Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Ny Giv<br />
Side 4-6<br />
Et folkehøgskoleår<br />
- om møtene som<br />
former oss<br />
Side 6<br />
Informasjonskonferansen<br />
2012<br />
Side 10-13<br />
<strong>NKF</strong> på nett: www.folkehogskole.no/nkf<br />
Nye medarbeidere i<br />
<strong>NKF</strong> og IKF<br />
Side 14<br />
Nr. 6 - 2012<br />
76. årgang
andakt<br />
Hilde Haugen<br />
Administrasjonssekret<br />
ær IKF/<strong>NKF</strong><br />
innhold<br />
KRISTENfolkehøgskole - nr 6<br />
SIDE 2<br />
Det ene nødvendig<br />
I Det nye testamentet leser vi om flere<br />
møter mellom Jesus og enkeltmennesker.<br />
Alle møtene har noe å lære oss.<br />
Fortellingen om Marta og Maria har et<br />
viktig budskap i en travel hverdag. Marta<br />
var opptatt av det praktiske arbeidet,<br />
hun ville stelle i stand og ta godt i mot<br />
sin gjest. En situasjon vi kjenner oss<br />
igjen i.<br />
Maria prioriterte å være sammen med<br />
Jesus. Hun satte seg ned og lyttet til hva<br />
han hadde å fortelle. Marta lar seg irritere,<br />
og spør Jesus om han ikke bryr seg<br />
med at hun må gjøre alt arbeidet alene.<br />
Da svarer Jesus: «Marta, Marta! Du gjør<br />
deg strev og uro med mange ting. Men<br />
ett er nødvendig. Maria har valgt den<br />
gode del, og den skal ikke tas fra<br />
henne.»<br />
Forsidefoto:<br />
Tine Madeleine Kristoffersen var med på Sommercampen på Danvik folkehøyskole i sommer.<br />
Nå er hun elev på skolen og er klar for ny sending på radioen. FOTO: ARILD BØE<br />
Andakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2<br />
Redaksjonelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3<br />
Ny Giv på Danvik folkehøyskole . . . . . . . . . . . . . . 4-5<br />
Ny Giv - også på Borgund folkehøgskole . . . . . . . 6<br />
Innspill og utspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7<br />
Boknytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8<br />
Det er mange ting som opptar vår tid<br />
og vår oppmerksomhet. Som mennesker<br />
er vi forskjellige og prioriterer ulikt. Jeg<br />
hørte en misjonær fortelle fra sine forberedelser<br />
til tjeneste i Japan. I sin iver<br />
etter å lære japansk, leste misjonæren<br />
ikke i Bibelen på over et halvt år. Det var<br />
nødvendig å lære japansk, men samtidig<br />
glemte misjonæren det aller viktigste.<br />
Marta gjorde heller ikke noe galt. Jesus<br />
likte å bli stelt for. Det kan man lese om<br />
flere steder i Bibelen. Poenget til Jesus er<br />
å fortelle at noe er viktigere enn alt<br />
annet, tiden sammen med han.<br />
Jeg kjenner meg godt igjen i Marta<br />
og misjonæren jeg referer til, og trenger<br />
stadig vekk en slik påminnelse. Kanskje<br />
gjør du også det?<br />
Internasjonalt utvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9<br />
Hverdagsutfordringer til diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . 8-9<br />
Informasjonskonferanse 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10-13<br />
Nye medarbeidere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14<br />
Plukk og mixx . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15<br />
Bildeglimt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16<br />
Kristen <strong>Folkehøgskole</strong><br />
Utgitt av Noregs Kristelege <strong>Folkehøgskole</strong>lag og<br />
Informasjonskontor for kristen folkehøgskole<br />
Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo<br />
Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo<br />
Telefon: 22 47 43 00<br />
e-post: ikf@ikf.no<br />
<strong>NKF</strong> på nettet: www.folkehogskole.no/nkf<br />
Utgivelse: 8 nr. i året<br />
Redaksjonsråd<br />
JORUNN TVEIT, Danvik<br />
HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre<br />
RAGNHILD REINSBERG, Hedmarktoppen<br />
MARIT ASHEIM, IKF<br />
Grafisk formgiver/trykkeri<br />
MacPrint, 1764 Halden<br />
Tvedestrand Boktrykkeri<br />
Abonnement<br />
Informasjonskontor for kristen folkehøgskole<br />
Bladpenger kr 150,-<br />
Annonser<br />
Bankgiro: 3000 16 00873<br />
Helside: kr 5000,-<br />
Halvside: kr 2700,-<br />
Kvartside: kr 1500,-<br />
Noregs Kristelege<br />
<strong>Folkehøgskole</strong>lag (<strong>NKF</strong>)<br />
EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder)<br />
HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre<br />
REIDUN BORØY, Viken<br />
ØRNULF MATHISEN, Danvik<br />
ODD ERLING HUNNES, Sunnfjord<br />
Informasjonskontor for<br />
kristen folkehøgskole (IKF)<br />
KJELL KONSTALI, Solborg (leder)<br />
ANNE APESLAND, Grenland<br />
JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland<br />
SVEIN HARSTEN, Rønningen<br />
EDGAR FREDRIKSEN, HØGTUN (leder <strong>NKF</strong>)<br />
Sekretariat<br />
TOR GRØNVIK<br />
daglig leder, tor@ikf.no<br />
MARIT ASHEIM<br />
informasjonskonsulent/journalist, marit@ikf.no<br />
JOHAN SMIT<br />
økonomikonsulent, johan@ikf.no<br />
ARVID KOPPERDAL<br />
organisasjonskonsulent, arvid@ikf.no<br />
HILDE HAUGEN<br />
administrasjonssekretær, ikf@ikf.no<br />
ODD HADDAL<br />
pedagogisk konsulent, odd@ikf.no<br />
METTE RØSTUM<br />
informasjonsrådgiver, mette@ikf.no<br />
ARILD BØE,<br />
redaktør, arild@ikf.no<br />
Snuoperasjon<br />
SIDE 3<br />
redaksjonelt<br />
Folkehøyskoler hjelper Halvorsen, skrev avisen Dagen i en<br />
artikkel i fjor vår. Bakgrunnen var at en tredel av elevene i<br />
videregående skole dropper ut av skolen, og kunnskapsminister<br />
Kristin Halvorsen har bedt folkehøyskolene være en av<br />
aktørene i en nasjonal dugnad for å bidra til å snu utviklingen.<br />
Det er ungdommer fra tiende klasse og første videregående<br />
Ny Giv-prosjektet er lagt til rette for. På rektormøtet for<br />
folkehøgskolen 2010 ga statsråd Kristin Halvorsen uttrykk for<br />
at "drop-out-elever" i videregående skoler representerer en<br />
stor utfordring. Folkehøyskolene er altså på landsplan blitt<br />
utfordret til å spille en aktiv rolle.<br />
Også denne sommeren har flere folkehøyskoler skreddersydd<br />
sommerkurs for elever som sliter med motivasjon og av<br />
andre årsaøker ikke fullfører videregående skole. Kursene går<br />
over to uker og elevene får dermed en liten smakebit på hva<br />
en folkehøyskolene er.<br />
Med ballsparking og klatring, hamring og spikring, tegning<br />
og maling, pianospill og sang får ungdommene utfolde<br />
seg med sine interesser, prøve sine ferdigheter og boltre seg<br />
med nye utfordringer seg disse to ukene. Friluftsliv og turer<br />
