borgund folkehøgskole 

I samarbeid med fylket arrangerte 

Borgund folkehøgskole et tilbud 

innenfor Ny Giv-satsingen som 

ble kalt Borg Camp. 

A 



mbisjonene var å flette 

inn omgang med skoleverdenensbasisferdigheter 

inn i Borgund folkehøgskoles aktiviteter, 

heter i skolens rapport om 

sommerens Ny Giv-satsning, Borg 

Camp. Det ble gjennomført elevsamtaler 

både i oppstarten og ved avslutningen. 

Det ble fokusert sterkt på å 

oppdage den enkelte og hva vedkommende 

kunne bidra med. 

Kurset hadde 18 deltagere. 

På programmet hadde de: 

• Sandvolleyball og fotball 

• Aktiveter i Borghallen 

• Seiling, sjøaktivitet og fiske 

• Valgøkter om kjøkken, musikk, forming, 

dans m.m. 

• Fellesturer 

• Internatliv 

• Kveldsaktiviteter og kos 

Her et par uttalelser 

etter campen: 

TAKK FOR OPPHOLDET! 

Vi ønsker å sende en hilsen til dere 

på Borg Camp og takke for oppholdet 

til NN. Han var i utgangspunktet 

negativ til campen, men vi fikk 

tilbake en positiv gutt som hadde 

hatt det kjempebra hos dere. Vi 

tror også han har vokst på dette. 

Dette ser ut som et kjempbra opplegg 

i forhold til turer, sosialt og 

den "psykologiske" back-up han 

fikk. En stor ros til dere alle sammen 

for alt dere har bidratt med. 

Mvh storfornøyde foreldre 


SIDE 6 

HEI OG TAKK FOR SIST! 

Når ej kom på ny giv leirne kom ej 

inn me null motivasjon.. dårli sjølv 

tillit å følte mej ikkje heilt inne 

plant folk. Ette at dagane gikk stolte 

ej meir å meir på mej sjøl å til 

slutt tørte ej å være mej sjøl fullt å 

heilt! Ej sitte igjen etter leiren me 

god sjøltillit å trivast supert på 

videregåande! Ej syns nygiv leiren 

gir dej et anna syn på vidaregåande 

å alle dei som va hjelpare va positive 

å hjalp me gode kommentara tilbake 

til dej når du va negativ! Ej håpe 

inderli att andre får oppleve ditta! Ej 

håpe vi som va der no i 2012 møtast 

samla som gjengen igjen! Tusn takk 

for mej! 

Julie Harnes Fjørtoft 

innspill 

og utspill 

Fire personer fra 

ulike skoler vil i hvert 

nummer av Kristen 

Folkehøgskole dette 

året skrive hver sin 

artikkel. Temaene er 

selvvalgte, men vil 

være relatert til 

arbeidet i folkehøgskolen. 

IDAR REMMEREIT 

lærer 

Høgtun folkhøgskole 

HILDE 

STAVNEM BØRUD 

lærer/inspektør 

Fredtun folkehøyskole 

OLE PETTER HANSSON 

rektor 

Lundhem folkehøgskole 

ELIZABETH ROSEVEARE 

studierektor 

Øytun folkehøgskole 

HILDE 

STAVNEM BØRUD 

Et folkehøgskoleår - 

om møtene som former oss 

Et folkehøgskoleår 

består av 

møter. Møter 

med nye fag, nye 

utfordringer, nye 

opplevelser, møte 

med en ny tilværelse, 

møte med nye 

kulturer, møte med 

tro, møte med seg 

selv og ikke minst 

møte mellom mennesker. 

Og det er 

nettopp disse 

møtene som former 

oss dette året, det er 

disse møtene som 

avgjør hvordan året 

blir. 

Det er vårt 

ansvar som ansatte på folkehøgskolen å legge 

til rette for disse møtene, og det er vår jobb å 

prøve å gjøre disse møtene til gode opplevelser, 

i hvert fall erfaringsrike opplevelser. 

Møter som danner. 

Gjennom fagene, internatliv og de sosiale 

sammenhenger på skolen skal elevene få møte 

opplevelser, utfordringer og erfaringer som 

igjen kan føre til et møte med seg selv – sine 

fordommer og sine egenskaper, sine holdninger 

og kanskje ukjente sider. I samtaler og i 

refleksjon omkring dette vil det ligge mulighet 

for vekst. Vekst som kan gi mot til å møte livet 

med alt det byr oss. 

Både på skolen og kanskje spesielt på tur 

vil møtet med nye kulturer og livshverdag 

være viktig. Få oppleve at vi er en del av en 

mye større verden enn den vi til daglig omgir 

oss med. Utvide våre horisonter og få satt ting 

i perspektiv. Se sammenhengen i det livet jeg 

lever og hvordan det påvirker andre. 

Som kristen folkehøgskole 

er møtet 

med tro viktig. En tro 

på livet og at livet er 

gitt oss av Gud. En 

Gud som ser hver 

enkelt av oss og som 

ønsker å ha kontakt 

med sitt skaperverk, 

en kontakt med deg 

og meg. Og det er 

noe vi alle kan få 

være med på å vise i 

møte med hverandre 

og i de omgivelsene 

vi er i. 

