Ny oppdatert ”Veileder i bruk av eksportdokumenter” - Eksportaktuelt

Ny oppdatert ”Veileder i bruk av
eksportdokumenter”
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Det er med glede vi presenterer 5. utgave av ”Veileder i bruk av eksportdokumenter”.
Veilederen er ment som et oppslagsverk for bedrifter som eksporterer varer fra Norge og
som får krav om å utstede dokumenter for ulike formål i importlandet. Veilederen er gratis.
Selve prosessen med å eksportere varer ut av Norge er verken tid- eller kostnadskrevende. Stort
sett krever tollmyndighetene en utførselsdeklarasjon, handelsfaktura og eventuelt fraktbrev.
Hadde ansvaret for norske eksportører stoppet her, ville hverdagen ved eksportforsendelser ikke
vært et diskusjonsemne i de mange bedrifter. Men det er kravene fra myndigheter og kunder i
importlandet som byr på utfordringer, nemlig de utallige varianter av handelsdokumenter som
må utstedes i eksportlandet for bruk i importlandet. Derfor pleier vi å si at det å eksportere
varer er enkelt med tanke på dokumentasjonskrav, det er import i kjøpers land som byr på
problemer.
Krav om signatur og legalisering
Vel, da kan man jo si at det er ikke mitt problem, men det blir ditt problem når kunden ikke får
varen levert til avtalt tid fordi dokumentene som kreves ved import ikke foreligger. Veilederen
tar for seg en rekke av disse dokumentene, bl.a. hvor man får tak i dem, hvem som skal utstede
dem, formålet etc. Mange dokumenter kan lastes ned elektronisk fra internett, men husk at for
de aller fleste kreves at de er undertegnet og i tillegg er visert eller legalisert av en tredjepart.
I kontrakten mellom selger og kjøper inngås avtale om leveringsbetingelser for
vareforsendelsen. Det aller mest brukte i dag er Incoterms 2000. Leveringsbetingelser handler
om fordeling av kostnader, risiko og eksport- og importformaliteter. Det finnes 13 ulike
klausuler, fra EXW hvor selger har minimale forpliktelser, til ytterligheten DDP hvor selger også
tar rollen som importør i importlandet.
Selv om du inngår minimal forpliktelse, er du ansvarlig for å utstede de dokumenter som kreves
i importlandet. Dette har ingenting med leveringsbetingelsene å gjøre. Men husk at selger du på
DDP-betingelser må du både presentere eksportdokumentene for de ulike myndighetene og
ordne med dokumentene knyttet til fortolling av varene.
Dokumenter og remburs
Eksportdokumenter, eller la oss kalle det handelsdokumenter, er også viktige når man benytter
remburs som betalingsmiddel. De handelsdokumentene som kreves i en remburs er absolutte.
Sørg derfor alltid for at du til enhver tid skaffer de påkrevde dokumentene.
Dokumentkrav uten rot i regelverk
Vi opplever stadig at norske bedrifter får krav om å utstede et eller annet dokument, enten av
kunden eller av myndighetene i importlandet. Dette kan være dokumenter som må ”designes”
av bedriften selv. Ofte kan det i tillegg være krav om at dokumentet skal stemples og
undertegnes av et handelskammer, ambassade eller tollmyndighet. Problemer oppstår da fordi
disse dokumentene ikke er relatert til regelverk, forskrifter eller konvensjoner.
Vær derfor litt skeptisk til å undertegne kontrakter hvor kravet til dokumentasjon virker urimelig.
Det går an å stille spørsmål om dette virkelig er et påkrevd dokument, hva det eventuelt skal
benyttes til eller lignende. Ofte kan opplysninger på slike dokumenter like gjerne påføres
eksempelvis handelsfakturaen.
Skrevet av:
Turid Dypedal,
Seniorrådgiver, Innovasjon Norge, Handelsteknisk avdeling
e-post: turid.dypedal@innovasjonnorge.no
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

Dokumentinformasjonen er ditt ansvar
Selv om mange bedrifter benytter speditører, transportører og banker til å utstede
handelsdokumenter, er det likevel selger, dvs eksportøren, som er ansvarlig for at de
opplysninger som gis på et dokument er korrekte. Feil bruk, ugyldig eller manglende informasjon
medfører at varene enten blir forsinket eller i verste fall ikke kommer frem til kunden.
I arbeidet med Veilederen har vi vært så heldige å kunne trekke veksler på en rekke
ressurspersoner i Norstella, Mattilsynet, DnB NOR, Pronom, SGS, Kavli, Kuehne Nagel, if
Skadeforsikring med flere for å kvalitetssikre opplysninger i veilederen. Denne utgaven er i
første rekke oppdatering av innholdet i Veilederen.
Vær oppmerksom på at endringer i rammebetingelser i internasjonal handel, kan medføre
endringer om krav, utforming med mer av handelsdokumenter.
Veilederen er gratis og du kan bestille den hos turid.dypedal@innovasjonnorge.no
Skrevet av:
Turid Dypedal,
Seniorrådgiver, Innovasjon Norge, Handelsteknisk avdeling
e-post: turid.dypedal@innovasjonnorge.no
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

Salgskontrakten som instrument for
betalingssikring ved eksport
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Salgskontrakten kan være et viktig instrument både for å sikre betaling og for å få mest
mulig betalt i en konfliktsituasjon. Høyesterettsadvokat Helge Jakob Kolrud, en norsk nestor
innen internasjonal kontraktsrett, utdyper hvordan i samtale med Olav Hermansen.
Du har i en årrekke vært engasjert i arbeidet med internasjonale standard-kontrakter, særlig
gjennom organisasjonen Orgalime (på engelsk European Engineering Industries Association).
Krav til rimelighet har en viktig plass i den norske avtaleloven. Men hvor mye er
standardkontrakter verdt når en stor og mektig kjøper kommer med sine ”general sales
conditions” som han slår i bordet med og sier ”take it or leave it”?
- Det er faktisk ganske mange store bedrifter som aksepterer standardkontrakter som de fra
Orgalime og ICC (International Chamber of Commerce) i dag. Det gjør de fordi de vet at disse
kontaktene er gjennomarbeidede, balanserte og bidrar til økt forutsigbarhet i handelen. Og
kravet om balanse og rimelighet i enhver kontrakt brer om seg mer og mer også i internasjonal
kontraktsrett. Her har standard- og modellkontraktene gått foran og vist vei.
”Kjøper” - en virkelig kjøper?
En problemstilling som fra tid til annen dukker opp er at den som gir seg ut for å være kjøper ikke
er kjøper. Det kan være i den forstand at vedkommende enten ikke kan eller ikke vil betale for
varene. Hvordan kan eksportøren sikre seg at den som undertegner kontrakten er en virkelig
kjøper?
- Det er viktig å kjenne kjøpers legale status. Spørsmålet om legal status blir ikke minst viktig
når det kommer til konflikter og spørsmålet om hvor og hvordan konfliktens skal løses dukker
opp. Er kjøper et aksjeselskap er det som regel ganske kurant å få tilgang til bedriftsinformasjon
i det lokale ”Brønnøysund-registeret”. Norske advokatkontorer med internasjonalt nettverk,
handelskamre og kredittforsikringsselskaper er aktører som kan bistå med å framskaffe
firmainformasjon for andre selskapstyper. Glem heller ikke å spørre kjøper om en bekreftet
firmaattest. Dette er et helt legitimt spørsmål.
Krangel om produktkvalitet – påskudd for betalingsutsettelse?
En rekke norske eksportører har i årenes løp opplevd krangler med kjøper om produktkvalitet. I
Skrevet av:
Olav Hermansen,
Seniorrådgiver i NorStella
e-post: olav.hermansen@norstella.no
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

Nr. 11 - 2008
26.09.2008
ettertid har mange innsett at kjøpers innsigelser kun var et middel forå utsette betalingen.
Hvordan kan man bedre avskjære slike forsøk på å utsette betalingen?
- En produktbeskrivelse bør være presis, men også kort. I Orgalime S 2000-kontrakten har vi sagt
at som produktbeskrivelse er kun å anse det som er nevnt i kontrakten, samt i tydelig angitte
vedlegg (”expressly included”).
Oppfordrer du eksportører til å legge med produktbeskrivelser som ”telefonkataloger”?
- Nei, ofte vil en henvising til anerkjente internasjonale standarder og produktdatablad definert
som en del av kontrakten være nok. Men jeg må ærlig innrømme at altfor mange norske bedrifter
tar for lett på dokumentasjonsplikten. I slike tilfeller kan klagen fra kjøper vise seg å være høyst
legitim, ikke minst for teknisk kompliserte produkter.
- Men det er viktig å være klar over at uklare produktformuleringer kan være et snedig
forhandlingstriks fra kjøper. Hvis du som eksportør opplever en kjøper som under forhandlingene
sier at ”det ikke er så farlig med en nøyaktig produktbeskrivelse bare du skriver at varen er av
”prima internasjonal kvalitet”, ville jeg ikke uten videre ha godtatt en slik formulering. Dersom
kjøper ikke ønsker en skikkelig varebeskrivelse, kan det være greit å få tatt med i kontrakten at
han ikke senere kan bruke manglende produktkvalitet som begrunnelse for ikke å betale.
La bestemor lage opplæringsmanualen
For en del produkter inngår også opplæring som en del av leveransen, og herunder utarbeidelse
av opplæringsmanualer. Noen praktiske råd i den forbindelse?
- La bestemor utarbeide opplæringsmanualen! Det jeg egentlig sier er at problemet med
opplæringsmanualer, og spesielt dersom de omhandler tiltak som er grunnlag for krav om
betaling, ofte oppstår fordi manualen er utarbeidet av den flinkeste ingeniøren i
eksportbedriften. Selv om hun eller han er faglig dyktig har slike eksperter ofte en tendens til å
forutsette altfor mye kunnskap hos kjøper og bruker av produktene. Slik kan det lett bli
misforståelser og konflikter av, herunder betalingsutsettelser.
Inspeksjon for å utløse betaling?
Betaling etter inspeksjon av godset kan synes som et rimelig krav sett fra kjøpers synsvinkel.
Men for selger og eksportør kan en slik klausul bli et mareritt. Og hva med inspeksjon knyttet til
garantier? Har du noen tips her?
- I Orgalime S 2000 fastlås det at som utgangspunkt skal ”acceptance tests” gjøres på selgers
forretningssted og innenfor ordinær arbeidstid. Dette kan sikre såvel ryddig praksis som rask
betaling. Men det er ikke alltid selger får medhold i at inspeksjonen kan finne sted på hans sted.
I så fall er det ekstra viktig å avgrense dette ansvaret i tid. Kontrakten må presisere når
inspeksjon skal ha funnet sted, på hvilke betingelser og når dokumentasjon skal være
framskaffet. Det kan være fordel å bruke en uavhengig tredjepart her, for eksempel et
sertifiseringsselskap.
- Såkalte funksjonsgarantier kan være skumle å avgi, ikke minst dersom oppfyllelsen av dem er
betingelse for utbetalinger. Hvis en slik garanti sier at en gitt maskin innen et visst tidsrom skal
produsere så og så mange enheter og ikke hvordan, kan man stå lagelig til for hugg. Jeg var for
noen år siden involvert i en sak om dette. Den aktuelle maskinen hadde ved testkjøring
produsert mindre enn forventet. Problemet var at kjøper under testkjøringen hadde brukt vått
kull som hadde ligget ute som energikilde. Dette var i strid med garantibetingelsene. Derved
kunne heller ikke kjøper holde tilbake betaling under garantien.
- Ved en inspeksjonstest på et annet sted har du liten eller ingen kontroll med hva som skjer.
Om du da har avgitt en funksjonsgaranti må du i alle fall vite at du med stor nøyaktighet har
angitt krav og forutsetningene som må være til stede for å oppnå lovede ytelser.
Skrevet av:
Olav Hermansen,
Seniorrådgiver i NorStella
e-post: olav.hermansen@norstella.no
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