hører også med. Det handler om å nå sine mål. Elevene tar<br />
også del i internatlivet og må således følge folkehøgskolens<br />
reglementer, noe som er ganske uvant for noen.<br />
<strong>Folkehøgskole</strong>ns ideer om motivasjon, selvrespekt, fellesskapsbygging<br />
og egen mestringsopplevelser gjennomsyrer<br />
derfor også disse kursene.<br />
- Jeg synes det er veldig inspirerende å se hvordan folkehøgskolen<br />
har gitt et tilbud som gjør at elevene som har slitt<br />
med skolen, nå kaster seg over nye oppgaver med liv og lyst,<br />
sa kunnskapsministeren i et avisintervju i sommer.<br />
Hensikten er å gi nye erfaringer, faglig påfyll og en<br />
mykere overgang mellom skoleslagene for at disse elevene<br />
skal holde motivasjonen oppe, sier statssekretær Elisabeth<br />
Dahle i Kunnskapsdepartementet.<br />
Og hva sier elevene?<br />
- Superkult! Vi har opplevd skole på en helt annen måte!<br />
- Nå har jeg fått bedre selvtillit!<br />
- Folka her er geniale.<br />
- Vi har brukt vår egen fantasi.<br />
- Det beste har vært å få lov til å holde på med noe jeg liker<br />
å gjøre.<br />
ARILD BØE<br />
<strong>NKF</strong> på nett: www.folkehogskole.no/nkf<br />
nr 6 - KRISTENfolkehøgskole
Ny Giv<br />
Ny Giv på Danvik folkehøyskole<br />
Å skulke er jo egentlig hel t bortkastet<br />
"Nesten på skolebunnen" står det å lese i<br />
en artikkel i Aftenposten onsdag 12.<br />
september. "Frafallet i videregående skole<br />
øker, og litt over halvparten av elevene<br />
fullfører."<br />
TEKST/FOTO: ARILD BØE<br />
Redaktør Kristen <strong>Folkehøgskole</strong><br />
KRISTENfolkehøgskole - nr 6<br />
SIDE 4<br />
Roar Wiik fra Bodø er allerede i gang med å lage en kortfilm<br />
om drøm og minne. Med på laget er Alexander<br />
Ophaug, Bergen; Jonas Laumann, Trondheim og Toni W.<br />
Moen fra Sarpsborg.<br />
D<br />
et er ikke særlig oppmuntrende lesning når<br />
Norge faller ned på en 22. plass blant de 25<br />
OECD-land når det gjelder fullføring av<br />
videregående skole. Dette til tross for at<br />
Norge er blant de OECD-land som bruker mest<br />
penger per elev.<br />
Til dette svarer kunnskapsminister Kristin Halvorsen:<br />
"Dette ikke er nytt for oss, bare en bekreftelse på hva vi<br />
har visst. Men det forteller oss at det er viktig å jobbe<br />
annerledes når det gjelder gjennomføring."<br />
Midt i ferien, tok kunnskapsministeren et avbrekk og<br />
besøkte Danvik, der neste 20 sommercamp elever i alderen<br />
15-16 år tilbrakte to uker av ferien<br />
sin. De fordypet seg i fag som foto,<br />
kortfilm og radio. Høydepunktet<br />
for radioelevene var nok å få ministeren<br />
på egenhånd for et intervju på<br />
Kanal 1. Intervjuet ble sendt i "prime<br />
time" på lokalradioen i Drammen<br />
med 100 000 potensille lyttere, og ble<br />
viet en helside i Drammens Tidende.<br />
Tine. Fra camp til elev<br />
Sommercamp er altså navnet på tilbudet<br />
fra Danvik folkehøyskole i Ny Givprosjektet.<br />
To av elevene som fulgte<br />
sommercampen på Danvik, er fortsatt<br />
på Danvik og går nå på henholdsvis<br />
radiolinjen og filmlinjen.<br />
Tine Madeleine Kristoffersen er fra<br />
Hokksund og ville lære mer om radio<br />
og lydproduksjon. Til tross for at hun<br />
er bare 16 år, ønsket skolen å ta<br />
henne inn som elev. - Det var et lyspunkt<br />
for meg da jeg fikk ja fra<br />
Danvik. På sommercampen ble jeg<br />
godt kjent med Tor Coward som er<br />
leder for denne linjen, forteller hun,<br />
så jeg fikk god hjelp fra ham.<br />
- Jeg trivdes ikke på ungdomsskolen<br />
og møtte derfor ikke opp til<br />
timene, og slet veldig med fravær. At<br />
ungdomsskolen var for teoretisk, var<br />
også et stort problem for meg. Miljøet<br />
passet meg heller ikke, forteller hun<br />
videre. - Det var om å gjøre å ha de<br />
riktige meningene, si og gjøre de riktige<br />
tingene, ja, kort og godt: Være perfekt.<br />
Det klarte ikke jeg. Her på skolen<br />
føler jeg meg ønsket, sier hun.<br />
- At de andre elevene i gjennomsnitt<br />
er tre år eldre enn meg, betyr<br />
ingenting.<br />
Roar. Fra camp til elev<br />
Roar Wiik fra Bodø er egentlig utypisk<br />
i denne sammenhengen. Han<br />
har fullført videregående skole og er<br />
således ikke i gruppen "drop-outs".<br />
- Men, forteller han, jeg var veldig<br />
Tine Madeleine Kristoffersen fra Hokksund i radiostudio.<br />
usikker på hva jeg skulle fortsette<br />
med. Så leste jeg om sommercampen<br />
på Danvik og meldte meg på her. Jeg<br />
har lyst til å utdanne meg innen film,<br />
så opplegget her på Danvik passet<br />
meg utmerket, forteller han videre.<br />
- Jeg ønsket også å utvikle meg som<br />
person, framfor å komme raskt ut i<br />
arbidslivet.<br />
- I videregående var undervisningen<br />
veldig lærerstyrt, synes Roar. - Her<br />
på Danvik stoler lærerne på elevene<br />
og egenlæring er satt i fokus. Det er<br />
ikke noe pensum, vi må ta ansvar selv.<br />
På den måten lærer vi også å bli selvstendige.<br />
Det er du selv som må gjøre<br />
innsatsen. Både ungdomsskolen og<br />
videregående skole er veldig teoretiske.<br />
På Danvik går teori og praksis veldig<br />
hånd i hånd, påpeker han. - Vi får<br />
prøve ut det vi har lært.<br />
Han forteller at det også er rom<br />
for å gjøre egne ting. Sammen med<br />
tre kamerater han allerede har laget<br />
en kortfilm som de vil sende til en<br />
filmfestival.<br />
Rom for feil<br />
- På folkehøgskolen lærer du mye mer<br />
om livet og om daglige ting også, sier<br />
Tine. - Å bo i internat er nyttig læring<br />
i seg selv. Vi må gjøre kjøkkentjeneste,<br />
gangvask, romvask med romsjekk.<br />
Vi må stelle våre egne klær. På ungdomsskolen<br />
lærte vi om husstell, her<br />
utfører vi det.<br />
Både Tine og Roar opplever det<br />
befriende at det er rom for å gjøre feil<br />
her på skolen. Ingen blir sinte. Da får<br />
de ikke det presset på seg at de må<br />
gjøre det riktig hver gang, understreker<br />
de. - Vi blir mer motivert fordi vi<br />
tør å satse mer, uten å ha frykten for å<br />
fjøre noe galt hengende over oss. Å<br />
skulke er jo egentlig helt bortkastet.<br />
Da går man glipp av timene, være<br />
sammen med venner - alt det som er<br />
artig, er konklusjonen deres nå. ■<br />
SIDE 5<br />
nr 6 - KRISTENfolkehøgskole<br />
▲
▲<br />
Ny Giv<br />
Ny Giv også på Borgund folkehøgskole<br />
I samarbeid med fylket arrangerte<br />
Borgund folkehøgskole et tilbud<br />
innenfor Ny Giv-satsingen som<br />