I disse møtene 

mellom oss mennesker 

- ansatte, elever, 

medmennesker erfarer 

jeg stadig at jeg også møter meg selv med 

mine fordommer og holdninger. Og slik kan 

disse møtene få sette spor og vi kan skape 

vekst og endringer i hverandre. 

Møter vi kan bære med oss videre med 

takknemlighet. 

Stundom møter vi menneske som 

hentar fram det beste i oss. 

Menneske som opnar for våre kjelder, 

som lokkar fram våre fargar.... 

- som aukar varmen i våre liv. 

Stundom møter vi menneske som 

ser bak våre skal så vi gløymer 

vi har dei og glitrar fram i 

vår prakt. 

Menneske som vi ber i oss etterpå 

med takksemd. 

SIDE 7 

(Bente B. Mæland) 


Boknytt 

Reisens pedagogikk 

En håndbok om skoleturer 

og studiereiser 

Denne høsten har Skoleutviklingsutvalget 

i NKF i samarbeid med 

Noregs Kristelege Folkehøgskolelag 

utgitt en bok om Reisens pedagogikk. 

Dette er en bok som inneholder 

artikler om reising som en del av 

undervisningen. Her finnes betraktninger 

omkring reising, fortellinger 

om bestemte reiser og praktiske erfaringer 

og tips for planlegging, 

gjennomføring og oppfølging av 

reiser. 

Reising er for tiden en selvfølgelig 

del av folkehøgskoleåret, både korte 

og lengre turer. I snitt arrangerer 

hver skole fra 4-8 lengre turer i året. 

Dette gjelder skoleturer for alle elevene, 

og mindre omfattende turer 

som for eksempel linjeturer. Boka 

handler altså om reising og er et 

resultat av et pedagogisk prosjekt 

som ble kalt for "Reisens pedagogikk". 

En av målsettingen har vært å 

koble skolenes pedagogiske og sosialpedagogiske 

mandat opp mot opplegget 

på reisene. Skolens verdigrunnlag 

må følge med på reisen. 

Den neste målsettingen har vært å 

innarbeide vurderinger om bærekraftig 

reising som en naturlig del av 

planleggingen og oppfølgingen. Den 

tredje målsettingen er å få til en 

gjensidighet i kulturmøtene. Og som 

siste målsetting å dele reiseerfaringer 

med andre. 

Geir Ertzgaard Odd Haddal 

Bokas redaktører er Geir Ertzgaard, 

lærer på Solborg folkehøgskole 

og Odd Haddal, pedagogisk konsulent 

i NKF. 

Nytt fra NKF/IKF 

Oppnevninger til råd og utvalg 

På sitt møte 5.-6. september oppnevnte 

NKF-styret følgende nye 

representanter til råd og utvalg: 

- Hilde Maria Espelid ble valgt til 

nestleder i NKF-styret for perioden 

2012-2014. Hun er da også 

vararepresentant til 

Folkehøgskolerådet. 

- Jan Einar Roos ble gjenvalgt for 

en ny toårs periode i 

Skoleutviklingsutvalget. I tillegg 

ble Martha Vinsvold valgt inn i 

dette utvalget for perioden 

2012-2014. 

- Erling Helland ble gjenvalgt for 

en ny toårs periode i 

Økonomiutvalget. 

- Hilde Maria Espelid og Ragnhild 

Reinsberg ble valgt inn i 

Redaksjonsrådet for perioden 

2012-2014. 

Kurs om tilpasset opplæring 

For første gang skal NKF arrangere 

kurs om tilpasset opplæring. En del 

av skolene har egne linjer med tilbud 

om tilpasset opplæring. Andre 

skoler integrerer elever som behøver 

tilpasset opplæring på andre 

linjer. Kurset er beregnet på ansatte 

som er knyttet til begge typer av 

opplegg. 

Kurset arrangeres på Sanner 

Hotell 22.-23. oktober. Programmet 

omfatter i hovedsak følgende: 

Habilitering – eleven før og etter et 

folkehøgskoleår, elever med autismerelaterte 

diagnoser, søkeprosessen/kontakt 

med NAV, økonomiske 

vilkår, integrering og erfaringsdeling. 

Også ansatte fra frilynte folkehøgskoler 

blir inviterte til kurset. 

For påmelding og informasjon, se 

www.folkehogskole.no/nkf 

Kurs for 

skolesekretærer/kontoransatte 

NKF-kurs for IKV-stillingsgruppene 

går på omgang. I høst er turen 

kommet til kurs for skolesekretærer/ 

kontoransatte som arrangeres på 

Sanner Hotell 6.-8. november. 

Programmet omfatter viktige 

tema som; skolens ansvar for arkivering, 

oppdatert informasjon fra 

Statens Lånekasse om regelverk og 

praksis, mulighetene i NAVI-systemet, 

det å jobbe i et serviceyrke og 

erfaringsdeling. 

Vi håper riktig mange av skolesekretærene/de 

kontoransatte melder 

seg på kurset. Dette er viktig 

og nødvendig kompetanseheving 

for skolene! For påmelding og 

informasjon, se 

www.folkehogskole.no/nkf 

Kurs for inspektører 

13.-15. mars 2013 

Sanner Hotell, Gran 

Tredje beste år 

Vi har passert 1. september og 

skoleåret er godt i gang på de 

fleste av skolene. Sammenligner 

man med i fjor, har det totale 

antallet elever på de kristne folkehøgskolene 

sunket med 3 %. 