Levering – ikke levering?
Leveringsbetingelsene er en del av en salgskontrakt for varer. Hvilke ”unnlatelsessynder” ser du
her i kontraktssammenheng?
- Et svært vanlig problem er faktisk at det er vanskelig å få fastlagt hva som i det hele tatt er
avtalt når det gjelder leveringsklausul. Det er dessuten viktig at oppgitt betingelse er presisert
med hensyn til sted og tid for levering samt aktuelt regelverk – Incoterms 2000.
Ved forsinkelser inneholder både Orgalime S 2000 og ICCs standard salgskontrakt bestemmelser
om dagbøter (liquidated damages). Men disse er avgrenset i beløp og tid. Hvorfor når årsakene
til forsinkelser vel ikke alltid er like klare?
- Her er vi tilbake til hensynet om rimelighet og balanse i kontrakten. Kjøper må få kompensert
for tap ved forsinkelse. Men det er heller ikke noe poeng å ruinere selger. Det kan være tilfeller
hvor forsinkelsen klart kan føres tilbake til kjøper. Ekstra produksjonstid på grunn av manglende
kravspesifikasjon fra kjøper og forsinket overlevering av varene hos kjøper pga. feilaktige
adresseopplysninger kan være slike tilfeller. Det er viktig å ta høyde for slike forhold i kontrakten
– for å ansvarliggjøre kjøper.
Det finnes kjøpere som er notorisk sene betalere. Hva med å bruke leveransenekt som middel for
å få betalt?
- Faren med leveransenekt er at selger risikerer at dette senere kan bli stemplet som grovt
kontraktsbrudd av domstolene. Men overfor kjøpere som åpenbart bryter sin del av kontrakten
ved ikke å betale finnes det i mange land virkemidler. Du kan få i stand en såkalt midlertidig
forføyning, der du nekter kjøperen å ta i bruk overleverte varer eller utstyr. Det er et tøft
virkemiddel, men det er viktig at man ikke er altfor ydmyk når kjøper ikke overholder sin del av
kontrakten. På den andre siden bør også selger trå varsomt her. I slike tilfeller kan det faktisk
være svært lurt å avklare mulighetene du har med en advokat i forkant.
Eiendomsforbehold - betalingssikring eller bløff?
Formuleringer som ”varene forblir selgers eiendom inntil de er betalt” finnes i flere av
standardkontraktene. Men gir ikke slike formuleringer kun en falsk trygg for selger?
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
- I Orgalime S 2000 har vi også en slik formulering. Men med den viktige tilføyelsen ” to the
extent that such retention of title (eiendomsforbehold) is valid under applicable law”.
Kjøperlandets rett vil normalt gjelde i slike tilfeller. I enkelte land, slik som Tyskland og
Frankrike kan selger oppnå god beskyttelse på denne måten. I andre land står ikke
eiendomsforbehold like sterkt i nasjonal lovgivning.
Er det noen forhold man må være spesielt oppmerksom på før eierskap til varene påberopes?
- Ja, for det første må en slik bestemmelse være tatt med i kontrakten før varen fysisk mottas
av kjøper. For det andre går retten til eiendomsforbehold gjerne tapt dersom varene
videreselges eller er bestemt for videresalg. Kunnskap om forsyningskjeden for dine produkter er
således viktig. For det tredje, er din vare blitt koblet sammen med andre varer, gravd ned, støpt
inn i eller sammen med andre varer, slik at den ikke lenger lar seg skille ut, vil også
eiendomsretten gå tapt. Men så lenge man vet hva eiendomsforbeholdet for dine varer er verdt
anbefaler jeg å ta det med i kontrakten.
Morarente som virkemiddel
Forsinket betaling er jo i virkeligheten å låne bort penger til kjøper uten rente. Hvordan kan man
ellers ”hjelpe” kjøper til å innse lønnsomheten ved rettidig betaling?
- Orgalime S 2000 har med en passus om straffe- eller morarenter ved forsinket betaling. Om
dette instrumentet skal anvendes effektivt er det viktig at partene har vært tydelige med å
Skrevet av:
Olav Hermansen,
Seniorrådgiver i NorStella
e-post: olav.hermansen@norstella.no
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

presisere når, hvor og hvordan betaling skal finne sted.
- I Orgalime S 2000 er morarenten angitt til åtte prosent over en gitt rentesats fra den
europeiske sentralbanken. Denne satsen er et kompromiss. Settes renten for høyt kan den
komme strid med nasjonal lovgivning. Men forutsatt at pengeverdien for oppgjørsvalutaen holder
seg er nok dette en strafferente som vil merkes.
Tvungne omstendigheter som begrunnelse for ikke å betale
Ansvarsfraskrivelser for selger eller kjøper knyttet til ”force majeure” eller begivenheter partene
ikke kunne forutse og gardere seg mot er viktig å ha med i kontrakten. Men kan ikke også en slik
bestemmelse bli et påskudd for ikke å betale?
- Den som har påtatt seg en forpliktelse kan komme i en situasjon hvor forpliktelsen blir umulig
å oppfylle. Hva dette er og hvor høyt hinderet skal være før det aksepteres som force majeure er
viktig å beskrive i kontrakten. Da må også kjøper bevise at betalingsutsettelsen virkelig hadde
sin rot i en uforutsigbar og ukontrollerbar situasjon.
Voldgift – veien til verdiene?
Hva med bruk av voldgift som middel for å inndrive betalingskrav?
- Generelt kan det være lurt både å velge og avtale bruk av voldgift for å løse konflikter over en
viss beløpsstørrelse. Foruten å være en rask og diskret måte å avgjøre tvister på sammenliknet
med domstolsbehandling er en voldgiftsdom mulig å få tvangsgjennomført i de fleste land i
verden. Dette takket være den såkalte New-York-konvensjonen som mer enn 160 land har
undertegnet. Bruk av anerkjente voldgiftsinstitutter som ICC i Paris, voldgiftsdomstolen i London
eller Stockholm kan være ok å ha med i kontrakten, nettopp for å sørge for at nødvendige
prosedyrer for tvangsfullbyrdelse ivaretas
Like fullt, tid er penger. Finnes det noen form for hurtigvoldgift?
- Ja, du har et såkalt hurtigspors eller ”fast track” voldgiftssystem. Så lenge konflikttemaet er
relativt oversiktlig kan dette være en god løsning. Partene får da kun avgi ett innlegg hver for
voldgiftsdomstolen. Det er begrenset hvor mange vitner som kan bringes inn. De såkalte
hovedforhandlingene er begrenset til fire dager og du vil få en snarlig avgjørelse.
-Etter lang fartstid som voldgiftsdommer må jeg si at jeg ofte har sansen for denne
hurtigsporsløsningen. Men ved større og mer kompliserte saker kan rammene rundt denne typen
voldgift bli for snevre. Partene får ikke mulighet til å framlegge nok grunnlagsmateriale og
dommeren må basere seg på for tynt bevismateriale. En mulighet er selvsagt ved store
kontrakter å gjøre en oppdeling Stridigheter for et beløp på inntil x millioner kroner avtales løst
ved hurtigvoldgift, mens tvister utover dette overlates til vanlig voldgiftsprosedyre.
Mer informasjon om standard- og modellkontrakter:
På Orgalimes hjemmesider www.orgalime.org finner du en oversikt over aktuelle
standardkontrakter og tilleggsbestemmelser.
I Norge forhandles slike kontrakter via Norsk Industri, se
http://www.norskindustri.no/article149.html
Det internasjonale handelskammer har også utarbeidet en del modellkontrakter for bruk i
internasjonal handel. Se
http://www.iccnorge.no/9.html
Skrevet av:
Olav Hermansen,
Seniorrådgiver i NorStella
e-post: olav.hermansen@norstella.no
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