ble kalt Borg Camp.<br />
A<br />
TEKST/FOTO: ARILD BØE<br />
Redaktør Kristen <strong>Folkehøgskole</strong><br />
mbisjonene var å flette<br />
inn omgang med skoleverdenensbasisferdigheter<br />
inn i Borgund folkehøgskoles aktiviteter,<br />
heter i skolens rapport om<br />
sommerens Ny Giv-satsning, Borg<br />
Camp. Det ble gjennomført elevsamtaler<br />
både i oppstarten og ved avslutningen.<br />
Det ble fokusert sterkt på å<br />
oppdage den enkelte og hva vedkommende<br />
kunne bidra med.<br />
Kurset hadde 18 deltagere.<br />
På programmet hadde de:<br />
• Sandvolleyball og fotball<br />
• Aktiveter i Borghallen<br />
• Seiling, sjøaktivitet og fiske<br />
• Valgøkter om kjøkken, musikk, forming,<br />
dans m.m.<br />
• Fellesturer<br />
• Internatliv<br />
• Kveldsaktiviteter og kos<br />
Her et par uttalelser<br />
etter campen:<br />
TAKK FOR OPPHOLDET!<br />
Vi ønsker å sende en hilsen til dere<br />
på Borg Camp og takke for oppholdet<br />
til NN. Han var i utgangspunktet<br />
negativ til campen, men vi fikk<br />
tilbake en positiv gutt som hadde<br />
hatt det kjempebra hos dere. Vi<br />
tror også han har vokst på dette.<br />
Dette ser ut som et kjempbra opplegg<br />
i forhold til turer, sosialt og<br />
den "psykologiske" back-up han<br />
fikk. En stor ros til dere alle sammen<br />
for alt dere har bidratt med.<br />
Mvh storfornøyde foreldre<br />
KRISTENfolkehøgskole - nr 6<br />
SIDE 6<br />
HEI OG TAKK FOR SIST!<br />
Når ej kom på ny giv leirne kom ej<br />
inn me null motivasjon.. dårli sjølv<br />
tillit å følte mej ikkje heilt inne<br />
plant folk. Ette at dagane gikk stolte<br />
ej meir å meir på mej sjøl å til<br />
slutt tørte ej å være mej sjøl fullt å<br />
heilt! Ej sitte igjen etter leiren me<br />
god sjøltillit å trivast supert på<br />
videregåande! Ej syns nygiv leiren<br />
gir dej et anna syn på vidaregåande<br />
å alle dei som va hjelpare va positive<br />
å hjalp me gode kommentara tilbake<br />
til dej når du va negativ! Ej håpe<br />
inderli att andre får oppleve ditta! Ej<br />
håpe vi som va der no i 2012 møtast<br />
samla som gjengen igjen! Tusn takk<br />
for mej!<br />
Julie Harnes Fjørtoft<br />
innspill<br />
og utspill<br />
Fire personer fra<br />
ulike skoler vil i hvert<br />
nummer av Kristen<br />
<strong>Folkehøgskole</strong> dette<br />
året skrive hver sin<br />
artikkel. Temaene er<br />
selvvalgte, men vil<br />
være relatert til<br />
arbeidet i folkehøgskolen.<br />
IDAR REMMEREIT<br />
lærer<br />
Høgtun folkhøgskole<br />
HILDE<br />
STAVNEM BØRUD<br />
lærer/inspektør<br />
Fredtun folkehøyskole<br />
OLE PETTER HANSSON<br />
rektor<br />
Lundhem folkehøgskole<br />
ELIZABETH ROSEVEARE<br />
studierektor<br />
Øytun folkehøgskole<br />
HILDE<br />
STAVNEM BØRUD<br />
Et folkehøgskoleår -<br />
om møtene som former oss<br />
Et folkehøgskoleår<br />
består av<br />
møter. Møter<br />
med nye fag, nye<br />
utfordringer, nye<br />
opplevelser, møte<br />
med en ny tilværelse,<br />
møte med nye<br />
kulturer, møte med<br />
tro, møte med seg<br />
selv og ikke minst<br />
møte mellom mennesker.<br />
Og det er<br />
nettopp disse<br />
møtene som former<br />
oss dette året, det er<br />
disse møtene som<br />
avgjør hvordan året<br />
blir.<br />
Det er vårt<br />
ansvar som ansatte på folkehøgskolen å legge<br />
til rette for disse møtene, og det er vår jobb å<br />
prøve å gjøre disse møtene til gode opplevelser,<br />
i hvert fall erfaringsrike opplevelser.<br />
Møter som danner.<br />
Gjennom fagene, internatliv og de sosiale<br />
sammenhenger på skolen skal elevene få møte<br />
opplevelser, utfordringer og erfaringer som<br />
igjen kan føre til et møte med seg selv – sine<br />
fordommer og sine egenskaper, sine holdninger<br />
og kanskje ukjente sider. I samtaler og i<br />
refleksjon omkring dette vil det ligge mulighet<br />
for vekst. Vekst som kan gi mot til å møte livet<br />
med alt det byr oss.<br />
Både på skolen og kanskje spesielt på tur<br />
vil møtet med nye kulturer og livshverdag<br />
være viktig. Få oppleve at vi er en del av en<br />
mye større verden enn den vi til daglig omgir<br />
oss med. Utvide våre horisonter og få satt ting<br />
i perspektiv. Se sammenhengen i det livet jeg<br />
lever og hvordan det påvirker andre.<br />
Som kristen folkehøgskole<br />
er møtet<br />
med tro viktig. En tro<br />
på livet og at livet er<br />
gitt oss av Gud. En<br />
Gud som ser hver<br />
enkelt av oss og som<br />
ønsker å ha kontakt<br />
med sitt skaperverk,<br />
en kontakt med deg<br />
og meg. Og det er<br />
noe vi alle kan få<br />
være med på å vise i<br />
møte med hverandre<br />
og i de omgivelsene<br />
vi er i.<br />
I disse møtene<br />
mellom oss mennesker<br />
- ansatte, elever,<br />
medmennesker erfarer<br />
jeg stadig at jeg også møter meg selv med<br />
mine fordommer og holdninger. Og slik kan<br />
disse møtene få sette spor og vi kan skape<br />
vekst og endringer i hverandre.<br />
Møter vi kan bære med oss videre med<br />
takknemlighet.<br />
Stundom møter vi menneske som<br />
hentar fram det beste i oss.<br />
Menneske som opnar for våre kjelder,<br />
som lokkar fram våre fargar....<br />
- som aukar varmen i våre liv.<br />
Stundom møter vi menneske som<br />
ser bak våre skal så vi gløymer<br />
vi har dei og glitrar fram i<br />
vår prakt.<br />
Menneske som vi ber i oss etterpå<br />
med takksemd.<br />
SIDE 7<br />
(Bente B. Mæland)<br />
nr 6 - KRISTENfolkehøgskole
Boknytt<br />
Reisens pedagogikk<br />
En håndbok om skoleturer<br />
og studiereiser<br />
Denne høsten har Skoleutviklingsutvalget<br />
i <strong>NKF</strong> i samarbeid med<br />
Noregs Kristelege <strong>Folkehøgskole</strong>lag<br />
utgitt en bok om Reisens pedagogikk.<br />
Dette er en bok som inneholder<br />
artikler om reising som en del av<br />
undervisningen. Her finnes betraktninger<br />
omkring reising, fortellinger<br />
om bestemte reiser og praktiske erfaringer<br />
og tips for planlegging,<br />
gjennomføring og oppfølging av<br />
reiser.<br />
Reising er for tiden en selvfølgelig<br />
del av folkehøgskoleåret, både korte<br />
og lengre turer. I snitt arrangerer<br />
hver skole fra 4-8 lengre turer i året.<br />
Dette gjelder skoleturer for alle elevene,<br />
og mindre omfattende turer<br />
som for eksempel linjeturer. Boka<br />
handler altså om reising og er et<br />
resultat av et pedagogisk prosjekt<br />
som ble kalt for "Reisens pedagogikk".<br />
En av målsettingen har vært å<br />