Det er alltid spennende å se tall 

og statistikker over utviklingen av 

antall elever som velger å gå på 

folkehøgskole. Sammenligner man 

med i fjor, har det totale antallet 

elever på de kristne folkehøgskolene 

(per 1. september) sunket med 

3 %. 1 % kan tilskrives et noe mindre 

kull 19-åringer i år enn i fjor, 

mens 2 % er en reell nedgang. 2 % 

tilsvarer i dette tilfellet ca. 60 elever. 

Det er ingen fremtredende tendens 

blant skolene. Det er stor variasjon 

mellom skoler som har fått en 

plutselig økning i antall elever, og 

skoler som har fått en uforutsett 

nedgang. De fleste holder seg imidlertid 

mer eller mindre på samme 

nivå som i fjor. 

Sammenlignet med tidligere år 

er dette likevel det tredje beste 

året på flere tiår sett i forhold til 

antall elever totalt på skolene. Slår 

man sammen de frilynte og de 

kristne folkehøgskolene, er det i år 

en nedgang på drøye 4 %, hvorav 

altså 1 % skyldes et mindre kull 19åringer. 

Totalt er det registrert 6953 

elever på folkehøgskoler per 1. september, 

mot 7270 på samme tid i år. 

Av disse går 3290 elever på en kristen 

folkehøgskole, altså 47 %. 

Miljøsertifiseringer 

Er det viktig for deg at din folkehøgskole 

har en grønn profil, verner 

om miljøet rundt deg og jobber 

for en bærekraftig utvikling 

lokalt og globalt? Da kan en miljøsertifisering 

av din folkehøgskole 

være et viktig verktøy for å synliggjøre 

og realisere målene om å 

være en grønn skole. 

TEKST: BRITA PHUTHI 

Internasjonal sekr. i folkehøgskolen 

FNs tusenårsmål nummer 7 er «å 

sikre miljømessig bærekraftig 

utvikling», noe alle FNs medlemsland 

har skrevet under på. Planen som 

ble laget under møtet i Rio i 1992, 

Agenda 21, er ment som en veiviser til 

bærekraftig utvikling. FN-sambandet 

skriver på sin nettside: «Agenda 21 

identifiserer det ikke bærekraftige 

produksjons- og forbruksmønsteret i 

Nord som den viktigste 

årsaken til miljøproblemene. 

Den gir 

en skisse over hva 

som må gjøres for å 

redusere avfallsproduserende 

og ressurssløsendeforbruksmønstre 

i rike 

deler av verden, 

mens den samtidig 

oppmuntrer til økt – 

men bærekraftig – forbruk og utvikling 

i fattige land.» 1 Som med 

Pedagogikk for de Rike (PfR) handler 

det om å rette pekefingeren mot oss 

selv og se på hva vi kan gjøre her i 

Nord for å bidra til en bærekraftig 

utvikling lokalt og globalt. Det er 

blant annet her miljøsertifiseringer 

kommer inn i bildet. En miljøsertifisering 

er et redskap til både å systematisere 

arbeidet for bærekraftig utvikling 

på skolen, men også til å synliggjøre 

at dette er et viktig arbeid i forhold til 

skolens verdier og tydeliggjøre dette 

fokuset overfor ansatte, elever, besøkende 

og lokalsamfunnet. 

Miljøfyrtårn og Grønt Flagg 

Per i dag er det seks folkehøgskoler 

som er Miljøfyrtårnsertifisert i Norge 

og den første skolen var Risøy folkehøgskole 

i 2008. Stiftelsen Miljøfyrtårn 

«tilbyr miljøsertifisering som hjelper 

private og offentlige 

virksomheter til å drive 

lønnsomt og miljøvennlig» 

2. Ved å sertifiseres 

som Miljøfyrtårn får 

man fokus på hvordan 

skolen drives og hva 

som kan gjøres mer 

energieffektivt, få ned 

forbruket og bli mer 

bevisst blant annet bruk av CO2 vennlige 

transportmidler. Å bli 

Miljøfyrtårnsertifisert er en relativt 

omfattende prosess, og Ringerike 

folkehøgskole skriver i heftet Att 

utbilda världsmedborgare! at «vi har 

investert mye tid i opplæring, forankring 

og oppfølging for å få hele personalgruppen 

til å trekke i samme retning». 

Men om det kreves tid og ressurser 

for å bli Miljøfyrtårn, får skolen 

mye igjen for det gode arbeidet 

og man ser tydelige resultater. 

Sunnmøre folkehøgskole skriver 

i same hefte; «Den viktigaste 

endringa har nok skjedd i haldningane 

til de tilsette og kva vi 

fokuserer på; det har vorte heilt 

naturleg å snakke om «miljøprofil» 

og «miljøtiltak» i det 

daglege og når personalet samlast 

til planlegging og evaluering.» 

Ved å bli 

Miljøfyrtårnsertifisert blir man mer 

bevisst konsekvensene av sine daglige 

handlinger og holdninger i forhold til 

miljøet og forbruk – noe elevene og 

besøkende også vil legge merke til. 