Ny søknadsrunde i Programmet for svensknorsk
næringslivssamarbeid
Den 6. oktober er fristen for å søke tilskuddsmidler fra Programmet for svensk-norsk
næringslivs-samarbeid. Målet er å stimulere svenske og norske bedrifter til samarbeid for å
styrke deres internasjonale konkurransekraft.
Etter tre års drift har Programmet for svensk-norsk næringslivssamarbeid bevilget tilskudd på
totalt ca. 43 millioner NOK til 57 bedrifts- og nettverksprosjekter. Programmet er blitt mottatt
med stor interesse i begge land.
Tilskudd skal gis til prosjekter som fremmer nyskaping og kommersialisering av produkter og
tjenester, samt til utvikling av nye produkter og tjenester.
Tilskuddene som blir gitt ligger på fra en halv million til ca. halvannen million kroner. I
Programmet gis det tilskudd med opp til 50 prosent av et prosjekts totalkostnad. NB! Vi
oppfordrer bedrifter i Nord-Norge og Nord-Sverige til å komme med gode prosjekter!
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Bredt nedslagsfelt
Programmet har bidratt til igangsetting og gjennomføring av prosjekter innenfor mange viktige
strategiske satsingsområder som fornybar energi, biomedisin, helseteknologi, IKT, kultur og
reiseliv etc. Andre områder som logistikk etc. har også fått tildelt midler.
Skaper nye arbeidsplasser
Erfaringene så langt viser at med forholdsvis beskjedne midler har Programmet for svensk-norsk
næringslivssamrbeid bidratt til å utløse prosjekter som enten ikke ville ha blitt realisert, eller de
ville brukt vesentlig lengre tid på å komme i gang. I tillegg skapes det også flere
arbeidsplasser både i Norge og Sverige.
Nutek i Sverige og Innovasjon Norge forvalter i fellesskap dette Programmet som er et felles
støtteprogram med felles mål, felles styre og vurderingskomité og – kriterier.
Du vil finne mer informasjon om Programmet, søknadsskjema, samt en oversikt over allerede
bevilgede prosjekter på Innovasjon Norges hjemmesider: www.innovasjonnorge.no/svensknorsk
Kontaktpersoner er Kristin Vøygard, tel.: 2200 3803 og Leif-Helge Salomonsen, tel.: 2200
2731
Skrevet av:
Kristin Vøygard,
Rådgiver i Innovasjon Norge
e-post: kristin.voygard@innovasjonnorge.no
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Enkelt og kostnadsfritt partnersøk i Europa
Endelig kan vi i Enterprise Europe Network tilby våre kunder tilgang til
partnersøkdatabaser i Europa. Dersom du ønsker å finne nye samarbeidspartnere innen
teknologi eller kommersialisering, kan vi hjelpe deg. En profil av dine ønsker om
bedriftssamarbeid presenteres overfor flere tusen potensielle partnere gjennom to
europeiske bedriftsdatabaser.
Ved å legge inn dine spesifiserte ønsker i en adgangsbeskyttet database kan andre
virksomheter ved hjelp av sine lokale kontaktpunkter, finne frem til din kontaktinformasjon. Du
kan både legge inn din egen profil med ønsker om samarbeid og dessuten søke opp aktuelle
profiler som allerede ligger inne i databasen.
Alle typer samarbeid
Databasen er laget for bedrifter som søker europeiske partnere for samarbeid av en viss
varighet. Den er ikke ment for enkeltstående kjøp eller salg. Lengre kjøpskontrakter,
underleveranser, lisensproduksjon, teknologisamarbeid eller konsulenttjenester er derimot
aktuelle samarbeidsområder.
Du kan være svært konkret eller mer åpen i dine spesifikasjoner, men jo mer konkret desto
lettere er det å finne frem til riktig samarbeidspartner.
Du kan også bestemme hvilke land som er aktuelle og hvorvidt partneren må ha tidligere
erfaring fra internasjonale aktiviteter.
Tjenesten er helt kostnadsfri for bedriften, og medfører ingen forpliktelser. Du kan når som
helst fjerne din profil eller gjøre endringer i krav og spesifikasjoner.
Profesjonelle brukere av databasen
Bedriftene har selv ikke direkte tilgang til databasen. Den driftes av Enterprise Europe Network
og er finansiert av Europakommisjonen.
Databasen er passordbeskyttet, og din kontaktinformasjon vil derfor ikke være tilgjengelig for
uvedkommende. Du bestemmer også hvor mye informasjon som skal legges ut.
Enterprise Europe Network er det norske kontaktpunktet for bedrifter som ønsker å benytte seg
av tjenesten. Vi blir på telefon enige om hvordan profilen skal utformes, og vi sender deg en
utskrift av den som du kan godkjenne. Dersom du ønsker å gjøre et søk i de allerede registrerte
bedriftene utarbeider vi også over telefonen noen stikkord og kriterier for søk.
I dag ligger det omkring 5 000 bedriftsprofiler inne i databasen. Mange av de 600 kontorene
Enterprise Europe Network har rundt om i Europa legger daglig eller ukentlig ut informasjon om
nye profiler på sine nettsider, i nyhetsbrev og liknende. De landene, regionene eller sektorene
du spesifiserer vil på denne måten plukke opp interessen og spre din profil til de aktuelle
bedriftene i området.
Ta kontakt med Enterprise Europe Network for mer informasjon: Ingrid Martenson Bortne, epost
inbor@innovasjonnorge.no
Se også artikkelen "Europeiske bedrifter søker norske samarbeidspartnere" i denne utgaven av
Eksportaktuelt.
Skrevet av:
Jorunn Birgitte Værnes,
Rådgiver, Enterprise Europe Network, Innovasjon Norge
e-post: jorunn.vaernes@innovasjonnorge.no
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

Middelhavsregionen inn i EU-varmen
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Frankrikets president Nicolas Sarkozy har gått i bresjen for å danne en ny ”klubb” - Union
for the Mediterranean. EU vil samarbeide økonomisk med landene langs Middelhavet. Noe
har nemlig skjedd med middelhavslandene etter at globaliseringen slo rot: man ser en
utvikling i vekst og investeringer. Dette betyr ny åpenhet for handel og utenlandske
penger.
Dette er ikke første gangen EU ser sørover. Den 13 år gamle Barcelona-prosessen ble et mindre
vellykket prosjekt. Planen var å lage et frihandelsområde med middelhavslandene innen 2010.
Men for det meste har handelen skjedd gjennom bilaterale avtaler mellom landene i sør og EU.
Grunnet politisk uro og mangel på vilje til samhandling, handlet partene tidligere ikke mye med
hverandre. Men i dag er man mer optimistisk, fordi stien allerede er gått opp gjennom
businessamarbeid. Verdien av utenlandske direkteinvesteringer til landene langs Middelhavet,
fra Marokko til Tyrkia, er blitt seks ganger høyere siden 2000.
Storstilt havneutbygging
Tanger i Nord-Marokko åpnet sin første lastehavn sist juli. Ved å ta i mot 3,5 millioner
containere hvert år, er havnen allerede like stor som Felixstowe, Storbritannias største havn.
Den andre terminalen åpnet denne sommeren, og innen syv år vil den årlige kapasiteten øke til
8,5 millioner. Dette vil bli den største containerhavnen ved Middelhavet, og ikke mye mindre
enn Europas største, Rotterdam.
Liknende havner holder på å gjøres ferdige i Algerie, Egypt, Malta og Tunisia. En tredjedel av
verdens containertrafikk passerer allerede middelhavsregionen med gods fra Kina og Sørøst-
Asia til Europa og til Amerika.
En bølge av penger slår inn over landene
Denne positive utviklingen har ført til at middelhavslandenes sør- og østkyst tiltrekker seg store
utenlandske investeringer. Blant voksnende økonomier er det bare Kina som ligger foran
middelhavslandene når det gjelder å tiltrekke seg utenlandske investeringer. Bølgen startet for
rundt fem år siden, og nå ser det ut til at oljerike land fra Gulfen henger seg på.
De middelhavslandene som tiltrekker seg flest investeringer er Tyrkia, Israel og Egypt. Det er
flere grunner til at utenlandske investorer trekker til områdene rundt Middelhavet. Boomen i
energi og råmaterialer har tiltrukket seg olje- og gassinteressenter. Men også investorer i
petrokjemikalier, gjødsel og sement har funnet veien til middelhavsregionen. Privatisering av
banker og telekomselskaper har også tiltrukket seg investorer. I tillegg har den sterke euroen i
forhold til dollaren hjulpet.
Stort forbedringspotensial
Til tross for positiv økonomisk utvikling har fortsatt middelhavslandene en rekke faktorer som
må forbedres. Med noen unntak (som Israel), er regionen generelt preget av dårlig infrastruktur,
lavt utdannet arbeidsstokk, samt arbeidsløshet. Til forskjell fra Øst- Europa som bygget
handelsrelasjoner bak jernteppet under kommunismen, handler Middelhavslandene nesten ikke
med hverandre. Dermed har de mistet fordelen med spesialisering. I tillegg er regionen preget
av politisk ustabilitet.
Skeptiske europeere
For 20 år siden sluttet bilindustrien i Europa å bygge nye fabrikker i europeiske land med lave
lønnskostnader - som Spania og Portugal. I stedet vendte de seg mot Tyrkia. Lønningene i
middelhavslandene ligger på en femtedel av det de er lengre nord. Dette er en viktig faktor.
Konkurrenter vil observere og kanskje følge etter. Marokko har allerede tiltrukket seg bildel-
Skrevet av:
Kathrine Kofstad,
Rådgiver, Innovasjon Norge, Handelsteknisk avd.
Sjur Klætte,
Rådgiver, Innovasjon Norge, Handelsteknisk avd.
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

