Linn Carina Nerli Obstfelder og det nye mannsidealet Mannlige ...

Recommendations

Info

utenfor fellesskapet. Dette gjør at det lyriske jeget kan ta på seg rollen som en utenforstående, en fascinert betrakter av samfunnet han lever i: ”Jeg er visst kommet på en feil klode!/ Her er så underlig…”. xi Representantene for den nye kunstnerrollen som vokste fram på 1890-tallet, så på seg selv som outsidere, bohemer utenfor fellessamfunnet. I sitatet fra Lorentzen står det at noen menn valgte selv å distansere seg fra det mannlige idealet for å komme nærmere ”livet”, xii oppleve alle dets aspekter. Dette ønsket om å komme nærmere livet baserer seg på den nye tenkningen om menneskers fragmenterte sjeleliv. Orkan, et fragment av livslyst Det nye følelsesmennesket er ikke bare fylt av angst og fremmedfølelse, men også et intenst ønske om å leve livet fullt ut. Et ønske om å omfavne alle livets sider: ”Fold ut min sjæls brede vinger!/ Min sjæl favner verden!”. xiii Her er det ikke mye igjen av mannskarakteren som var så viktig i samtiden. Sjelens vinger kan minne om den viktorianske tidens syn på kvinnen som engelen i huset. Derimot hinter de to linjene mer til et ønske om å slippe alle hemninger. Det lyriske jeget er en person som vil gi slipp på sin selvkontroll, han blir en mann styrt av sine impulser. Han omfavner irrasjonalitetens høydepunkter og gleder seg over livet, uten en bekymring om hvordan han blir definert som mann. Orkan representerer en annen side av stormen representert i Jeg ser, her får den nye proporsjoner. Den er ikke lenger illevarslende, men får en fandenivoldsk livsglede over seg: ”Blæst, storm, orkan!/ Nøgen vil jeg bade mig i din susen!”. xiv De gråblå skyene i Jeg ser, som brygger opp til en storm i løpet av diktet, varsler om en nedbryting av det indre og ytre, det fysiske og psykiske. xv Denne nedbrytningen har skjedd i Orkan, det lyriske jeget er ikke bare i orkanen, han identifiserer seg med den. karakter: Fremmedfølelsen fra Jeg ser finnes også i dette diktet, men får en annen Verdensrummet! Hei! Kom! Lad os lege! xvi Det fremmede har nå fått noe spennende over seg. Hvor det lyriske jeget i Jeg ser holder seg rolig betraktende på avstand, kommer det nå fram et ønske om å utforske
dette ukjente. Det lyriske jeget er en sorgløs flanør, en bohem som hopper villig inn i leken. Kunstnerne i bohemkretsene var beryktet for sin livsførsel, med sine åpenlyse protester mot alt de fant galt med sin samtid. De forkynte fri kjærlighet, drakk og misbrukte forskjellige typer dop, de lot seg fascinere av døden og jobbet generelt hardt for å støte så mange de kunne. Mot et nytt mannsideal Obstfelder var aldri direkte en del av bohemen, men hadde kontakt med flere bohemkretser rundt i Europa. Til felles med dem hadde han et ønske om opprør mot de gamle tradisjonene. Han trosset kanskje ikke samfunnets normer så åpenlyst som flere av de store bohemene, men han brukte sin kunst som sitt talerør for nye konvensjoner. Hans brudd med den tradisjonelle dikterstilen viser en ny tankegang i samtiden. Forfattere begynte å eksperimentere med nye former innen litteraturen. Obstfelder bruker modernistiske grep for å understreke det fragmentariske sjelelivet, et lyrisk jeg trenger ikke bare være fylt med angst; fryd kan gjennomtrenge diktningen like fullt som angsten. Et ønske om løsrivelse fra gamle normer får kunstnere og bohemer til å selv velge å stille seg utenfor det utdaterte patriarkalske fellesskapet. De krever en ny betegnelse på det utdaterte maskulinitetsidealet ved å selv velge kategorien som avmaskulinisert, som umandig.
Page 1 and 2: Linn Carina Nerli Obstfelder og det
Page 3: én linje, hvor været utvikler seg

Linn Carina Nerli Obstfelder og det nye mannsidealet Mannlige ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?