En annen miljøsertifisering er 

Grønt Flagg, en sertifisering drevet av 

den internasjonale organisasjonen 

Foundation for Environmental 

Education (FEE). I Norge har de kontor 

i Kristiansand, og samarbeider med 

konsulenter i flere kommuner i Norge, 

som Bergen og Trondheim. Mens 

Miljøfyrtårn har hovedfokus på driften 

av skolen, fokuserer Grønt Flagg 

mer på det pedagogiske arbeidet for 

bærekraftig utvikling. Rapporteringsarbeidet 

for å bli Grønt Flagg er noe 

mindre enn for å bli Miljøfyrtårnsertifisert. 

Per i dag er det ingen Grønt 

Flagg folkehøgskoler i Norge, men 

flere har fått interessen for sertifiseringen. 

For å få Grønt 

Flagg status må skolen 

bestemme seg for et 

tema hvert år (f.eks. 

avfallssortering) og lage 

en handlingsplan for 

skoleåret som sendes til 

FEE Norge. Aktivitetene 

gjennom skoleåret dokumenteres 

og når skoleåret 

er omme rapporterer man på de 

tiltakene man har gjennomført. Ved 

neste skolestart bestemmer man seg 

for et nytt tema, f.eks. interessekonflikter 

og internasjonal solidaritet, 

samtidig som man fortsetter det gode 

arbeidet og vanene man har innarbeidet 

i forholdet til det forrige skoleårets 

satsningsområde. Gjennom FEE 

kan man også få kontakt med andre 

skoler i utlandet (i over 50 land) og 

utveksle erfaringer om hverandres 

arbeid for en bærekraftig utvikling. 

Her kunne kanskje folkehøgskolereisen 

gått til en samarbeidsskole for 

å se hvordan de jobber? 

Uansett hvilken miljøsertifisering 

man velger så kan en miljøsertifisering 

være en god gulrot for både ansatte 

og elever for å jobbe fram mot et felles 

mål – og så få synliggjort det 

arbeidet man gjør, noe som igjen vil 

inspirere til å fortsette det gode arbeidet. 

For mer informasjon om 

Miljøfyrtårn gå til 

www.miljofyrtarn.no og Grønt Flagg 

www.fee.no. Ta også gjerne kontakt 

med undertegnede om du har spørsmål. 

■ 

FN-sambandet: 

http://www.fn.no/Tema/Baerekraftig-utvikling/Baerekraftig-utviklings-historie 

Stiftelsen Miljøfyrtårn: http://www.miljofyrtarn.no/index.php/hvaermiljofyrtarn 

Nordisk Folkehøgskoleråd v/ Wolgers, Benton. 

Att utbilda världsmeborgare!, Wikströms, 

Sverige, 2011. 

KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 8 SIDE 9 nr 6 - KRISTENfolkehøgskole 

1 

2 

3

iNFORMASJONSKONFERANSEN 2012 

Praktisk konferanse med mye erfaringsutveksling 

K 

TEKST: MARIE BRØVIG ANDERSEN 

Informasjonskonsulent 

onferansen fant sted på 

Lovisenberg Gjestehus, 

en oase midt i Oslo. 

Første post på programmet 

var besøk fra Roald 

Amundsen videregående 

Årets informasjonskonferanse var i stor grad lagt opp til å være 

en praktisk konferanse, hvor mye av kursingen ble testet ut 

og jobbet med underveis. Det var også lagt opp til god tid til 

erfaringsutveksling mellom skolene. 

skole. 25 ivrige elever i tredje klasse 

medier og kommunikasjon hadde på 

forhånd gått gjennom nettsidene og 

brosjyrene til de deltagende skolene. 

I grupper med skolerepresentantene 

ble dette diskutert, og elevene delte 

villig både innspill og tips til forbedringer. 

Et lignende opplegg har 

vært gjennomført to år tidligere, og 

vi ser at dette er en nyttig og populær 

programpost, både for elever 

og deltakere på konferansen. 

Rektor Sven Sæther, Borgund folkehøgskole i samtale med elever fra Roald Amundsen vgs. (tidl. Oppegård vgs). 

ALLE FOTO: ARILD BØE OG MARIT ASHEIM 

Utveksling 

I programmet var det også satt av 

tid til diskusjoner og erfaringsutveksling. 

Reelle eksempler fra 

sosiale medier, medieoppslag, mediekontakt 

og bildebruk ble trukket 

frem, og deltakerne bidro sterkt, 

både i grupper og plenum, med 

gode refleksjoner og innspill. 

Tilbakemeldingene i etterkant 

tyder på at dette var nyttig anvendt 

tid. Regelverk for bildebruk i skolesammenheng 

ble også diskutert, og 

flere delte erfaringer med bruken av 

analyseverktøyet google analytics 

for å måle trafikk til egen nettside. 

I årets program var det også lagt 

inn en delt seksjon. Jakob Thynes 

fra Webgruppen holdt et praktisk 

lynkurs for nettredaktører, samtidig 

som Gunnar Husan, seniorrådgiver 

og tidligere statsminister Bondeviks 

statssekretær, snakket om håndtering 

av media i krisesituasjoner. 

Begge innleggene så ut til å treffe 

deltakerne godt. 