koble skolenes pedagogiske og sosialpedagogiske<br />
mandat opp mot opplegget<br />
på reisene. Skolens verdigrunnlag<br />
må følge med på reisen.<br />
Den neste målsettingen har vært å<br />
innarbeide vurderinger om bærekraftig<br />
reising som en naturlig del av<br />
planleggingen og oppfølgingen. Den<br />
tredje målsettingen er å få til en<br />
gjensidighet i kulturmøtene. Og som<br />
siste målsetting å dele reiseerfaringer<br />
med andre.<br />
Geir Ertzgaard Odd Haddal<br />
Bokas redaktører er Geir Ertzgaard,<br />
lærer på Solborg folkehøgskole<br />
og Odd Haddal, pedagogisk konsulent<br />
i <strong>NKF</strong>.<br />
Nytt fra <strong>NKF</strong>/IKF<br />
Oppnevninger til råd og utvalg<br />
På sitt møte 5.-6. september oppnevnte<br />
<strong>NKF</strong>-styret følgende nye<br />
representanter til råd og utvalg:<br />
- Hilde Maria Espelid ble valgt til<br />
nestleder i <strong>NKF</strong>-styret for perioden<br />
2012-2014. Hun er da også<br />
vararepresentant til<br />
<strong>Folkehøgskole</strong>rådet.<br />
- Jan Einar Roos ble gjenvalgt for<br />
en ny toårs periode i<br />
Skoleutviklingsutvalget. I tillegg<br />
ble Martha Vinsvold valgt inn i<br />
dette utvalget for perioden<br />
2012-2014.<br />
- Erling Helland ble gjenvalgt for<br />
en ny toårs periode i<br />
Økonomiutvalget.<br />
- Hilde Maria Espelid og Ragnhild<br />
Reinsberg ble valgt inn i<br />
Redaksjonsrådet for perioden<br />
2012-2014.<br />
Kurs om tilpasset opplæring<br />
For første gang skal <strong>NKF</strong> arrangere<br />
kurs om tilpasset opplæring. En del<br />
av skolene har egne linjer med tilbud<br />
om tilpasset opplæring. Andre<br />
skoler integrerer elever som behøver<br />
tilpasset opplæring på andre<br />
linjer. Kurset er beregnet på ansatte<br />
som er knyttet til begge typer av<br />
opplegg.<br />
Kurset arrangeres på Sanner<br />
Hotell 22.-23. oktober. Programmet<br />
omfatter i hovedsak følgende:<br />
Habilitering – eleven før og etter et<br />
folkehøgskoleår, elever med autismerelaterte<br />
diagnoser, søkeprosessen/kontakt<br />
med NAV, økonomiske<br />
vilkår, integrering og erfaringsdeling.<br />
Også ansatte fra frilynte folkehøgskoler<br />
blir inviterte til kurset.<br />
For påmelding og informasjon, se<br />
www.folkehogskole.no/nkf<br />
Kurs for<br />
skolesekretærer/kontoransatte<br />
<strong>NKF</strong>-kurs for IKV-stillingsgruppene<br />
går på omgang. I høst er turen<br />
kommet til kurs for skolesekretærer/<br />
kontoransatte som arrangeres på<br />
Sanner Hotell 6.-8. november.<br />
Programmet omfatter viktige<br />
tema som; skolens ansvar for arkivering,<br />
oppdatert informasjon fra<br />
Statens Lånekasse om regelverk og<br />
praksis, mulighetene i NAVI-systemet,<br />
det å jobbe i et serviceyrke og<br />
erfaringsdeling.<br />
Vi håper riktig mange av skolesekretærene/de<br />
kontoransatte melder<br />
seg på kurset. Dette er viktig<br />
og nødvendig kompetanseheving<br />
for skolene! For påmelding og<br />
informasjon, se<br />
www.folkehogskole.no/nkf<br />
Kurs for inspektører<br />
13.-15. mars 2013<br />
Sanner Hotell, Gran<br />
Tredje beste år<br />
Vi har passert 1. september og<br />
skoleåret er godt i gang på de<br />
fleste av skolene. Sammenligner<br />
man med i fjor, har det totale<br />
antallet elever på de kristne folkehøgskolene<br />
sunket med 3 %.<br />
Det er alltid spennende å se tall<br />
og statistikker over utviklingen av<br />
antall elever som velger å gå på<br />
folkehøgskole. Sammenligner man<br />
med i fjor, har det totale antallet<br />
elever på de kristne folkehøgskolene<br />
(per 1. september) sunket med<br />
3 %. 1 % kan tilskrives et noe mindre<br />
kull 19-åringer i år enn i fjor,<br />
mens 2 % er en reell nedgang. 2 %<br />
tilsvarer i dette tilfellet ca. 60 elever.<br />
Det er ingen fremtredende tendens<br />
blant skolene. Det er stor variasjon<br />
mellom skoler som har fått en<br />
plutselig økning i antall elever, og<br />
skoler som har fått en uforutsett<br />
nedgang. De fleste holder seg imidlertid<br />
mer eller mindre på samme<br />
nivå som i fjor.<br />
Sammenlignet med tidligere år<br />
er dette likevel det tredje beste<br />
året på flere tiår sett i forhold til<br />
antall elever totalt på skolene. Slår<br />
man sammen de frilynte og de<br />
kristne folkehøgskolene, er det i år<br />
en nedgang på drøye 4 %, hvorav<br />
altså 1 % skyldes et mindre kull 19åringer.<br />
Totalt er det registrert 6953<br />
elever på folkehøgskoler per 1. september,<br />
mot 7270 på samme tid i år.<br />
Av disse går 3290 elever på en kristen<br />
folkehøgskole, altså 47 %.<br />
Miljøsertifiseringer<br />
Er det viktig for deg at din folkehøgskole<br />
har en grønn profil, verner<br />
om miljøet rundt deg og jobber<br />
for en bærekraftig utvikling<br />
lokalt og globalt? Da kan en miljøsertifisering<br />
av din folkehøgskole<br />
være et viktig verktøy for å synliggjøre<br />
og realisere målene om å<br />
være en grønn skole.<br />
TEKST: BRITA PHUTHI<br />
Internasjonal sekr. i folkehøgskolen<br />
FNs tusenårsmål nummer 7 er «å<br />
sikre miljømessig bærekraftig<br />
utvikling», noe alle FNs medlemsland<br />
har skrevet under på. Planen som<br />
ble laget under møtet i Rio i 1992,<br />
Agenda 21, er ment som en veiviser til<br />
bærekraftig utvikling. FN-sambandet<br />
skriver på sin nettside: «Agenda 21<br />
identifiserer det ikke bærekraftige<br />
produksjons- og forbruksmønsteret i<br />
Nord som den viktigste<br />
årsaken til miljøproblemene.<br />
Den gir<br />
en skisse over hva<br />
som må gjøres for å<br />
redusere avfallsproduserende<br />
og ressurssløsendeforbruksmønstre<br />
i rike<br />
deler av verden,<br />
mens den samtidig<br />
oppmuntrer til økt –<br />
men bærekraftig – forbruk og utvikling<br />
i fattige land.» 1 Som med<br />
Pedagogikk for de Rike (PfR) handler<br />
det om å rette pekefingeren mot oss<br />
selv og se på hva vi kan gjøre her i<br />
Nord for å bidra til en bærekraftig<br />
utvikling lokalt og globalt. Det er<br />
blant annet her miljøsertifiseringer<br />
kommer inn i bildet. En miljøsertifisering<br />
er et redskap til både å systematisere<br />
arbeidet for bærekraftig utvikling<br />
på skolen, men også til å synliggjøre<br />
at dette er et viktig arbeid i forhold til<br />
skolens verdier og tydeliggjøre dette<br />
fokuset overfor ansatte, elever, besøkende<br />
og lokalsamfunnet.<br />
Miljøfyrtårn og Grønt Flagg<br />