produsenter.
Men dette er ikke den vanlige historien langs middelhavsregionens kystlinje. De ti
middelhavslandene har en gjennomsnittlig inntekt per hode på kun 6 200 dollar. Dette er
omtrent det nivået som Vest- Europa lå på i 1950 og Romania lå på i 1975. Selv om man ser en
positiv utvikling, vil det med dagens fart ta regionen nesten 160 år komme opp på
gjennomsnittsnivået i EU. Arbeidsløsheten er trolig på om lag 20 % - 30 %.
Dette kan forklare hvorfor europeerne har en tendens til å se den andre siden av Middelhavet
mer som en trussel enn som en mulighet: en rekke immigranter, ofte unge og illegale, for det
meste muslimer og som oftest ikke velkomne. En annen grunn til europeernes skepsis, er den
politiske situasjonen. Det er ikke mange velfungerende demokratier å finne blant
middelhavslandene.
EU bidrar til stabilisering av økonomiene
EUs invitasjon til samarbeid med Middelhavslandene har bidratt til økonomisk utvikling i
regionen. Det er blitt fremmet økonomiske, finansielle og skattemessige reformer. Dette har
ført til at økonomiene er blitt mer åpne og transparente. Inflasjonen er redusert fra et
gjennomsnitt på nesten 20 % til rundt 5 %. Gjeldsgraden er blitt redusert fra 80 % av BNP til
rundt 60 %, og underskuddet på statsbudsjettene er redusert fra 5 % til 3 %. I tillegg har
Europa og Verdensbanken sprøytet inn penger og lån i regionen.
Ifølge the Economist kan boomen i energi og råmaterialer gi en rekke land en start til å bygge
opp sine økonomier. Men dersom utenlandske investorer kun høster olje og gass og deretter
trekker seg ut, vil regionen stagnere igjen. Det som trengs i denne regionen er flere jointventures
og industrielle prosjekt.
Killde: The Economist, 12.7.08
Oppretter frihandelsavtaler i middelhavsområdet
Som et ledd i EUs strategi om tettere bånd med middelhavsområdet er det åpnet for
samarbeid om handel via en rekke frihandelsavtaler som EU har med landene i området.
Norge tar del i denne utviklingen gjennom EFTA.
Frem til nå er en rekke frihandelsavtaler knyttet sammen slik at produkter fra både Europa og
middelhavsområdet enklere kan oppnå tollfordeler i samhandelen.
Frihandelsnettverket er foreløpig ikke knyttet helt ferdig, men alle landene som tar del i
prosessen om å utvikle frihandelsavtalene til ett stort frihandelsområde mellom Europa og
middelhavsområdet, jobber med å legge til rette for at dette kan gjennomføres.
I praksis innebærer det at landene rundt Middelhavet er tettere knyttet til de europeiske
frihandelsavtalene gjennom like handelsregler, slik at varer som produseres innenfor hele
området enklere kan få tollfordeler.
Sjur Klætte
Skrevet av:
Kathrine Kofstad,
Rådgiver, Innovasjon Norge, Handelsteknisk avd.
Sjur Klætte,
Rådgiver, Innovasjon Norge, Handelsteknisk avd.
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

Europeiske bedrifter søker norske
samarbeidspartnere
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Gjennom Enterprise Europe Networks databaser publiseres det svært mange profiler fra
bedrifter over hele Europa. Det er bedrifter som ønsker samarbeid av ulik art - alt fra
teknologi, underleveranser, FoU, distribusjon osv.
Vi kommer i hvert Eksportaktuelt fremover til å presentere noen få av de profilene vi får inn.
Dersom du vil komme i kontakt med noen av disse bedriftene eller vil vite mer om andre profiler
i databasene, ta kontakt med Ingrid Martenson Bortne i Innovasjon Norge,
inbor@innovasjonnorge.no
Product quality, freeze indicator – healthcare cold chain (Ref: 08 GB 41n8 0IKX)
A UK company offers a cost-effective solution that identifies if an accidental freezing event
takes place to goods in transit or storage (e.g. vaccines, blood, protein-based drugs). The smart
label can be applied at the case or individual dose level, and gives a close to instantaneous
record of any freeze event. Importantly, the colour change is irreversible and permanent.
Production samples are available for trial & assessment. The company is seeking additional cold
chain distribution partners.
Micro hydropower turbine (Ref: 08 DK 20A9 0J0Z)
A Danish company has developed a micro hydropower turbine with capacities from 1KW to 20
KW. The turbine is remarkable simple to install and has a simple regulation principle. The
inventor seeks license partner for production and sale.
Micro cantilevers for sensor applications (Ref: 08 IT 52T7 0IJ2)
An Italian research centre has synthesised suspended micro/nano-structures (cantilever,
bridges) having great potentiality in the field of chemical and biological sensing. The use of a
cantilever system results in larger sensitivity, opening a wide range of applications in genome
analysis and molecular diagnostics. Sensitivity of the order of pico or few femto-grams is fairly
achievable. The group is looking for a company interested in product development and
customization.
Wireless Mesh Network solution (Ref: 08 SE 67BY 0IRA)
A Swedish SME has developed a wireless mesh network technology platform. The offer includes
a complete system for Automated Meter Reading (AMR), Building automation, Industrial process
control and other sensor network applications. It is easy to install as the communication nodes
are self-configuring. Redundant ad-hoc routing creates reliable and resilient networks. The
company is looking for industrial partners for commercial agreement with full technical
assistance and support.
Internet-based patient-physician communication (Ref: 08 DK 20A9 0IZO)
A Danish SME has made a software system that enables General Practitioner (GPs), specialists
and hospitals to offer extended “self-service” on the Internet to patients in many day-to-day
requests and information exchanges. The SME is looking for partners to customise the system
abroad and/or integrate it with clinical systems already used in the country.
Structured scintillator for digital x-ray imaging applications (Ref: 08 SE 67BY 0IBK)
A Swedish spin-off from a University, have developed a structured scintillator for x-ray digital
imaging. This gives better resolution and improved sensitivity. It also requires lower radiation
doses than today's products, while at the same time being more cost efficient. The company is
interested in commercial relations with manufacturers of x-ray detector systems for different
Skrevet av:
Ingrid M. Bortne,
Seniorrådgiver, Enterprise Europe Network, Innovasjon Norge
e-post: inbor@innovasjonnorge.no
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

applications like medical examinations and industrial radiology.
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Extra light wheel rims for professional MTB and road bikes. (Ref: 08 PL 62AS 0J0S)
A micro company from Poland produces very light bicycle components. It specializes in wheel
hubs. The company would like to broaden its production. It is looking for a technology or ready
solutions of rim production. The 26 inch rims of carbon fibre, or other material, need to be not
heavier than 340 g. The company seeks an industrial partner to deliver ready-made rims or
appropriate technological solution.
RapidTrade, Online Fish Trading Software for Maximum Automation. (Ref: 08 IS 81ET 0IPI)
An Icelandic SME that specializes in the development and marketing of automation solutions for
the food processing industry, offers an Online Fish Trading Software for Maximum Automation.
The solution covers every transaction from product bidding to billing, RapidTrade is designed to
save ordering time for buyers and sellers alike, as all transactions take place electronically and
no paperwork is required. The SME is looking for commercial agreement with technical
assistance or joint venture.
Skrevet av:
Ingrid M. Bortne,
Seniorrådgiver, Enterprise Europe Network, Innovasjon Norge
e-post: inbor@innovasjonnorge.no
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

EU-lister over skadelige kjemikalier
EUs nye kjemikalieregelverk REACH skal gi bedre kontroll over hvilke kjemiske substanser
som benyttes i europeisk industri. REACH-reglene medfører felles europeisk registrering,
vurdering og regulering av nye og eksisterende kjemiske stoffer. Regelverket innebærer at
produsentene må registrere og få godkjent de kjemikaliene de benytter i sin produksjon.
Nå forbereder EU den første listen over såkalte ”hazardous chemicals, eller ”substances of
very high concern”, SVHC.
Dette er de stoffene man mener medfører den største risikoen for alvorlige helse- og/eller
miljøskader. Substanser som kan føre til kreft, misdannelser hos fostre eller liknende anses som
de farligste.
12 særlig farlige stoffer
Så langt ser det ut til at så få som 12 kjemikalier havner på denne første listen over særlig
farlige stoffer. 16 stoffer ble foreslått av medlemsstatene i EU da REACH-regelverket var
igjennom en konsultasjonsrunde i sommer.
Listen oppdateres kontinuerlig
Siden landene ikke blir 100% enige om hvilke stoffer som skal inn på denne verstinglisten kan
det, ifølge Geert Dancet i European Chemicals Agency se ut som det i første omgang kun blir
snakk 12 substanser. Imidlertid skal listen stadig oppdateres og revurderes, og man venter at
den vil utfylles etter hvert.
Liste over stoffer som bør byttes ut
En annen liste representerer substanser som man mener bør skiftes ut snarest, fordi de kan ha
skadelige effekter. Disse kalles SIN, for ”substitute it now” og listen består av 270 ulike
kjemikalier.
REACH skal sikre at de farlige stoffene på disse listene brukes kontrollert og på måter som ikke
medfører risiko for helse og miljø. Det er ikke forbud mot bruken av dem, men bedriftene kan
ikke fritt ta dem i bruk, de må få godkjennelse.
REACH i Norge
Norge er fullt dekket av REACH-regelverket gjennom EØS-avtalen. REACH omfatter i
utgangspunktet alle kjemiske stoffer og alle virksomheter som framstiller, produserer,
importerer, forhandler eller bruker kjemiske stoffer.
Det gjelder for virksomheter som handler med kjemikalier som rene stoffer alene, i
stoffblandinger eller produkter. Det omfatter både profesjonell og privat bruk.
Statens forurensningstilsyn er nasjonalt tilsynsorgan for REACH i Norge. Se
http://www.sft.no/malgruppetema____29845.aspx.
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Mer informasjon
http://reach.jrc.it/
http://www.euractiv.com/en/environment/reach-list-short-regularly-updated/article-175484
Skrevet av:
Jorunn Birgitte Værnes,
Rådgiver, Enterprise Europe Network, Innovasjon Norge
e-post: jorunn.vaernes@innovasjonnorge.no
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