Wikipedia 

Siste økt på konferansen var satt av 

til nettstedet Wikipedia. Ulf Larsen 

og en klasse fra Drømtorp videregående 

deltok og sto for opplæringen, 

og i løpet av timene ble det 

jobbet grundig inne på nettstedet. 

Alle deltakerne på konferansen 

kunne dermed reise hjem igjen med 

en oppdatert og fyldigere skolepresentasjon 

inne i Wikipedia. Nytt 

av året var også en programpost 

om rekruttering av elever med innvandrerbakgrunn 

til folkehøgskolene. 

Majoran Vivekanan-than 

fra Utrop delte innspill og utfordringer 

om hvordan nå frem til 

denne målgruppen, og Arman 

Surizehi, tidligere elev på Ringerike 

og nå ansatt i Antirasistisk senters 

ungdomsorganisasjon Agenda X, 

fortalte om sitt folkehøgskoleår og 

hvordan han hadde anbefalt dette 

videre til andre. Her kom det frem 

flere nyttige tips vi tenker å ta 

videre det kommende året. ■ 

"Hvordan få god annonseoppmerksomhet", var en viktig post i programmet. 

Hvert år har folkehøgskolene et bilag i Aftenposten. 

Marie Brøvig Andersen 

Informasjonsrådgiver ved 

Informasjonskontoret for kristen 

folkehøgskole.. 

Sammen med Marie Brøvig Andersen 

var Marit Asheim ansvarlig for en 

godt gjennomført informasjonskonferanse. 

KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 10 SIDE 11 nr 6 - KRISTENfolkehøgskole 

▲

▲ 

iNFORMASJONSKONFERANSEN 2012 

Forbedring av skolenes 

Facebook-sider 

Informasjonskonferansen for IKF 12.- 

14. september tok for seg mange felt 

av informasjonsarbeidet, blant annet 

forbedring av skolenes Facebooksider. 

«Alle» ungdommer og potensielle 

elever er på, og på denne måten 

er Facebook en unik markedsføringskanal. 

Det ble tatt utgangspunkt i 15 

konkrete tips for å forbedre skolenes 

Facebook-sider. 

1) Mål 

Ha et mål med å være på Facebook. 

Hva vil skolen oppnå med Facebooksiden? 

2) Plan 

Ha en plan med hvorfor skolen skal 

være på Facebook og hvordan en skal 

opptre der. 

3) Tid 

Sett av tid til å være på Facebook. 

4) Ressurser 

Sett av ressurser som legger ut, overvåker 

og svarer på Facebook. 

Kommentarer må følges opp innen 

rimelig tid. 

5) Profilbilde 

Lag et godt profilbilde og et godt toppbilde 

på Facebook-siden din, dette er 

med på å karakterisere skolen. Skriv 

gjerne slagordet i toppbildet, men det 

er forbudt med en selgende tekst i 

dette bildet. 

6) Målgruppe 

Vit hvem som er målgruppen din, og 

henvend deg til dem når du skriver, da 

treffer du best. 

7) Innhold 

Publiser interessant og relevant innhold 

for målgruppen. 

8) Involvering 

Innby til dialog og involver «likerne», jo 

flere som kommenterer, jo mer blir det 

spredt og jo flere får se innlegget, 

f.eks.: «hva synes du», «hva var ditt før- 


SIDE 12 

steinntrykk av skolen». Dessuten kan 

tidligere elever fremstille skolen på en 

annen måte enn det skolen selv kan. 

9) Personlig 

Når potensielle elever spør om når opptaket 

starter eller hva som kreves for å 

begynne på hundekjøringslinja, er det 

mer personlig og tillitsvekkende om du 

svarer som «Per, rektor på Fjell folkehøgskole», 

eller «Anne, lærer på hundekjøringslinja». 

10) Tilhengere 

Jo flere tilhengere du har på Facebooksiden 

din, jo mer potensiale har du til å 

spre videre det du skriver på siden som 

er av interesse. 

11) Statistikk 

Lær av statistikken – hvilke innlegg 

engasjerer? 

12) Samkjør kanaler 

Få Facebook til å spille sammen med 

nettside og evt andre kanaler. Link til 

hverandre. 

13) Prøv deg fram 

Ikke vær redd for å prøve ut ting, det er 

av erfaring du lærer hva som fungerer 

for din skoles Facebook-side. 

Eksperimenter med type spørsmål, innlegg, 

bilder, lenker, videoer, spørreskjema 

etc. 

14) Vær bevisst media 

Vær obs på at hvis noe kommer i 

media, positivt eller negativt, som 

omhandler folkehøgskole generelt eller 

din skole spesielt, vil det dukke opp i 

sosiale medier. Ha en plan på hvordan 

svare og hvordan følge opp slike hendelser. 

Opptre ryddig og saklig, særlig 

hvis det er negativ oppmerksomhet. 

Som regel er det bedre med et svar eller 

en kommentar enn bare å la «alle 

andre» diskutere dere. 

15) Annonsering 

Bruk Facebook-annonsering – målrett 

annonseringen til spesifikke målgrupper. 