Per i dag er det seks folkehøgskoler<br />
som er Miljøfyrtårnsertifisert i Norge<br />
og den første skolen var Risøy folkehøgskole<br />
i 2008. Stiftelsen Miljøfyrtårn<br />
«tilbyr miljøsertifisering som hjelper<br />
private og offentlige<br />
virksomheter til å drive<br />
lønnsomt og miljøvennlig»<br />
2. Ved å sertifiseres<br />
som Miljøfyrtårn får<br />
man fokus på hvordan<br />
skolen drives og hva<br />
som kan gjøres mer<br />
energieffektivt, få ned<br />
forbruket og bli mer<br />
bevisst blant annet bruk av CO2 vennlige<br />
transportmidler. Å bli<br />
Miljøfyrtårnsertifisert er en relativt<br />
omfattende prosess, og Ringerike<br />
folkehøgskole skriver i heftet Att<br />
utbilda världsmedborgare! at «vi har<br />
investert mye tid i opplæring, forankring<br />
og oppfølging for å få hele personalgruppen<br />
til å trekke i samme retning».<br />
Men om det kreves tid og ressurser<br />
for å bli Miljøfyrtårn, får skolen<br />
mye igjen for det gode arbeidet<br />
og man ser tydelige resultater.<br />
Sunnmøre folkehøgskole skriver<br />
i same hefte; «Den viktigaste<br />
endringa har nok skjedd i haldningane<br />
til de tilsette og kva vi<br />
fokuserer på; det har vorte heilt<br />
naturleg å snakke om «miljøprofil»<br />
og «miljøtiltak» i det<br />
daglege og når personalet samlast<br />
til planlegging og evaluering.»<br />
Ved å bli<br />
Miljøfyrtårnsertifisert blir man mer<br />
bevisst konsekvensene av sine daglige<br />
handlinger og holdninger i forhold til<br />
miljøet og forbruk – noe elevene og<br />
besøkende også vil legge merke til.<br />
En annen miljøsertifisering er<br />
Grønt Flagg, en sertifisering drevet av<br />
den internasjonale organisasjonen<br />
Foundation for Environmental<br />
Education (FEE). I Norge har de kontor<br />
i Kristiansand, og samarbeider med<br />
konsulenter i flere kommuner i Norge,<br />
som Bergen og Trondheim. Mens<br />
Miljøfyrtårn har hovedfokus på driften<br />
av skolen, fokuserer Grønt Flagg<br />
mer på det pedagogiske arbeidet for<br />
bærekraftig utvikling. Rapporteringsarbeidet<br />
for å bli Grønt Flagg er noe<br />
mindre enn for å bli Miljøfyrtårnsertifisert.<br />
Per i dag er det ingen Grønt<br />
Flagg folkehøgskoler i Norge, men<br />
flere har fått interessen for sertifiseringen.<br />
For å få Grønt<br />
Flagg status må skolen<br />
bestemme seg for et<br />
tema hvert år (f.eks.<br />
avfallssortering) og lage<br />
en handlingsplan for<br />
skoleåret som sendes til<br />
FEE Norge. Aktivitetene<br />
gjennom skoleåret dokumenteres<br />
og når skoleåret<br />
er omme rapporterer man på de<br />
tiltakene man har gjennomført. Ved<br />
neste skolestart bestemmer man seg<br />
for et nytt tema, f.eks. interessekonflikter<br />
og internasjonal solidaritet,<br />
samtidig som man fortsetter det gode<br />
arbeidet og vanene man har innarbeidet<br />
i forholdet til det forrige skoleårets<br />
satsningsområde. Gjennom FEE<br />
kan man også få kontakt med andre<br />
skoler i utlandet (i over 50 land) og<br />
utveksle erfaringer om hverandres<br />
arbeid for en bærekraftig utvikling.<br />
Her kunne kanskje folkehøgskolereisen<br />
gått til en samarbeidsskole for<br />
å se hvordan de jobber?<br />
Uansett hvilken miljøsertifisering<br />
man velger så kan en miljøsertifisering<br />
være en god gulrot for både ansatte<br />
og elever for å jobbe fram mot et felles<br />
mål – og så få synliggjort det<br />
arbeidet man gjør, noe som igjen vil<br />
inspirere til å fortsette det gode arbeidet.<br />
For mer informasjon om<br />
Miljøfyrtårn gå til<br />
www.miljofyrtarn.no og Grønt Flagg<br />
www.fee.no. Ta også gjerne kontakt<br />
med undertegnede om du har spørsmål.<br />
■<br />
FN-sambandet:<br />
http://www.fn.no/Tema/Baerekraftig-utvikling/Baerekraftig-utviklings-historie<br />
Stiftelsen Miljøfyrtårn: http://www.miljofyrtarn.no/index.php/hvaermiljofyrtarn<br />
Nordisk <strong>Folkehøgskole</strong>råd v/ Wolgers, Benton.<br />
Att utbilda världsmeborgare!, Wikströms,<br />
Sverige, 2011.<br />
KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 8 SIDE 9 nr 6 - KRISTENfolkehøgskole<br />
1<br />
2<br />
3
iNFORMASJONSKONFERANSEN 2012<br />
Praktisk konferanse med mye erfaringsutveksling<br />
K<br />
TEKST: MARIE BRØVIG ANDERSEN<br />
Informasjonskonsulent<br />
onferansen fant sted på<br />
Lovisenberg Gjestehus,<br />
en oase midt i Oslo.<br />
Første post på programmet<br />
var besøk fra Roald<br />
Amundsen videregående<br />
Årets informasjonskonferanse var i stor grad lagt opp til å være<br />
en praktisk konferanse, hvor mye av kursingen ble testet ut<br />
og jobbet med underveis. Det var også lagt opp til god tid til<br />
erfaringsutveksling mellom skolene.<br />
skole. 25 ivrige elever i tredje klasse<br />
medier og kommunikasjon hadde på<br />
forhånd gått gjennom nettsidene og<br />
brosjyrene til de deltagende skolene.<br />
I grupper med skolerepresentantene<br />
ble dette diskutert, og elevene delte<br />
villig både innspill og tips til forbedringer.<br />
Et lignende opplegg har<br />
vært gjennomført to år tidligere, og<br />
vi ser at dette er en nyttig og populær<br />
programpost, både for elever<br />
og deltakere på konferansen.<br />
Rektor Sven Sæther, Borgund folkehøgskole i samtale med elever fra Roald Amundsen vgs. (tidl. Oppegård vgs).<br />
ALLE FOTO: ARILD BØE OG MARIT ASHEIM<br />
Utveksling<br />
I programmet var det også satt av<br />
tid til diskusjoner og erfaringsutveksling.<br />
Reelle eksempler fra<br />
sosiale medier, medieoppslag, mediekontakt<br />
og bildebruk ble trukket<br />
frem, og deltakerne bidro sterkt,<br />
både i grupper og plenum, med<br />
gode refleksjoner og innspill.<br />
Tilbakemeldingene i etterkant<br />
tyder på at dette var nyttig anvendt<br />
tid. Regelverk for bildebruk i skolesammenheng<br />
ble også diskutert, og<br />
flere delte erfaringer med bruken av<br />
analyseverktøyet google analytics<br />
for å måle trafikk til egen nettside.<br />
I årets program var det også lagt<br />
inn en delt seksjon. Jakob Thynes<br />
fra Webgruppen holdt et praktisk<br />
lynkurs for nettredaktører, samtidig<br />
som Gunnar Husan, seniorrådgiver<br />
og tidligere statsminister Bondeviks<br />
statssekretær, snakket om håndtering<br />
av media i krisesituasjoner.<br />
Begge innleggene så ut til å treffe<br />
deltakerne godt.<br />
Wikipedia<br />
Siste økt på konferansen var satt av<br />
til nettstedet Wikipedia. Ulf Larsen<br />