ROMANIA OG BULGARIA: De norske
samarbeidsprogrammene fortsetter
Som mange sikkert har sett, har EU midlertidig stoppet enkelte deler av sin førtiltredelsesstøtte
til Bulgaria og kommet med krass kritikk av Romania i forbindelse med forvaltningen
av EU-midler. Ordningene Innovasjon Norge forvalter på vegne av Det norske
utenriksdepartement berøres imidlertid ikke på en måte som innebærer direkte tiltak i form
av suspensjon eller liknende.
Vi tar situasjonen alvorlig, men som følge av organiseringen har vi ikke funnet det nødvendig å
gjennomføre den type tiltak som EU-kommisjonen har iverksatt. EU-kommisjonen publiserte 23.
juli en overvåkingsrapport om Romania og Bulgaria. Den analyserer fremgangen i landene når
det gjelder juridiske reformer og kampen mot korrupsjon. Budskapet i rapporten er at kampen
mot korrupsjon og organisert kriminalitet ikke har vært effektiv nok.
For Bulgarias del har Kommisjonen på grunnlag av konkrete tilfeller av korrupsjon og andre
uregelmessigheter midlertidig holdt tilbake EU-midler og fratatt to bulgarske institusjoner
retten til å forvalte slike midler. For Romanias del er det ikke snakk om straffetiltak, men
omtale av kritikkverdige forhold.
Norge behandler selv søknadene
Hva gjør Norge i forhold til de midlene Norge stiller til rådighet for Bulgaria som følge av EØSavtalen?
Det dreier seg om 20 millioner euro gjennom det norske samarbeidsprogrammet, som
administreres av Innovasjon Norge. I tillegg kommer et tilsvarende beløp gjennom det som
kalles EØS-ordningen, der EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein stiller midler til
disposisjon.
Utenriksdepartementet er ansvarlig for disse programmene og analyserer situasjonen
fortløpende. I det norske samarbeidsprogrammet med Bulgaria går ingen penger gjennom de
bulgarske myndighetene. Innovasjon Norge står for all behandling av søknader, godkjenning og
utbetaling av tilskuddsmidler, direkte til søkerne.
UD har derfor ikke funnet grunn til gjennomføre tiltak knyttet til gjennomføringen av det norske
samarbeidsprogrammet utover å anmode om at den generelle overvåking og kontroll styrkes.
Innovasjon Norges oppdrag for UD påvirkes dermed ikke direkte av EU-kommisjonens
straffetiltak overfor Bulgaria.
Se også www.norwaygrants.org
Skrevet av:
Tore Lasse By,
Direktør, Innovasjon Norge, De norske samarbeidsprogrammene
for Bulgaria og Romania
e-post: tore.lasse.by@innovationnorway.no
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

Nr. 11 - 2008
26.09.2008
ESTONIA: Microsoft to open an innovation
centre in Tallinn
TALLIN: Microsoft this Summer announced plans to open an innovation centre in the
Estonian capital Tallinn. The centre is due to be operational in the autumn of this year and
will develop e-government solutions.
The new initiative will materialise in co-operation with the leading Baltic IT-company Mikrolink
and Ülemiste City, an innovative business park in Tallinn. This new “smart business” park has
proved a big success and is already housing a number of IT- and other knowledge-based
companies, including at least two Norwegian ones.
Microsoft’s innovation centre will pool the best Estonian e-solutions that have the potential to
be commercialised on export markets, make them accessible for Microsoft’s partners
internationally and help Estonian companies create contacts with relevant partners outside the
country.
The Microsoft centre is a good example of how private industry can contribute to the export of
the innovative e-government solutions developed in Estonia.
Estonia in the e-government forefront
Estonia has been among the leading countries regarding the use of public e-services. Its
citizens have access to a wide array of electronic services ranging from submission of digitally
signed documents to the authorities, access to personal information in public databases, and
filing of tax returns to electing the parliament in front of their PC.
The IPR barrier
So far, however, these solutions have only to a very limited extent been commercialised on
export markets. One of the obstacles to exporting Estonian e-solutions has been the issue of
intellectual property rights. The state as the main customer and owner of property rights is now
working on that problem. It is planning to pool the state’s intellectual property rights into a new
organisation and allow the private industry to use existing solutions outside Estonia.
The government has also recently approved spending NOK 300 million on improving the ITenvironment
in 2008-2009. The programme’s priorities include increasing people’s knowledge,
developing e-business environment and public services, switching over to paper-free
administration, increasing cyber security and promoting electronic use of the national ID-card.
Most of the financing comes from European Union’ structural funds.
The latest steps come just at the right time for the government that has lately been critisized
for loosing momentum in its e-efforts.
Skrevet av:
Madis Rausi,
Senior Adviser Innovation Norway in Tallinn
e-post: madis.rausi@innovasjonnorge.no
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

Innføring av euro i Slovakia
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Slovakia innfører euro fra 1. januar 2009. Den lokale valutaen blir ugyldig betalingsmiddel
allerede fra 16. januar 2009. Med overgang til euroen får Slovakia lettere tilgang til handel
og investeringer over landegrensene.
Landet adopterer euroen på tiårsjubileumet for introduksjonen av euroen i EU. Femten land i EU
har innført euro, og Slovakia blir det sekstende landet som tar i bruk myntenheten. 325 million
innbyggere i EU benytter nå euro.
Med eurooen får Slovakia fra 1. januar lettere tilgang til handel og investeringer over
landegrensene. Landet får også bedre tilgang til integrerte finansmarkeder, og innføringen av
euro kan gi bedre pris- og konkurranseoversikt i handel med det slovakiske markedet.
Slovakia har nå stort fokus på de praktiske forberedelsene for å sikre en god overgang til ny
betalingsenhet. Slovakisk koruna blir konvertert med kurs €1 = 30.1260 SKK.
Veksling av koruna
Den lokale valutaen blir ugyldig betalingsmiddel allerede fra 16. januar 2009. Man kan likevel
få vekslet mynter frem til 30. juni og sedler frem til 31.desember 2009 i banker. Veksling av
koruna til euro vil være avgiftsfritt inntil 16. januar, men etter denne datoen kan man bli
avkrevd en avgift. I tillegg kan man få vekslet inn mynter i den slovakiske nasjonalbanken frem
til 31. desember 2013, mens veksling av sedler i denne banken er uten tidsfrist.
Visning av pris på produkter og tjenester både i euro og koruna er obligatorisk fra og med 8.
august 2008 til 31. desember 2009.
Slovakia ble medlem i EU i 2004, og alle de nye medlemslandene er forpliktet til å erstatte lokal
valuta med euro i henhold til Maastrichttraktaten. Det kan imidlertid gå en del år før alle de nye
medlemsstatene oppfyller kravene til å delta i den økonomiske og monetære unionen (ØMU).
Kommisjonen konkluderte med at Slovakia oppfylte kriteriene for å innføre euro i vår, og
lovgivningen som åpnet for innføringen, er nå vedtatt av Rådet.
Du kan se hvordan Slovakias euromynter blir seende ut på
http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=IP/08/1113&format=HTML&aged=
0&language=EN&guiLanguage=en
Skrevet av:
Sølvi Silset,
Rådgiver, Enterprise Europe Network, Innovasjon Norge
e-post: solvi.silset@innovasjonnorge.no
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

Enkelt å gjøre business i Øst- Europa
En ny rapport utgitt av Verdensbanken og International Finance Corporation konkluderer
overraskende: det er nå enklere å gjøre business i Øst-Europa enn i Øst- Asia.
Hvert år blir det gjort en undersøkelse av reguleringer av næringslivet i 181 land. Landene blir
rangert etter ti indikatorer, blant annet hvor lang tid det tar å etablere et firma, hvor enkelt det
er å leie og sparke ansatte og nivået på bedriftsbeskatningen.
I år, slik som i de fem siste årene, har landene i Øst-Europa og Sentral- Asia hatt høyest fart
når det gjelder å innføre positive reformer for næringslivet. Nytt av året er at østeuropeiske land
scorer høyere enn landene i Øst-Asia med en gjennomsnittlig ranking på 76, mens de
østasiatiske landene hadde et gjennomsnitt på 81. Fire av de østeuropeiske landene – Georgia,
Estland, Latvia og Litauen ligger blant de topp 30 på ”Doing Business”- rangeringen.
I gjennomsnitt tar det 21 dager å registrere et firma i Øst-Europa, hvilket er 27 dager raskere
enn i Øst-Asia. Å opprette et firma i Indonesia koster 77,9 prosent av den gjennomsnittlige
årsinntekten per person, mens det i Georgia koster 4 prosent. Å sparke en ansatt koster i
gjennomsnitt 53 ukelønner sammenliknet med 27 i Øst -Europa. Alle disse faktorene har spilt
inn: Polen har nå like mange registrerte selskap i forhold til folketallet som Hongkong.
Krav fra EU
Øst -Europas raske prosess skyldes delvis krav som kommer fra EU. Dette innebærer ofte
reformer som land som ikke er EU-medlemmer må gjennomføre før de kan søke medlemskap.
Før Makedonia ble søkerkandidat til EU i 2005, tok det 48 dager å starte opp en business der.
Etter tre år med reformer tar det ni dager.
Asia fortsatt best på noen indikatorer
Østasiatiske land har fortsatt fordeler på enkelte områder. For eksempel er det enklere å
forflytte varer over grensene. Avgiftene myndighetene legger på eksport av standard 20 fot
lastecontainer er i gjennomsnitt på 859 dollar i Øst -Asia sammenliknet med 1428 dollar i Øst-
Europa.
Selskaper i Øst-Asia betaler også mindre skatt. Samlet sett ligger selvfølgelig noen av de
østasiatiske økonomiene milevis foran Øst-Europa. Singapore rangerer som nummer en for
tredje år på rad. Hongkong nummer rangerer som nummer fire etter New Zealand og USA.
Hva indikatorene ikke måler
De ti indikatorene som landene blir vurdert ut fra, tar for eksempel ikke for seg landets
makroøkonomiske situasjon, infrastruktur, arbeidernes kompetanse eller sikkerhet. Men
forbedring i et lands rangering indikerer at myndighetene legger til rette for å starte business.
Lettere å starte business
Å gjøre det enklere å begynne business er fortsatt den mest populære reformen i ”Doing
Business” 2007/8. 49 av landene gjorde det enklere å starte opp en bedrift og reduserte
kostnadene. Disse er blant de 115 landene (mer enn halvparten av landene i verden) som har
reformert dette området over fem år. Den nest mest populære reformen var å gjøre det enklere
for firmaer å forstå administrasjonen rundt skatter og avgifter.
For mer informasjon, se Doing Business 2009: http://www.doingbusiness.org/documents/DB09
_Overview.pdf
Kilder:”Doing Business 2009”, The Economist, 13.9.08
Skrevet av:
Kathrine Kofstad,
Rådgiver, Innovasjon Norge, Handelsteknisk avd.
e-post: kathrine.kofstad@innovasjonnorge.no
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

