Skattedirektoratets brev til Datatilsynet her (pdf)

More documents

Recommendations

Info

Merverdiavgiftsloven § 47 første ledd har tilsvarende innhold. 2007134324 IRR-SF SMH/ 423.9 Side 2 av 4 Det skal bemerkes at bompenger ikke er merverdiavgiftspliktig. Bompenger er i utgangspunktet ansett som vederlag for rett til å benytte fast eiendom og er derfor unntatt avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven § 5 a første ledd. Opplysningsplikten etter merverdiavgiftsloven § 47 første ledd er imidlertid vidtgående og omfatter enhver næringsdrivende enten han har avgiftspliktig omsetning eller ikke, og gjelder således også forretningsforhold som faller utenfor merverdiavgiftsloven, (jf. merverdiavgiftshåndboken 2007 side 607). I henhold til forarbeidene til ligningsloven § 6-3 nr. 1 er de næringsdrivendes plikt til å gi oppgaver til likningsmyndighetene " ikke begrenset til mellomværender for varer og arbeid, men er foreslått utvidet til også å gjelde tjenester av forskjellig art, slik at oppgaveplikten i prinsippet har samme omfang uansett om den næringsdrivende driver med omsetning eller utfører arbeid eller har sin virksomhet på and re felter.", jf. Ot. prp. nr . 29 (1978-79). Hva som nærmere ligger i "opplysning om og ------ forhold som knytter seg til mellomværendet og oppgjøret for dette" er det uttalt noe om i Ot. prp. nr. 29 (1978-1979) side 86. Hensikten med å innhente opplysningene fra tredjemann er at de skal tjene til kontroll av ligningen. Det er videre uttalt: "Dette gir rammen for arten og omfanget av de opplysninger som kan kreves. De må ha betydning for kontrollen med at ligningen er riktig. Personlige forhold av ikke-økonomisk karakter vil det derfor ikke kunne kreves opplysninger om, med mindre de belyser eller underbygger påstander i selvangivelsen m.v." Det følger av dette at likningsmyndighetene også vil kunne kreve opplysninger av mer personlig karakter når dette er egnet til å belyse ligningen. Dette må også ses i sammenheng med at likningsmyndighetene er underlagt strenge regler om taushetsplikt. (Se vedlagte spørsmål nr. 676 i Stortinget 8. mars 2007). Finansministeren har også uttalt om passeringsopplysninger i forhold til ligningsloven § 6-3 nr. 1 at "Omfang, mønster og betaling for bompengepasseringer for en skattyters kjøretøy er i lovens forstand et mellomværende (kundeforhold) mellom bompengeselskapet og skattyteren" (se vedlagt spørsmål i Stortinget nr. 666 fra 8. mars 2007) Skattedirektoratet har i en konkret sak lagt til grunn at et bompengeselskap måtte gi passeringsopplysninger til likningsmyndighetene. Forholdet var at bompengeselskapet fakturerte klageren for et visst antall passeringer i diverse bompengeprosjekt og det ble uttalt at de overfor kunden måtte kunne dokumentere hvor og når disse passeringene hadde funnet sted. Spørsmålet er også forelagt Stortingets ombudsmann for forvaltningen, jf. vedlagt kopi av hans uttalelse av 31. mai 2007.Vi er for øvrig enige med Sivilombudsmannen, jf. nevnte brev, i at ligningsloven § 6-13 kan være anvendelig som mulig hjemmel for innhenting av opplysninger.
2007/34324 /RR-SF BMW 423.9 Side 3 av 4 Når en kunde har et årsabonnement hvor tidsangivelsen er fra dato til dato, beløpet er forskuddsbetalt og kunden kan kjøre så mye han vil innenfor perioden, kan det stilles spørsmål ved om passeringsopplysninger har betydning for det økonomiske mellomværendet mellom bompengeselskapet og kunden. Skattedirektoratet antar at dette må vurderes konkret i saken, men at det kan tenkes å være "personlige forhold av ikke-Økonomisk karakter" som kan underbygge eller belyse påstander i selvangivelsen. De har videre i Deres brev redegjort for de slettingsrutinene Vegdirektoratet skal ha pålagt bompengeselskapene og De har vist til et brev fra Vegdirektoratet, datert 24. mars 2006. Det fremgår av Deres brev at ved forskuddsfakturerte avtaler (klippekort) skal passeringsopplysninger slettes senest juni året etter. Det er vist til bokføringsforskriften § 5- 1-1 om innhold i salgsdokumentasjon (faktura el lign). De uttaler at det i denne forbindelse er ved passeringstidspunktet at tjenesten utføres. Skattedirektoratet vil bemerke at forskuddsfakturering behandles generelt i bokføringsforskriften § 5-2-7. Begrepet tilsier at faktura er utstedt før levering finner sted. Det kan derfor vanskelig kreves at tidspunkter for passering fremgår av salgsdokumentasjonen i slike tilfeller. Det skal imidlertid presiseres at salgsdokumenter må anses som oppbevaringspliktig regnskapsmateriale og skal oppbevares i 10 år etter regnskapsårets slutt, jf. bokføringsloven § 13 første ledd nr. 1 - 4 og andre ledd. Etter vår oppfatning kan passeringsopplysninger imidlertid være å anse som "vederlag og andre forhold som knytter seg til mellomværendet og oppgjøret for dette" og som derfor er utleveringspliktig etter ligningsloven § 6-3 nr. 1. Ved etterskuddsfakturerin av kunder uten avtaler, ileggelse av tilleggsavgifter og ved bruk av kredittkort er det opplyst at bildene som ligger til grunn for fakturaen skal slettes så snart fakturaen er betalt og klagefristen utløpt. Skattedirektoratet skal bemerke at det foreligger krav til faktura (salgsdokumentasjon) om tidspunkt og sted for levering, jf. bokføringsforskriften § 5-1-1 nr. 4. Det antas at passeringstidspunktet påføres faktura i slike tilfeller for å dokumentere kravet bompengeselskapet har overfor kunden. Det foreligger også krav til oppbevaring av slik dokumentasjon, jf. bokføringsloven § 13 som nevnt ovenfor. Ved periodeavtaler skal passeringsopplysningene slettes etter 3 måneder. Ved slike avtaler kan det skje enten forskudds- eller etterskuddsfakturering. I slike tilfeller antas det at selve passeringsopplysningene ikke har avgjørende betydning fordi kunden kan passere bommen så ofte han vil innenfor avtaleperioden og det er da tidspunktet for begynnelse og slutt på perioden som er relevant. Passeringsopplysningene kan imidlertid være utleveringspliktige etter ligningsloven § 6-3 nr.l dersom kjøretøyets bruksmønster kan belyse inntekts- eller utgiftsposter i den skattepliktige næringsdriften, eller de kan belyse eller underbygge påstander i selvangivelsen for næringsvirksomheten. Skattedirektoratet er ikke rett instans til å vurdere hvorvidt Vegdirektoratets sletterutiner for bomselskapene er i strid med personopplysningsloven.
Page 1: M Skattedirektoratet Datatilsynet 1

Skattedirektoratets brev til Datatilsynet her (pdf)

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?