og en klasse fra Drømtorp videregående<br />
deltok og sto for opplæringen,<br />
og i løpet av timene ble det<br />
jobbet grundig inne på nettstedet.<br />
Alle deltakerne på konferansen<br />
kunne dermed reise hjem igjen med<br />
en oppdatert og fyldigere skolepresentasjon<br />
inne i Wikipedia. Nytt<br />
av året var også en programpost<br />
om rekruttering av elever med innvandrerbakgrunn<br />
til folkehøgskolene.<br />
Majoran Vivekanan-than<br />
fra Utrop delte innspill og utfordringer<br />
om hvordan nå frem til<br />
denne målgruppen, og Arman<br />
Surizehi, tidligere elev på Ringerike<br />
og nå ansatt i Antirasistisk senters<br />
ungdomsorganisasjon Agenda X,<br />
fortalte om sitt folkehøgskoleår og<br />
hvordan han hadde anbefalt dette<br />
videre til andre. Her kom det frem<br />
flere nyttige tips vi tenker å ta<br />
videre det kommende året. ■<br />
"Hvordan få god annonseoppmerksomhet", var en viktig post i programmet.<br />
Hvert år har folkehøgskolene et bilag i Aftenposten.<br />
Marie Brøvig Andersen<br />
Informasjonsrådgiver ved<br />
Informasjonskontoret for kristen<br />
folkehøgskole..<br />
Sammen med Marie Brøvig Andersen<br />
var Marit Asheim ansvarlig for en<br />
godt gjennomført informasjonskonferanse.<br />
KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 10 SIDE 11 nr 6 - KRISTENfolkehøgskole<br />
▲
▲<br />
iNFORMASJONSKONFERANSEN 2012<br />
Forbedring av skolenes<br />
Facebook-sider<br />
Informasjonskonferansen for IKF 12.-<br />
14. september tok for seg mange felt<br />
av informasjonsarbeidet, blant annet<br />
forbedring av skolenes Facebooksider.<br />
«Alle» ungdommer og potensielle<br />
elever er på, og på denne måten<br />
er Facebook en unik markedsføringskanal.<br />
Det ble tatt utgangspunkt i 15<br />
konkrete tips for å forbedre skolenes<br />
Facebook-sider.<br />
1) Mål<br />
Ha et mål med å være på Facebook.<br />
Hva vil skolen oppnå med Facebooksiden?<br />
2) Plan<br />
Ha en plan med hvorfor skolen skal<br />
være på Facebook og hvordan en skal<br />
opptre der.<br />
3) Tid<br />
Sett av tid til å være på Facebook.<br />
4) Ressurser<br />
Sett av ressurser som legger ut, overvåker<br />
og svarer på Facebook.<br />
Kommentarer må følges opp innen<br />
rimelig tid.<br />
5) Profilbilde<br />
Lag et godt profilbilde og et godt toppbilde<br />
på Facebook-siden din, dette er<br />
med på å karakterisere skolen. Skriv<br />
gjerne slagordet i toppbildet, men det<br />
er forbudt med en selgende tekst i<br />
dette bildet.<br />
6) Målgruppe<br />
Vit hvem som er målgruppen din, og<br />
henvend deg til dem når du skriver, da<br />
treffer du best.<br />
7) Innhold<br />
Publiser interessant og relevant innhold<br />
for målgruppen.<br />
8) Involvering<br />
Innby til dialog og involver «likerne», jo<br />
flere som kommenterer, jo mer blir det<br />
spredt og jo flere får se innlegget,<br />
f.eks.: «hva synes du», «hva var ditt før-<br />
KRISTENfolkehøgskole - nr 6<br />
SIDE 12<br />
steinntrykk av skolen». Dessuten kan<br />
tidligere elever fremstille skolen på en<br />
annen måte enn det skolen selv kan.<br />
9) Personlig<br />
Når potensielle elever spør om når opptaket<br />
starter eller hva som kreves for å<br />
begynne på hundekjøringslinja, er det<br />
mer personlig og tillitsvekkende om du<br />
svarer som «Per, rektor på Fjell folkehøgskole»,<br />
eller «Anne, lærer på hundekjøringslinja».<br />
10) Tilhengere<br />
Jo flere tilhengere du har på Facebooksiden<br />
din, jo mer potensiale har du til å<br />
spre videre det du skriver på siden som<br />
er av interesse.<br />
11) Statistikk<br />
Lær av statistikken – hvilke innlegg<br />
engasjerer?<br />
12) Samkjør kanaler<br />
Få Facebook til å spille sammen med<br />
nettside og evt andre kanaler. Link til<br />
hverandre.<br />
13) Prøv deg fram<br />
Ikke vær redd for å prøve ut ting, det er<br />
av erfaring du lærer hva som fungerer<br />
for din skoles Facebook-side.<br />
Eksperimenter med type spørsmål, innlegg,<br />
bilder, lenker, videoer, spørreskjema<br />
etc.<br />
14) Vær bevisst media<br />
Vær obs på at hvis noe kommer i<br />
media, positivt eller negativt, som<br />
omhandler folkehøgskole generelt eller<br />
din skole spesielt, vil det dukke opp i<br />
sosiale medier. Ha en plan på hvordan<br />
svare og hvordan følge opp slike hendelser.<br />
Opptre ryddig og saklig, særlig<br />
hvis det er negativ oppmerksomhet.<br />
Som regel er det bedre med et svar eller<br />
en kommentar enn bare å la «alle<br />
andre» diskutere dere.<br />
15) Annonsering<br />
Bruk Facebook-annonsering – målrett<br />
annonseringen til spesifikke målgrupper.<br />
■<br />
Deltagernes røst:<br />
Godt utbytte av konferansen<br />
TEKST/FOTO: ARILD BØE<br />
Redaktør Kristen <strong>Folkehøgskole</strong><br />
Sven Sæther<br />
• Borgund folkehøgskole<br />
• Rektor<br />
• Startet i folkehøgskolen i 1989<br />
som musikklærer, så et par år<br />
inspektør før rektor de siste 15<br />
årene. Har skiftet skole en gang og<br />
er nå ved Borgund.<br />
• Deltatt på omkring 10 informasjonskonferanser<br />
- Hvordan er satsingen på informasjonsarbeidet<br />
på din skole?<br />
- Vi har et aktivt for hold til sosiale<br />
media, i hovedsak på Facebook.<br />
Videre bruker vi årets elevkull til å<br />
distribuere informasjon.<br />
Messedeltakelse har vi trappet ned<br />
på.<br />
- Hvor viktig er det å være på<br />
Facebook, og er ikke det ganske tidkrevende<br />
å svare hver enkelt på spørsmål<br />
som en kanskje kan finne på nettet?<br />
- Facebook kan nå mange med<br />
noe. Vi på Borg har opplevd flott<br />
engasjement hos påtroppende stipendiater<br />
i å håndtere alle mulige spørsmål<br />
som måtte dukke opp blant de<br />
nye elevene. Så kan vi i skoleadministrasjonen<br />
ta de spørsmålene som er<br />
mer prinsipielle. Det trenger ikke å ta<br />
så lang tid om dette arbeidet fordeles<br />
på flere.<br />
- Hva var det nyttigste du lærte?<br />
- Krisehåndtering med Gunnar<br />
Husan var fin gjennomgang av et viktig<br />
tema. Ellers er rundene der vi går<br />
gjennom brosjyremateriell og nettsted<br />
sammen med elever fra videregående<br />
skole nyttige.<br />
- Hvor nødvendig synes du det er<br />
med informasjonskonferanse hvert<br />
år?<br />
- Det er viktig at skolen er representert.<br />
At det går litt på omgang<br />
hvem som reiser, kan vel være lurt -<br />
slik at det bygges et miljø på hver<br />
skole der vi kan drøfte veivalgene vi<br />