SOUTH AFRICA and Norway launch Trade
Program
In January 2008, Innovation Norway and Norad (Norwegian Agency for Development
Cooperation) launched the Trade Program. The aim of this program is to respond to the
import demand from Norway by identifying South African products which may be of
interest for Norwegian importers.
The Trade Program is an addition to the partnership programme called the Match Making
Program (MMP) which was introduced in South Africa in 1997. MMP is financed by Norad.
The Program benefits companies through providing advisory services, compiling itinerary plans,
facilitating meetings, funding travel grants, feasibility studies and training. Outside of the
MMP, Norad has Import Schemes available which benefit Norwegian Importers through
providing cover on guarantees, market penetration / promotions of new products and product
development, i.e. modification of packaging.
As a first step, Innovation Norway has conducted research into the Cosmetics Sector in South
Africa. We have been working closely with the CFTA (Cosmetic, Fragrance and Toiletry
Association) to identify export ready South African companies who have unique and innovative
products of potential interest for Norway.
In September 2008 a group of 8 South African companies were sent across to Norway and they
met with industry players. There was significant interest from Norway in terms of looking at
new and innovative products and the process of following up on the visit is continuing.
Other Norwegian Importers have visited South Africa and have shown interest in other products
in the agricultural,- furniture and clothing sectors.
We hope to see Norwegians growing accustomed to reading that some of the products they
purchase come from South Africa!
Read more on Norad's home pages http://www.norad.no/default.asp?V_ITEM_ID=1769
Skrevet av:
Beverley Lewis,
Market Advisor, Innovation Norway, Johannesburg
e-post: belew@innovasjonnorge.no
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

USA det nye lavkostlandet?
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Enkelte delstater i USA har nå så gode incentiver for utenlandske bedrifter som vil starte
produksjon i deres område at de er rene ”shopper’s paradise”.
Financial Times har snakket med toppledere i noen av Europas største selskaper –
representanter for bilgiganter som Volswagen og Fiat, og ThyssenKrupp. Delstaten Tennessee
har nylig inngått en avtale med Volkswagen som gir produsenten 577 millioner dollar i incentiver
til oppbygging av et fabrikkanlegg i Chattanooga til en milliard dollar.
En av lederne i Fiat sier til avisen at ”With the amount of money US states are willing to throw
at you, you would be stupid to turn them down at the moment. It is one of the Low-cost
locations to be in at the moment”.
Alabama og Louisiana knivet om å få et nytt stålverk som ThyssenKrupp skal bygge, og
Alabama vant gulgrot-krigen. Delstater i USA er villig til å betale for nye veier, omskolering av
arbeidere og i tillegg tilbyr de store skattefritak.
- At land og delstater gjør seg lekre for investorer er ikke nytt, men den økende størrelsen på
incentivene i USA gjør landet mer tiltrekkende, skriver avisen. På toppen kommer høy
produktivitet i amerikansk industri og svak dollar - satt opp mot økende lønninger i Kina og Øst-
Europa.
Skrevet av:
Liv Linde,
Redaktør
e-post: liv.linde@innovasjonnorge.no
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

KINA: Forhandlinger om en frihandelsavtale
er i gang
Kinesiske og norske myndigheter gjennomførte den første runden med forhandlinger den
18. september 2008 da nærings- og handelsministeren og den kinesiske
visehandelsministereren underskrev en Memorandum of Understanding.
Kina er en av Norges viktigste handelspartnere og det forventes at en frihandelsavtale vil ha
positiv innvirkning på utviklingen av forbindelsene mellom landene på flere områder. Det tas
sikte på å få til en avtale som blant annet dekker viktige elementer som varehandel,
tjenestehandel, immaterielle rettigheter, tjenester og investeringer. Styrking av samarbeid
innen miljø og teknologi vil også bli drøftet i forbindelse med forhandlingene.
Kina er et viktig eksportmarked for norske bedrifter, og myndighetene håper at en handelsavtale
skal forbedre vilkårene for en rekke produkter som er viktige for norske bedrifter.
Neste forhandlingsrunde planlegges gjennomført i Beijing tidlig i desember.
Skrevet av:
Sjur Klætte,
Rådgiver, Innovasjon Norge, Handelsteknisk avd.
e-post: sjur.klatte@innovasjonnorge.no
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

INDIA og EFTA starter forhandlinger om
handelsavtale
Norge har gjennom EFTA-samarbeidet gjennomført en forstudie med India for å kartlegge
om det er grunnlag for å starte forhandlinger om en frihandelsavtale. Avtalen har til
hensikt å omfatte varehandel, tjenester, investeringer, offentlige anskaffelser og
immaterielle rettigheter.
Handelen mellom Norge og India er raskt økende og India er et viktig marked for norske
eksportbedrifter. En avtale vil kunne bedre rammevilkårene for norske bedrifter i handelen med
India og skape større sikkerhet.
Myndighetene tar sikte på å starte forhandlingene så raskt som mulig.
Skrevet av:
Sjur Klætte,
Rådgiver, Innovasjon Norge, Handelsteknisk avd.
e-post: sjur.klatte@innovasjonnorge.no
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

RUSSLAND og EFTA i tettere dialog
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
EFTA og Russland har nylig gjennomført en forstudie for å se på mulighetene for å starte
forhandlinger om en mulig frihandelsavtale mellom partene. Forstudien dekket blant annet
varehandel, tekniske handelshindre, tjenester og investeringer.
Forstudierapporten samt Russlands tiltredelse i WTO (Verdens handelsorganisasjon) vil legge
grunnlag for en beslutning om å starte forhandlinger mellom partene.
Russland er et veldig viktig marked for norske bedrifter og i de seneste årene har det vært en
betydelig vekst i samhandelen. En avtale kan legge grunnlag før økt aktivitet.
Skrevet av:
Sjur Klætte,
Rådgiver, Innovasjon Norge, Handelsteknisk avd.
e-post: sjur.klatte@innovasjonnorge.no
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

Flere frihandelsavtaler på trappene
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Norge deltar aktivt i EFTA-samarbeidet om å få til gode handelsavtaler for norske
bedrifter. En rekke frihandelsavtaler er iverksatt og nye avtaler nærmer seg å bli ferdig
forhandlet eller iverksatt. Det er fortsatt usikkerheter i forbindelse med
iverksettingstidspunktene for avtalene, men forhåpentlig vil mye skje i løpet av det neste
halve året. Under er en liten oversikt over hvilke avtaler som er på trappene.
Frihandelsavtalen mellom EFTA og Canada er forhandlet ferdig og det forventes at den kan
iverksettes tidlig i 2009.
Avtalen med Gulf Cooperation Council (GCC) som omfatter Bahrain, De forente arabiske
emirater, Kuwait, Oman, Saudi-Arabia og Qatar, er forhandlet ferdig og er gjenstand for juridisk
gjennomgang av partene før en eventuell ratifiseringsprosess starter. Først etter at partene har
ratifisert avtalen kan den iverksettes.
En handelsavtale med Colombia er også ferdigforhandlet og partene jobber med en juridisk
gjennomgang. EFTA er også godt i gang med forhandlinger med Peru og Algerie, og det er
forventet at forhandlingene snart er gjennomført.
Handelsavtalene skaper sikrere rammevilkår for norske bedrifter som handler internasjonalt og
kan skape bedre konkurransevilkår for bedriftene.
Skrevet av:
Sjur Klætte,
Rådgiver, Innovasjon Norge, Handelsteknisk avd.
e-post: sjur.klatte@innovasjonnorge.no
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

Norske importkrav til treemballasje endres
fra 1. januar
Ifølge Mattilsynets hjemmesider skal reglene om varmebehandling av treemballasje (ISPM
No.15) iverksettes i Norge fra 1. januar 2009.
Se melding og forskrift her:
http://www.mattilsynet.no/english/plant_health/
import_requirements_for_wood_packaging_material
__ndash__implementation
_of_ispm_no__15_60204
Du kan lese mer om disse forskriftene i Eksportaktuelt, se bl.a.
http://www.eksportaktuelt.no/Utgivelser/2007/13/
Treemballasje-til-Norge-ma-behandles-og-merkes-fra-2008-/
Skrevet av:
Turid Dypedal,
Seniorrådgiver, Innovasjon Norge, Handelsteknisk avdeling
e-post: turid.dypedal@innovasjonnorge.no
Nr. 11 - 2008
25.09.2008
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

Lær å skrive søknad til EU-programmer
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Ønsker din bedrift å delta i et europeisk faglig samarbeid? Da kan deltakelse i europeiske
FoU-programmer være løsningen. Norges forskningsråd og Enterprise Europe
Network/Innovasjon Norge inviterer kunnskapsintensive smb-bedrifter og
bedriftsrådgivere til gratis pilotprosjekt i søknadsskriving. Det er også mulig å få en mentor
i søknadsarbeidet.
Pilotprosjektet vil fokusere på det nye programmet Eurostars og på SMB-delen i EUs 7.
rammeprogram for FoU. Programmene skal bidra til økt innovasjon og vekst gjennom
internasjonalt samarbeid. Opplegget er teknologi- og bransjenøytralt. Målet er at flest mulig av
disse prosjektideene ender opp med søknad til relevant program. Les mer på Eurostars:
http://www.eurostars-eureka.eu og EU 7RP http://cordis.europa.eu/fp7/home_en.html
Hvordan det foregår
Pilotprosjektet går over to samlinger med arbeid mellom samlingene og i etterkant. På
samlingene vil deltakerne få innføring i programmene Eurostars og SMB-tiltak i EU 7RP,
gjennomgang av søknadsskjemaene, eksempler på gode og dårlige søknader (dos and do nots),
hvordan finne gode partnere i utlandet, få del i erfaringer fra bedrifter som har vært med
tidligere og ikke minst veiledning i søknadsskriving.
I perioden mellom første og andre samling skal deltakerne jobbe med prosjektbeskrivelsen.
Hver deltaker vil, hvis ønskelig, få en mentor som vil veilede deltakeren i søknadsskriving.
Deltaker kan også benytte mentor i arbeidet mellom samlingene.
Tentativt er samlingene satt opp til to dager i uke 46 i 2008 og 13. og 14. januar 2009. Første
samling er lagt til Bodø.
Hvem det passer for
Detlakelse i opplæringen passer for forskningsintensive SMB og for rådgivere som vil skrive på
vegne av en bedrift.
Kostnader
Det er ingen deltakeravgift. Den enkelte deltaker må selv dekke reise og opphold i forbindelse
med samlingene. Prosjektdeltakerne vil kunne søke prosjektetablererstøtte fra Norges
forskningsråd for å få dekket deler av sine utgifter ifb. med søknadsskrivingen og partnerbesøk i
utlandet, se www.forskningsradet.no/pes
Dersom du er interessert, ta kontakt med Eivind Sommerseth, e-post eso@forskningsradet.no
eller Ingrid Martenson Bortne, e-post inbor@innovasjonnorge.no
Skrevet av:
Ingrid M. Bortne,
Seniorrådgiver, Enterprise Europe Network, Innovasjon Norge
e-post: inbor@innovasjonnorge.no
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