■ 

Deltagernes røst: 

Godt utbytte av konferansen 



Sven Sæther 

• Borgund folkehøgskole 

• Rektor 

• Startet i folkehøgskolen i 1989 

som musikklærer, så et par år 

inspektør før rektor de siste 15 

årene. Har skiftet skole en gang og 

er nå ved Borgund. 

• Deltatt på omkring 10 informasjonskonferanser 

- Hvordan er satsingen på informasjonsarbeidet 

på din skole? 

- Vi har et aktivt for hold til sosiale 

media, i hovedsak på Facebook. 

Videre bruker vi årets elevkull til å 

distribuere informasjon. 

Messedeltakelse har vi trappet ned 

på. 

- Hvor viktig er det å være på 

Facebook, og er ikke det ganske tidkrevende 

å svare hver enkelt på spørsmål 

som en kanskje kan finne på nettet? 

- Facebook kan nå mange med 

noe. Vi på Borg har opplevd flott 

engasjement hos påtroppende stipendiater 

i å håndtere alle mulige spørsmål 

som måtte dukke opp blant de 

nye elevene. Så kan vi i skoleadministrasjonen 

ta de spørsmålene som er 

mer prinsipielle. Det trenger ikke å ta 

så lang tid om dette arbeidet fordeles 

på flere. 

- Hva var det nyttigste du lærte? 

- Krisehåndtering med Gunnar 

Husan var fin gjennomgang av et viktig 

tema. Ellers er rundene der vi går 

gjennom brosjyremateriell og nettsted 

sammen med elever fra videregående 

skole nyttige. 

- Hvor nødvendig synes du det er 

med informasjonskonferanse hvert 

år? 

- Det er viktig at skolen er representert. 

At det går litt på omgang 

hvem som reiser, kan vel være lurt - 

slik at det bygges et miljø på hver 

skole der vi kan drøfte veivalgene vi 

må ta ut fra samme kunnskap om 

informasjonsarbeid. 

- Er det andre ting du vil trekke 

fram fra konferansen? 

- Vi bodde fint og fikk god mat. 

Spesielt å bo i et gjestehus på 

Lovisenberg med kapell og tidebønner. 

Det passer jo sammenhengen vår 

godt. Wikipedia-seminaret var en viktig 

nyvinning. 

- Var det temaer der som du ikke 

følte var så nødvendige? 

- Nei, kompakt og nyttig program. 

Fint med tid til noe sosialt også. ■ 

Dag Øyvind 

Løklingholm 

• Bjerkely folkehøgskole 

• Animasjonslærer. Dette er en helt 

ny linje som er kommet i gang nå i 

høst 

• Ansatt i litt over to år 

• Er med for andre gang på informasjonskonferansen 

- Hva er din rolle angående informasjon 

på skolen? 

- Jeg har ansvaret for nettsiden og 

Facebook-siden vår. I tillegg jobber 

jeg noe med markedsføring, med særlig 

vekt på annonsering på Google og 

Facebook. 

- Hvor viktig er det å være på 

Facebook, og er ikke det ganske tidkrevende 

å svare hver enkelt på spørsmål 

som en kanskje kan finne på nettet? 

- Facebook er et prioritert medie 

for oss på Bjerkely. Vi bruker 

Facebook både til kontakt med tidligere 

og nåværende elever, men også 

som en markedsføringskanal rettet 

mot potensielle søkere. 

Vi har ikke opplevd spørsmål på 

Facebook som tidkrevende. Vi er flere 

ansatte som har Administrator-tilgang 

på Facebook-siden vår, så vi er flere 

som kan svare. Med dagens smarttelefoner 

er det fort gjort å få svart 

på spørsmål på farten. 

- Hvor nødvendig synes du det er 

med informasjonskonferanse hvert år? 

- Jeg mener det er bra. 

Konferansene er med på å styrke samholdet 

og samarbeidet mellom de 

ulike folkehøyskolene. Utvekslingen 

av erfaringer og spennende seminarer 

med viktige temaer hjelper oss veldig 

i vårt informasjonsarbeid. 

- Hva var det nyttigste du lærte på 

konferansen i år? 

- Gjennomgangen av skolens 

markedsføringsmateriale er like spennende 

hvert år. Vi fikk veldig mange 

gode tips av elevene fra Roald 

Amundsen VGS. Jeg fikk også veldig 

mye ut av «Lynkurset for nettredaktører». 

- Er det andre ting du vil trekke 

fram fra konferansen? 

- En rask og stabil internettlinje 

bør være et krav for neste års konferanse. 

Tilkoblingsproblemene gjorde 

det til tider vanskelig å følge seminarene, 

som ofte var knyttet opp mot 

nettsiden vår. Vi måtte altså vente til 

vi kom tilbake til Bjerkely før vi 

kunne teste ut det vi lærte på konferansen. 

Jeg synes det var et meget bra og 

variert program. Seminaret om hvordan 

vi kan få flere ungdommer med 

innvandrerbakgrunn til folkehøyskolene 

var meget interessant, da 

dette er noe vi ikke har tenkt noe 

særlig på tidligere. Dette er noe vi vil 

jobbe aktivt med fremover. 

- Var det temaer du ikke følte var 

så nødvendige? 

- Jeg følte alle temaene som ble 

tatt opp var relevante for konferansen. 