må ta ut fra samme kunnskap om<br />
informasjonsarbeid.<br />
- Er det andre ting du vil trekke<br />
fram fra konferansen?<br />
- Vi bodde fint og fikk god mat.<br />
Spesielt å bo i et gjestehus på<br />
Lovisenberg med kapell og tidebønner.<br />
Det passer jo sammenhengen vår<br />
godt. Wikipedia-seminaret var en viktig<br />
nyvinning.<br />
- Var det temaer der som du ikke<br />
følte var så nødvendige?<br />
- Nei, kompakt og nyttig program.<br />
Fint med tid til noe sosialt også. ■<br />
Dag Øyvind<br />
Løklingholm<br />
• Bjerkely folkehøgskole<br />
• Animasjonslærer. Dette er en helt<br />
ny linje som er kommet i gang nå i<br />
høst<br />
• Ansatt i litt over to år<br />
• Er med for andre gang på informasjonskonferansen<br />
- Hva er din rolle angående informasjon<br />
på skolen?<br />
- Jeg har ansvaret for nettsiden og<br />
Facebook-siden vår. I tillegg jobber<br />
jeg noe med markedsføring, med særlig<br />
vekt på annonsering på Google og<br />
Facebook.<br />
- Hvor viktig er det å være på<br />
Facebook, og er ikke det ganske tidkrevende<br />
å svare hver enkelt på spørsmål<br />
som en kanskje kan finne på nettet?<br />
- Facebook er et prioritert medie<br />
for oss på Bjerkely. Vi bruker<br />
Facebook både til kontakt med tidligere<br />
og nåværende elever, men også<br />
som en markedsføringskanal rettet<br />
mot potensielle søkere.<br />
Vi har ikke opplevd spørsmål på<br />
Facebook som tidkrevende. Vi er flere<br />
ansatte som har Administrator-tilgang<br />
på Facebook-siden vår, så vi er flere<br />
som kan svare. Med dagens smarttelefoner<br />
er det fort gjort å få svart<br />
på spørsmål på farten.<br />
- Hvor nødvendig synes du det er<br />
med informasjonskonferanse hvert år?<br />
- Jeg mener det er bra.<br />
Konferansene er med på å styrke samholdet<br />
og samarbeidet mellom de<br />
ulike folkehøyskolene. Utvekslingen<br />
av erfaringer og spennende seminarer<br />
med viktige temaer hjelper oss veldig<br />
i vårt informasjonsarbeid.<br />
- Hva var det nyttigste du lærte på<br />
konferansen i år?<br />
- Gjennomgangen av skolens<br />
markedsføringsmateriale er like spennende<br />
hvert år. Vi fikk veldig mange<br />
gode tips av elevene fra Roald<br />
Amundsen VGS. Jeg fikk også veldig<br />
mye ut av «Lynkurset for nettredaktører».<br />
- Er det andre ting du vil trekke<br />
fram fra konferansen?<br />
- En rask og stabil internettlinje<br />
bør være et krav for neste års konferanse.<br />
Tilkoblingsproblemene gjorde<br />
det til tider vanskelig å følge seminarene,<br />
som ofte var knyttet opp mot<br />
nettsiden vår. Vi måtte altså vente til<br />
vi kom tilbake til Bjerkely før vi<br />
kunne teste ut det vi lærte på konferansen.<br />
Jeg synes det var et meget bra og<br />
variert program. Seminaret om hvordan<br />
vi kan få flere ungdommer med<br />
innvandrerbakgrunn til folkehøyskolene<br />
var meget interessant, da<br />
dette er noe vi ikke har tenkt noe<br />
særlig på tidligere. Dette er noe vi vil<br />
jobbe aktivt med fremover.<br />
- Var det temaer du ikke følte var<br />
så nødvendige?<br />
- Jeg følte alle temaene som ble<br />
tatt opp var relevante for konferansen.<br />
■<br />
SIDE 13<br />
nr 6 - KRISTENfolkehøgskole
Mette Røstum<br />
KRISTENfolkehøgskole - nr 6<br />
Denne høsten er det blitt ansatt to nye medarbeidere i <strong>NKF</strong>/IKF.<br />
Mette Røstum er ny informasjonsrådgiver og etterfølger<br />
Marie Brøvig Andersen, og Vegard Holm er<br />
leder for det nye prosjektet Ungdom, kultur og tro<br />
som er i samarbeid med Menighetsfakultetet (MF)<br />
Mette kommer fra Trondheim, er gift, har to<br />
barn og bodd i Oslo de siste 12 år.<br />
Hennes bakgrunn er statsvitenskap og mediefag,<br />
og hun har jobbet som medieanalytiker før<br />
hun kom til IKF. Selv har hun ikke gått på folkehøgskole,<br />
men synes at skoleslaget representerer<br />
en stor verdi både når det gjelder elevenes sosialisering<br />
og personlige vekst.<br />
- Hvorfor søkte du stillingen som informasjonsrådgiver?<br />
- Jeg ønsket å jobbe mer utadrettet etter<br />
mange år med evaluering av andres kommunikasjonsarbeid.<br />
Jeg liker konseptet folkehøgskole og<br />
ønsker å være med på å profilere et så verdifullt<br />
tilbud.<br />
- Hva bør det legges vekt på i informasjonsarbeidet<br />
med tanke på rekruttering og å få<br />
folkehøgskolen ut til politikerne?<br />
- Da vil jeg kort nevne:<br />
<strong>Folkehøgskole</strong>ns brede fagtilbud.<br />
Gleden ved å arbeide med fag uten eksamenspress.<br />
Muligheten til å bli kjent med seg selv.<br />
Finne ut hva en skal drive med videre i livet.<br />
Oppdage sitt talent.<br />
Når det gjelder politikerene: <strong>Folkehøgskole</strong>ne<br />
gir ungdom mulighet til å finne ut veien videre i<br />
livet!<br />
Jeg gleder meg til å ta fatt.<br />
SIDE 14<br />
Nye medarbeidere<br />
Vegard Holm<br />
Vegard Holm kommer fra Sarpsborg og har bakgrunn<br />
fra befalsskolen for Marinen samt hovedfag<br />
i organisasjon og ledelse fra Norges idrettshøgskole.<br />
Han har tilsammen vært seks år som<br />
lærer på Sagavoll og Rønningen folkhøgskoler<br />
fram til 2004. Deretter daglig leder i KRIK fram til<br />
i fjor. Der var han også prosjektleder for et trosopplæringsprosjekt<br />
og som det nå blir bok av.<br />
- Hva var det som fenget interessen for denne<br />
stillingen?<br />
- Den traff meg veldig godt. Jeg opplever at<br />
den samler mye av det jeg har vært opptatt av,<br />
studert og jobbet med de siste 15 årene. Alt ligger<br />
til rette for at jeg både får utfordringer og at<br />
jeg får brukt det jeg kan og er opptatt av. Jeg får<br />
fordypet meg i lederskap og undervisning på<br />
UKT (Ungdom, kultur og tro) på MF.<br />
- Hva er ditt forhold til folkehøgskolen?<br />
- Jeg har mange gode opplevelser fra folkehøgskolen,<br />
eller rørsla, om du vil. Både min bakgrunn<br />
som folkehøgskolelærer og jobben i KRIK<br />
har gjort at jeg har hatt mye kontakt med flere<br />
folkehøgskoler. Vi har og har hatt KRIK-linjer på<br />
Sagavoll, Nordfjord, Høgtun og Valdres og det er<br />
mye KRIK-folk som har gått inn i folkehøgskolen<br />
som idretts- og friluftslærere, så jeg føler jeg har<br />
fulgt folkehøgskolen ganske tett i mange år.<br />
- Hva tror du om prosjektet?<br />
- Prosjektet jeg skal i gang med er veldig<br />
spennende. Jeg brenner for både målgruppen og<br />
folkehøgskolen som helhet. Jeg har sett hvor stor<br />