Nytt i EUs CIP-program i 2009
De europeiske samarbeidsprogrammene inneholder prosjektutlysninger gruppert etter
tema og innhold. CIP (Competetiveness and Innovation Framework Programme 2007-
2013) er EUs program for økt konkurranse- og innovasjonsevne i europeisk næringsliv. Vi
venter en rekke nye utlysninger i CIP de kommende ukene. Høstens utlysninger kan være
aktuelle for aktører som på ulikt vis er involvert i arbeidet med å legge forholdene bedre til
rette for små bedrifter, entreprenører, næringsklynger og innovasjonsmiljøer.
CIP er i all hovedsak et politisk og indirekte program. I indirekte ligger at det skiller seg fra en
del andre EU-programmer ved at det rommer forholdsvis få tiltak og prosjekter som er direkte
bedriftsrelevante. CIP-programmet skal sikre samhandling mellom politikkutformerne og bidra til
at man tar i bruk mer god praksis i forvaltning og i næringsliv.
Enkelte utlysninger retter seg imidlertid direkte mot bedrifter, som miljøinnovasjonstiltakene.
Her får vi neste utlysning til våren (ca. april.)
Høstens utlysninger kan derfor være aktuelle for aktører som på ulikt vis er involvert i arbeidet
med å legge forholdene bedre til rette for små bedrifter, entreprenører, næringsklynger og
innovasjonsmiljøer. Bransjeforeninger, banker og investeringsfond, næringsklyngeledere,
offentlig forvaltning og fageksperter kan for eksempel være verdifulle bidragsytere i CIPsammenheng.
Banker og venturekapitalfond kan søke om europeisk investeringskapital gjennom Det
europeiske finansieringsfondet. Disse finansieringmidlene kommer små og mellomstore bedrifter
til gode ved at de gir økt tilgang til venturekapital og garantiordninger fra norske
finansieringsmellomledd. Fond med sterkt fokus på miljøinnovasjon vil i en del sammenhenger
prioriteres som nasjonale forvaltere av CIP-finansieringsmidlene. Kontakt Marthe Haugland i
Europe Enterprise Network for mer informasjon, tlf. 2200 2695 eller
marthe.haugland@innovasjonnorge.no
Nye utlysninger innenfor innovasjonsnettverk
Europe INNOVA og PRO INNO Europe er begge store og viktige initiativer under CIPprogrammet.
Aktører i bransjeforeninger, næringsklynger, kunnskapsmiljøer og offentlig
forvaltning kan ha spesiell interesse for utlysningene som kommer i Europe INNOVA og PRO
INNO Europe i høst. Her engasjeres deltakerene i prosjekter, analyser og diskusjoner omkring
sektorvise utfordringer som er generelle for bransjen.
Disse arenaene er opprettet og utformet for å bidra til bedre innovasjonspolitiske rammevilkår i
Europa. Europe INNOVA kan best forklares som et forum hvor man utvikler og tester ut nye,
praktiske og ofte sektorspesifikke konsepter for innovasjonstjenester for små og mellomstore
bedrifter. Europe Innova-prosjekter involverer som regel både bransjeforeninger, enkelte
bedrifter, fagekspertmiljøer og forskere. I samarbeid med det franske formannskapet i EU
arrangerer nettverket også snart sin andre Europe INNOVA-konferanse i Lyon i Frankrike 22.-
24.10.
Europe INNOVA-prosjektene 2009:
Disse prosjektene antas å få et fokus på følgende områder i 2009:
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Ø Grensekryssende samarbeid mellom næringsklynger i ulike land
I Europe INNOVA ønsker EU å heve klyngenes internasjonale profil, ved å koble klynger sammen
på tvers av landegrenser. Klyngearbeidet skal også utformes i tilknytning til EUs Lead Market
Skrevet av:
Jorunn Birgitte Værnes,
Rådgiver, Enterprise Europe Network, Innovasjon Norge
e-post: jorunn.vaernes@innovasjonnorge.no
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

Initiative, og de seks sektorene som er prioritert her, samt bioteknologi. Energieffektivisering,
miljøinnovasjon og bioteknologi fremheves som de viktigste områdene.
Ø Kunnskapsintensive tjenester
Per i dag mener EU at forholdene ikke ligger spesielt godt til rette for at tjenestebedriftene kan
utfolde seg maksimalt. Svært få tiltak er skreddersydde for tjenestesektoren, og EU oppfordrer
nå til en helomvending i innovasjonspolitikken på dette området. Fra å inkludere tjenester innen
IKT, fornybar energi og satelittapplikasjoner vil utlysningene i 2009 også omfatte to nye
sektorer.
Ø Miljøinnovasjon
Prosjektene skal bidra til å få miljøvennlige og ressursbesparende produkter og prosesser
raskere ut i markedet, i tråd med målsetningene i både Lead Market Initiative og Environmental
Technologies Action Plan (ETAP). Bio-baserte produkter, gjenvinning og bærekraftig
byggeindustri ventes å bli prioriterte sektorer.
Ø Bedre virkemidler for innovasjon
Riktige og effektive tjenester ovenfor bedriftene vil ifølge EU stimulere til bedre måloppnåelse
og –evne. Europe INNOVA er i den sammenheng et laboratorie, hvor nye konsepter og
tjenestepakker kan sys sammen og eksperimenteres med. Kunnskap om god praksis i ulike land
er bra, men allikevel trenger vi en mer systematisk tilnærming til testing og utprøving av nye og
gamle verktøy – samt å introdusere de beste tiltakene i faktiske markeder og sektorer slik at de
kan gjøre nytte for seg blant bedriftene.
PRO INNO Europe
PRO INNO Europe-prosjektene for 2009 vil være preget av Kommisjonens nye, bredere
innovasjonsstrategi. Dette er også et forum hvor aktører møtes for å finne frem til gode
innovasjonspolitiske vektøy, men det har et enda sterkere politisk fokus. Deltakerne i PRO INNO
Europe-prosjektene er derfor gjerne representanter fra nasjonale departementer og andre deler
av virkemiddelapparatene i europeiske land. PRO INNO Europe-prosjektene for 2009 vil være
preget av Kommisjonens nye, bredere innovasjonsstrategi.
Ø ”INNO-Nets”
Tettere samarbeid mellom regionale og nasjonale organer som bidrar til politikkutforming. Også
her er næringsklynger, miljøinnovasjon, tjenestesektoren og offentlige innovasjonstjenester i
fokus. Målet er at regionale og nasjonale myndigheter og virkemiddelaktører skal samarbeide
mer om innovasjonspolitikken på tvers av landegrensene og lære av hverandre.
Ø ”INNO-Actions”
Organisering av diverse kampanjer og arrangementer, med det formål å gjøre eksisterende og
fungerende innovasjonstjenester bedre synlig for europeiske borgere og små og mellomstore
bedrifter.
Ø Spredning av resultater fra PRO INNO-arbeidet
Årlige konferanser for aktører innen innovasjonspolitikk og virkemiddelapparatet, nettsider med
oversikt over god praksis innen europeisk innovasjonspolitikk og andre tiltak som bidrar til
overføringseffekter og læring på europeisk nivå.
Les mer om
- CIP-programmet: http://eksportaktuelt.no/Utgivelser/2008/5/
EUs-CIP-program--nyttig-for-bedrifter/ og www.cipinorge.no
- Europe INNOVA http://www.europe-innova.org/index.jsp
Skrevet av:
Jorunn Birgitte Værnes,
Rådgiver, Enterprise Europe Network, Innovasjon Norge
e-post: jorunn.vaernes@innovasjonnorge.no
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

- PRO INNO Europe http://www.proinno-europe.eu/
Skrevet av:
Jorunn Birgitte Værnes,
Rådgiver, Enterprise Europe Network, Innovasjon Norge
e-post: jorunn.vaernes@innovasjonnorge.no
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

EU har problemer med godkjenningen av
kvalifikasjoner på tvers av landegrensene
Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner på tvers av landegrensene er en viktig
forutsetning for et fungerende indre marked innenfor EU og EØS. EU vedtok derfor i 2005
et direktiv som forenklet systemet med gjensidig godkjenning av kvalifikasjoner. Fristen for
gjennomføring var 20 oktober 2007. Det viser seg imidlertid at en rekke land har forsinket
og/eller mangelfull gjennomføring av reglene i sine nasjonale regelverk.
Direktivet er forankret i EUs Lisboa-strategi der godkjenning av kvalifikasjoner ble utpekt som
et område hvor det var behov for endringer.
Europakommisjonen har nå bestemt seg for å trekke hele 8 av medlemslandene inn for
Europadomstolen for manglende gjennomføring. Det dreier seg om Østerrike, Belgia, Kypros,
Frankrike, Hellas, Irland, Portugal og Spania.
Europakommisjonens frykt er at manglende gjennomføring skal undergrave systemet, som i stor
grad legger opp til automatisk anerkjennelse av kvalifikasjoner.
Adgangen til forhåndsgodkjenning av kvalifikasjoner skal være begrenset til yrker hvor hensyn
til helse og sikkerhet spiller en viktig rolle. Direktivet forenkler også prosedyrene i de tilfeller
hvor spesielle godkjenninger fremdeles vil være nødvendig.
Les mer her:
http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?
reference=IP/08/1368&format=HTML&aged=0&language=
DA&guiLanguage=en
Skrevet av:
Magnar Ødelien,
Juridisk rådgiver, Enterprise Europe Network, Innovasjon Norge,
e-post: magnar.odelien@innovasjonnorge.no
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