■ 

SIDE 13 


Mette Røstum 


Denne høsten er det blitt ansatt to nye medarbeidere i NKF/IKF. 

Mette Røstum er ny informasjonsrådgiver og etterfølger 

Marie Brøvig Andersen, og Vegard Holm er 

leder for det nye prosjektet Ungdom, kultur og tro 

som er i samarbeid med Menighetsfakultetet (MF) 

Mette kommer fra Trondheim, er gift, har to 

barn og bodd i Oslo de siste 12 år. 

Hennes bakgrunn er statsvitenskap og mediefag, 

og hun har jobbet som medieanalytiker før 

hun kom til IKF. Selv har hun ikke gått på folkehøgskole, 

men synes at skoleslaget representerer 

en stor verdi både når det gjelder elevenes sosialisering 

og personlige vekst. 

- Hvorfor søkte du stillingen som informasjonsrådgiver? 

- Jeg ønsket å jobbe mer utadrettet etter 

mange år med evaluering av andres kommunikasjonsarbeid. 

Jeg liker konseptet folkehøgskole og 

ønsker å være med på å profilere et så verdifullt 

tilbud. 

- Hva bør det legges vekt på i informasjonsarbeidet 

med tanke på rekruttering og å få 

folkehøgskolen ut til politikerne? 

- Da vil jeg kort nevne: 

Folkehøgskolens brede fagtilbud. 

Gleden ved å arbeide med fag uten eksamenspress. 

Muligheten til å bli kjent med seg selv. 

Finne ut hva en skal drive med videre i livet. 

Oppdage sitt talent. 

Når det gjelder politikerene: Folkehøgskolene 

gir ungdom mulighet til å finne ut veien videre i 

livet! 

Jeg gleder meg til å ta fatt. 

SIDE 14 

Nye medarbeidere 

Vegard Holm 

Vegard Holm kommer fra Sarpsborg og har bakgrunn 

fra befalsskolen for Marinen samt hovedfag 

i organisasjon og ledelse fra Norges idrettshøgskole. 

Han har tilsammen vært seks år som 

lærer på Sagavoll og Rønningen folkhøgskoler 

fram til 2004. Deretter daglig leder i KRIK fram til 

i fjor. Der var han også prosjektleder for et trosopplæringsprosjekt 

og som det nå blir bok av. 

- Hva var det som fenget interessen for denne 

stillingen? 

- Den traff meg veldig godt. Jeg opplever at 

den samler mye av det jeg har vært opptatt av, 

studert og jobbet med de siste 15 årene. Alt ligger 

til rette for at jeg både får utfordringer og at 

jeg får brukt det jeg kan og er opptatt av. Jeg får 

fordypet meg i lederskap og undervisning på 

UKT (Ungdom, kultur og tro) på MF. 

- Hva er ditt forhold til folkehøgskolen? 

- Jeg har mange gode opplevelser fra folkehøgskolen, 

eller rørsla, om du vil. Både min bakgrunn 

som folkehøgskolelærer og jobben i KRIK 

har gjort at jeg har hatt mye kontakt med flere 

folkehøgskoler. Vi har og har hatt KRIK-linjer på 

Sagavoll, Nordfjord, Høgtun og Valdres og det er 

mye KRIK-folk som har gått inn i folkehøgskolen 

som idretts- og friluftslærere, så jeg føler jeg har 

fulgt folkehøgskolen ganske tett i mange år. 

- Hva tror du om prosjektet? 

- Prosjektet jeg skal i gang med er veldig 

spennende. Jeg brenner for både målgruppen og 

folkehøgskolen som helhet. Jeg har sett hvor stor 

og positiv påvirkning den har på veldig mange 

ungdommer og føler meg priviligert som har fått 

en så spennende stilling og gleder meg til å sette 

igang for fullt. 

P L U K K O G M I X X • P L U K K O G M I X 

FOLKEHØGSKOLE 

Bra for bosettingen 

- Jeg tror på realisering av folkehøgskole 

i Eresfjord, sier Toril Melheim 

Strand. - Det er absolutt et behov for 

folkehøgskole i Nesset og det veldig 

bra for kommunen med et slikt tilbud, 

da vi mangler videregående 

skole og ikke har elever på dette 

nivået. Vi trenger flere arbeidsplasser. 

I dag er det et stort frafall i videregående. 

Mange har behov et annerledes 

år der man har fri fra eksamen, 

og folkehøgskole er et tilbud mange 

søker seg til. 

- Folkehøgskole er viktig for å 

skape ny giv i kommunen, mener 

leder i Vekstkommuneprogrammet 

John H. Frøystad. - Vi har engasjert 

oss sterkt i dette prosjektet nettopp 

fordi en folkehøgskole vil ha positiv 

innvirkning på næringsutvikling, 

bosetting og befolkningsutvikling i 

kommunen. En folkehøgskole vil gi 

positive ringvirkninger, sier Frøystad. 

- Ved å etablere en skole for voksne 

ungdommer tiltrekker vi oss ungdommer, 

i stedet for bare å gi dem 

fra oss. Det er viktig for seinere 

befolkningsutvikling. 