og positiv påvirkning den har på veldig mange<br />
ungdommer og føler meg priviligert som har fått<br />
en så spennende stilling og gleder meg til å sette<br />
igang for fullt.<br />
P L U K K O G M I X X • P L U K K O G M I X<br />
FOLKEHØGSKOLE<br />
Bra for bosettingen<br />
- Jeg tror på realisering av folkehøgskole<br />
i Eresfjord, sier Toril Melheim<br />
Strand. - Det er absolutt et behov for<br />
folkehøgskole i Nesset og det veldig<br />
bra for kommunen med et slikt tilbud,<br />
da vi mangler videregående<br />
skole og ikke har elever på dette<br />
nivået. Vi trenger flere arbeidsplasser.<br />
I dag er det et stort frafall i videregående.<br />
Mange har behov et annerledes<br />
år der man har fri fra eksamen,<br />
og folkehøgskole er et tilbud mange<br />
søker seg til.<br />
- <strong>Folkehøgskole</strong> er viktig for å<br />
skape ny giv i kommunen, mener<br />
leder i Vekstkommuneprogrammet<br />
John H. Frøystad. - Vi har engasjert<br />
oss sterkt i dette prosjektet nettopp<br />
fordi en folkehøgskole vil ha positiv<br />
innvirkning på næringsutvikling,<br />
bosetting og befolkningsutvikling i<br />
kommunen. En folkehøgskole vil gi<br />
positive ringvirkninger, sier Frøystad.<br />
- Ved å etablere en skole for voksne<br />
ungdommer tiltrekker vi oss ungdommer,<br />
i stedet for bare å gi dem<br />
fra oss. Det er viktig for seinere<br />
befolkningsutvikling.<br />
© Driva<br />
STAVERN FOLKEHØGSKOLE<br />
NonStopfestivalen inspirerer<br />
oss<br />
Therese Hansveen (20) og Caroline<br />
Mikkelsen(19) er på studietur til Moss<br />
med folkehøgskolen sin. Utenfor<br />
samfunnsalen står Therese Hansveen<br />
og Caroline Mikkelsen sammen med<br />
flere andre studenter fra Stavern<br />
folkehøgskole. - Vi går på skuespillerlinje<br />
og får masse inspirasjon av å<br />
være på festivaler som dette, sier jentene.<br />
Hvert år reiser Stavern folkehøgskole<br />
til Berlin på studietur, men<br />
da lærer Hilde Stavnem Børud fikk<br />
invitasjon til NonStopfestivalen fikk<br />
hun lagt inn en studietur til Moss i<br />
tillegg. - Studentene våre lærer om<br />
fysisk teater nå i høst, så det passer<br />
bra for oss å være i på denne festivalen<br />
nå, i og med det brede repertoa-<br />
ret innenfor genren, sier hun.<br />
Studentene får med seg alt av teater<br />
på festivalen og er mektig imponert.<br />
Lærer Børud legger ikke skjul på at<br />
en årlig studietur til Moss kan bli en<br />
fast post på Stavern <strong>Folkehøgskole</strong>.<br />
© Moss Avis<br />
HØGTUN<br />
Løper for livet<br />
Solidaritetsløpet er navnet på et vakkert<br />
løp i Torvikbukt. Da stiller nemlig<br />
elever og lærere, barn og andre<br />
på startstreken for å løpe et gateløp<br />
gjennom bygda. Helst så mange<br />
runder som mulig, men tida er<br />
begrenset til en halv time. Dette<br />
løpet har vært arrangert seks-sju år<br />
tidligere, og arrangeres utelukkende<br />
for å få mest mulig penger inn til et<br />
par prosjekter som skolen har. Alle<br />
løperne, enten det er lærere eller<br />
elever, jobber med å skaffe seg sponsorer<br />
til løpet. – Noen sponsorer gir<br />
en fast sum, men mange gir et visst<br />
beløp per runde til den de sponser.<br />
Det kan være 50 kroner per runde,<br />
eller 20 kroner. Eller gjerne mer. De<br />
ivrigste klarer å skaffe seg 40-50<br />
sponsorer, så da kan det bli litt penger<br />
hvis de er spreke nok til å løpe<br />
mange runder. – Pengene går til et<br />
barnehjem for fysisk og mentalt<br />
funksjonshemmede barn i Kenya.<br />
© Tidens Krav<br />
DANVIK<br />
Kortfilm nominert til<br />
beste film<br />
«Kvelden før» ble laget på Danvik<br />
<strong>Folkehøgskole</strong> i vår. Nå er den plukket<br />
ut blant 1000 påmeldte kortfilmer<br />
av Aesthetica Film Festival i<br />
York. - Vi jobber med å prøve å<br />
komme med på noen programmer og<br />
festivaler rundt omkring, men dette<br />
er første positive svar, forteller regissør<br />
Marius Myrmel. Med «vi», mener<br />
han produsent Stian Sundby, skuespiller<br />
Silje Reistad Christensen og<br />
den håndfull stab som jobbet intenst<br />
med kortfilmen store deler av skoleåret<br />
sitt i Drammen.<br />
© Drammens Tidende<br />
<strong>NKF</strong> IKF Kalender<br />
Kurs og<br />
konferanser<br />
2012<br />
Fagkonferanse om ungdom,<br />
kultur og tro<br />
17.-18. oktober<br />
Sted: Lillestrøm og MF<br />
Kurs om tilpasset opplæring<br />
22.-23. oktober<br />
Sanner Hotell, Gran<br />
Rektorforum og årsmøte i IKF<br />
31. oktober-2. november<br />
Calella (nord for Barcelona),<br />
Spania<br />
Kurs for skolesekretærer/<br />
kontoransatte<br />
6.-8. novmeber<br />
Sanner Hotell, Gran<br />
Internasjonalt seminar<br />
22.-23. november<br />
Norsk senter for seniorutvikling,<br />
Melsomvik<br />
Kurs for inspektører<br />
13.-15. mars 2013<br />
Sanner Hotell, Gran<br />
Landsmøte i <strong>NKF</strong><br />
28.-31. mai 2013<br />
Molde folkehøgskole<br />
SIDE 15<br />
nr 6 - KRISTENfolkehøgskole
Bildeglimt<br />
KRISTENfolkehøgskole - nr 6<br />
SIDE 16<br />
B-BLAD<br />
Retur: IKF<br />
Postboks 420<br />
Sentrum<br />
0103 Oslo<br />
Ny Fairtrade-skole<br />
Henning Johansen (t.v.) overrekker<br />
diplom til rektor Svein Harsten som<br />
bevis på at Rønningen <strong>Folkehøgskole</strong><br />
er Fairtrade-skole. Som den femte<br />
folkehøgskolen i landet, og den andre<br />
blant de kristne, ble Rønningen i september<br />
godkjent som Fairtrade-skole.<br />
"Rønningen ved elever og ansatte tar<br />
på alvor at det finnes alternative produkter<br />
i markedet der produktenes<br />
avkastning i større grad går tilbake til<br />
bøndene. At vi nå er Fairtrade skole vil<br />
vi markere ved ulike arrangementer",<br />
skriver skolen på sin nettside. Vi ønsker<br />
skolen lykke til med nysatsingen, og<br />
håper flere andre følger etter!<br />
FOTO: MAREN D. STØLEN, RØNNINGEN FH<br />
Ny Giv på Danvik<br />
Roar Wiik, fra Bodø, var deltager på<br />
Danviks Sommercamp, og ble så inspirert<br />
at han likegodt meldte seg på helårskurset<br />
dette året. Her er han i gang<br />
med redigering av en kortfilm han har<br />
laget sammen med tre andre studenter<br />
som skal sendes til en filmfestival.<br />
FOTO: ARILD BØE<br />
Informasjonskonferanse med<br />
innlagt armstrekk<br />
Hands up! Lærer på Solborg, Hans<br />
Petter Nordahl, sjekker om noen smugleser<br />
på Internett istedet for å følge<br />
med på undervisningen.<br />
FOTO: ARILD BØE