© Driva 

STAVERN FOLKEHØGSKOLE 

NonStopfestivalen inspirerer 

oss 

Therese Hansveen (20) og Caroline 

Mikkelsen(19) er på studietur til Moss 

med folkehøgskolen sin. Utenfor 

samfunnsalen står Therese Hansveen 

og Caroline Mikkelsen sammen med 

flere andre studenter fra Stavern 

folkehøgskole. - Vi går på skuespillerlinje 

og får masse inspirasjon av å 

være på festivaler som dette, sier jentene. 

Hvert år reiser Stavern folkehøgskole 

til Berlin på studietur, men 

da lærer Hilde Stavnem Børud fikk 

invitasjon til NonStopfestivalen fikk 

hun lagt inn en studietur til Moss i 

tillegg. - Studentene våre lærer om 

fysisk teater nå i høst, så det passer 

bra for oss å være i på denne festivalen 

nå, i og med det brede repertoa- 

ret innenfor genren, sier hun. 

Studentene får med seg alt av teater 

på festivalen og er mektig imponert. 

Lærer Børud legger ikke skjul på at 

en årlig studietur til Moss kan bli en 

fast post på Stavern Folkehøgskole. 

© Moss Avis 

HØGTUN 

Løper for livet 

Solidaritetsløpet er navnet på et vakkert 

løp i Torvikbukt. Da stiller nemlig 

elever og lærere, barn og andre 

på startstreken for å løpe et gateløp 

gjennom bygda. Helst så mange 

runder som mulig, men tida er 

begrenset til en halv time. Dette 

løpet har vært arrangert seks-sju år 

tidligere, og arrangeres utelukkende 

for å få mest mulig penger inn til et 

par prosjekter som skolen har. Alle 

løperne, enten det er lærere eller 

elever, jobber med å skaffe seg sponsorer 

til løpet. – Noen sponsorer gir 

en fast sum, men mange gir et visst 

beløp per runde til den de sponser. 

Det kan være 50 kroner per runde, 

eller 20 kroner. Eller gjerne mer. De 

ivrigste klarer å skaffe seg 40-50 

sponsorer, så da kan det bli litt penger 

hvis de er spreke nok til å løpe 

mange runder. – Pengene går til et 

barnehjem for fysisk og mentalt 

funksjonshemmede barn i Kenya. 

© Tidens Krav 

DANVIK 

Kortfilm nominert til 

beste film 

«Kvelden før» ble laget på Danvik 

Folkehøgskole i vår. Nå er den plukket 

ut blant 1000 påmeldte kortfilmer 

av Aesthetica Film Festival i 

York. - Vi jobber med å prøve å 

komme med på noen programmer og 

festivaler rundt omkring, men dette 

er første positive svar, forteller regissør 

Marius Myrmel. Med «vi», mener 

han produsent Stian Sundby, skuespiller 

Silje Reistad Christensen og 

den håndfull stab som jobbet intenst 

med kortfilmen store deler av skoleåret 

sitt i Drammen. 

© Drammens Tidende 

NKF IKF Kalender 

Kurs og 

konferanser 

2012 

Fagkonferanse om ungdom, 

kultur og tro 

17.-18. oktober 

Sted: Lillestrøm og MF 

Kurs om tilpasset opplæring 

22.-23. oktober 


Rektorforum og årsmøte i IKF 

31. oktober-2. november 

Calella (nord for Barcelona), 

Spania 

Kurs for skolesekretærer/ 

kontoransatte 

6.-8. novmeber 


Internasjonalt seminar 

22.-23. november 

Norsk senter for seniorutvikling, 

Melsomvik 

Kurs for inspektører 

13.-15. mars 2013 


Landsmøte i NKF 

28.-31. mai 2013 

Molde folkehøgskole 

SIDE 15 


Bildeglimt 


SIDE 16 

B-BLAD 

Retur: IKF 

Postboks 420 

Sentrum 

0103 Oslo 

Ny Fairtrade-skole 

Henning Johansen (t.v.) overrekker 

diplom til rektor Svein Harsten som 

bevis på at Rønningen Folkehøgskole 

er Fairtrade-skole. Som den femte 

folkehøgskolen i landet, og den andre 

blant de kristne, ble Rønningen i september 

godkjent som Fairtrade-skole. 

"Rønningen ved elever og ansatte tar 

på alvor at det finnes alternative produkter 

i markedet der produktenes 

avkastning i større grad går tilbake til 

bøndene. At vi nå er Fairtrade skole vil 

vi markere ved ulike arrangementer", 

skriver skolen på sin nettside. Vi ønsker 

skolen lykke til med nysatsingen, og 

håper flere andre følger etter! 

FOTO: MAREN D. STØLEN, RØNNINGEN FH 

Ny Giv på Danvik 

Roar Wiik, fra Bodø, var deltager på 

Danviks Sommercamp, og ble så inspirert 

at han likegodt meldte seg på helårskurset 

dette året. Her er han i gang 

med redigering av en kortfilm han har 

laget sammen med tre andre studenter 

som skal sendes til en filmfestival. 

FOTO: ARILD BØE 

Informasjonskonferanse med 

innlagt armstrekk 

Hands up! Lærer på Solborg, Hans 

Petter Nordahl, sjekker om noen smugleser 

på Internett istedet for å følge 

med på undervisningen. 

FOTO: ARILD BØE

Vis PDF - NKF - Folkehøgskole

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?