Bidra til å bekjempe byråkratiet
EU søker nå praktiske ideer til tiltak for å gjøre det lettere å drive egen bedrift. Nå kan du
komme med din beste ide! En idekonkurranse er utlyst!
EU arbeider med å gjøre det enklere for bedrifter å starte opp og drive virksomheten.
Kommisjonen har som mål å redusere de administrative byrdene som følge av EU-lovgivning
med 25% innen 2012, slik at bedrifter kan konsentrere seg mer om sine kjerneaktiviteter.
I Brussel leter man nå etter praktiske ideer som kan hjelpe dem å nå dette målet. Verheugen,
EUs kommissær for generaldirektoratet for næringsliv og industri (DG ENTR), ber alle som vet
hvor skoen trykker om å komme med sin beste ide. - Reduksjon av administrative byrder for å
starte og drive egen bedrift burde ikke være på dagsorden i 2008, det burde vært fortid, men er
det ikke, sier han.
Juryen vil legge vekt på følgende kriterier i utvelgelsen av beste idé
- orginalitet og innovasjonsgrad
- gjennomførbarhet (raskt og lett å innføre)
- potensiale for besparinger (hvor mye vil bedrifter spare på tiltaket)
- overførbarhet (kan ideen overføres til andre land)
Siste frist for innmelding av beste idé er 31. januar 2009 og prisutdelingen vil finne sted 13.
mai i Praha, der de tre kandidatene med den beste idéen vil bli invitert. Vinneren vil få
anledning til presentere sin ide. Utdelingen vil finne sted samtidig med European Enterprise
Award og markere avslutningen på Den europeiske SMB-uken.
Les mer på www.best-idea-award.eu
Skrevet av:
Marthe Haugland,
Seniorrådgiver, Enterprise Europe Network, Innovasjon Norge
e-post: marthe.haugland@innovasjonnorge.no
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

Nr. 11 - 2008
26.09.2008
EU toward a common regulatory framework
for broadband
The European Commission has launched a public consultation on the regulatory principles
to be applied by EU Member States to Next Generation Access broadband networks (NGA).
NGAs are required to deliver high-definition content (such as high definition television) and
interactive applications. The objective of a common regulatory framework for NGA is to
foster a consistent treatment of operators in the EU and thereby ensure the necessary
regulatory predictability to invest.
The Commission is consulting on the basis of a draft Recommendation which suggests
definitions for harmonized categories of regulated services, access conditions, rates of return
and appropriate risk premiums. The public consultation will be open until 14th November 2008.
The Commission will then finalise the Recommendation in the light of comments received and
formally adopt it in 2009.
The deployment of NGA is indispensable to deliver new broadband services to European
consumers. Despite some large-scale rollouts of new broadband infrastructure in a number of
Member States, Europe appears to be still lagging behind other economies, notably the United
States and Japan.
Viviane Reding, EU Telecoms Commissioner states "We want to reduce the scope for
divergences of regulatory approaches across Europe, in the interest of legal certainty.
Uncoordinated or even contradictory action of national regulators as regards Next Generation
Networks could seriously damage competition and undermine Europe's single market. We
propose in particular that project-specific risk premiums should be applied, so that competition
can flourish while those who invest are rewarded in line with the risks they have incurred."
Basic principle for NGA regulation in the EU
The basic principle of the Commission's draft Recommendation is that national regulatory
authorities should provide access to the networks of dominant operators at the lowest possible
level. In particular, they should mandate access to the ducts of the dominant operators allowing
competitors to roll out their own fibre.
However NRAs should also impose further physical access obligations (access to unlit fibre)
beyond access to ducts where ducts are not available or the population density is too low for a
sustainable business model. Access to active elements such as "bitstream" shall be maintained
provided lower level remedies do not sufficiently address distortions of competition.
Recommends method for calculating rates of return
The draft Recommendation provides also a common approach to ensure non-discriminatory
access, as well as a methodology for calculating a proper rate of return, including a risk
premium. The Commission believes that for NGA, rates of return should be derived in the light
of the risks associated with this kind of investment, bearing in mind that the nominal pre-tax
weighted average cost of capital for fixed and mobile operators has been roughly 8 to 12% in
recent years.
Background
There are 229 million copper lines in the EU (source: Idate, Digiworld yearbook 2008), against
slightly more than 1 million fibre connections. Analysts forecast a further €20 billion spending
on NGA by 2011.
Skrevet av:
Heather Broomfield,
Rådgiver, Enterprise Europe Network, Innovasjon Norge
e-post: heather.broomfield@innovasjonnorge.no
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

The objective of the Commission's Recommendation will be to foster the application of
consistent access remedies on dominant NGA operators. It builds on the European Regulators
Group ("ERG") opinion on regulatory principles of NGA submitted to the Commission on 1
October 2007.
The Commission's public consultation document can be found at:
http://ec.europa.eu/information_society/policy/ecomm/
library/public_consult/nga/index_en.htm
Input to the Commission's public consultation can be sent to:
infso-b1ext@ec.europa.eu
See also:
http://ec.europa.eu/information_society/newsroom/
cf/menu.cfm
Skrevet av:
Heather Broomfield,
Rådgiver, Enterprise Europe Network, Innovasjon Norge
e-post: heather.broomfield@innovasjonnorge.no
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

Ny eksport-import guide fra Det
internasjonale handelskammer
ICCs populære ”Guide to Export-Import Basics” har nå kommet i ny utgave. Boken
fokuserer på rettslige, økonomiske og transportmessige sider ved internasjonal
varehandel. Den er først og fremst skrevet som et oppslagsverk og lærebok for
eksportører og importører
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
En stadig utfordring for bedriftene er å oppnå salg og leveranser som ikke bare tilsynelatende
er, men også til syvende og sist viser seg å bli lønnsomme. Fordi internasjonal handel er mer
kompleks, risikofaktorene delvis annerledes og arbeidsspråket svært ofte er engelsk, er også
begrepene og sikringsinstrumentene andre. Og det er her kunnskap om internasjonale
handelsbetingelser kommer inn.
Det boken først gjør er å klargjøre risikofaktorer knyttet til internasjonalt salg og kjøp. Deretter
følger informasjon om eksportsalg og internasjonale organisasjoner som rammesettere for
handelen.
Kontrakter for direkte og indirekte salg
I andre kapittel går man gjennom det rettslige rammeverket for eksport og import. Kunnskap
om kontrakter og kontraktsinngåelse er en viktig del av boken. Direkte salgskontrakten er viet
et eget kapittel. Her finner du en gjennomgang av de internasjonale leveringsbetingelsene,
Incoterms 2000.
Et eget kapittel omtaler kontrakter når salget går via agent, distributør eller via franchising. Slik
”indirekte salg ”er svært vanlig i internasjonal handel. Når vi snakker kontrakter er det viktig å
være føre vâr og etablere mekanismer for å løse konflikter. Etter min erfaring er det her ennå
mye naivitet ute og går blant norske eksportører og importører.
Fyldig om betalingssikring
Et annet tyngdepunkt i boken er internasjonal betalingssikring. Dette er et område hvor ICC
sitter med tung ekspertise og lang erfaring. Regelverkene rundt bankgarantier, dokumentinkasso
og remburs, alle betalingsinstrumenter utviklet i ICC-regi, er behørig forklart. Men også andre
former for betalingssikring som forfaiting, factoring og kredittforsikring blir gjennomgått.
De to siste kapitlene i boka er viet internasjonal transport – i vid forstand – og bruken av
Skrevet av:
Olav Hermansen,
Seniorrådgiver i NorStella
e-post: olav.hermansen@norstella.no
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

informasjons- og kommunikasjonsteknologi i internasjonal handel. For bedrifter som konkurrerer
på leveringsservice er grunnleggende kunnskaper om internasjonale vareforsendelser en
forutsetning for å få regnestykket til å gå opp. I boken får du både basiskunnskapen, tips om
internasjonale trender og ikke minst, innsikt i tenkemåten hos transportører, forsikringsfolk og
tollere.
Når det gjelder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (ikt) ligger etter min erfaring mye
av konkurransefordelen for dagens bedrifter i å finne balansen mellom muligheter og aktuelle
begrensninger. Her kan presentasjon av aktuelle ramme- og nettverk være nyttig å ta med seg..
Ellers har boken en rekke poengterte illustrasjoner og et fyldig stikkord- og emneregister som
gjør den enkel å bruke som oppslagsverk .
Kort sagt forsvarer boken ”Guide to Export-Import …” sin undertittel: ”Vital Knowledge for
Trading Internationally”. Skal jeg kritisere noe er det bokens bruk av ”Basics” i tittelen. Dette
er langt mer enn en basisbok om internasjonal handel for videregående skole.
Bokas nytteverdi ligger et min mening særlig i dens muligheter som oppslagsverk og
”huskeliste” for praktikerne. For kunnskap er i denne sammenheng ikke bare en kilde til makt,
men også til bedre kontrakter og til sikring av inntektstrømmen.
Boken kan bestilles via ICC Norge, tlf. 2256 1688 eller e-post post@iccnorge.no
Skrevet av:
Olav Hermansen,
Seniorrådgiver i NorStella
e-post: olav.hermansen@norstella.no
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

Nærmere internasjonal deling av data for
sikkerhet og handel
World Customs Organization (WCO) prøver å bryte ned språkbarrierer. Vi snakker ikke om
språk som kinesisk, fransk og engelsk, men hva datamaskinene i et land kommuniserer til
datamaskiner i andre land. WCO ønsker et internasjonalt nettverk for deling av data for
sikkerhet og handelsfasilitering hos tollmyndighetene.
Bakgrunnen for forslaget er behovet for klarhet. ”Opprinnelsesland” bør bety det samme i Belgia
som det gjør i Botswana, ”klassifisering” bør bety det samme i Polen som det gjør i Filippinene,
og ”importør” bør bety det samme i Kina og Chile.
Klarhet er avgjørende for vellykket bruk av data for avansert skanning av last under the SAFE
Framework for Security and Trade Facilitation. The SAFE data er del av en større WCO
datamodell som organisasjonen ser på som selv motoren.
Tollmyndighetene i medlemslandene vil bruke dette nettverket for å dele informasjon som
verdier, klassifisering og opprinnelse.
WCOs direktør for Compliance and Facilitation, Michael Schmitz, er optimistisk og tror
datadeling for sikkerhet og fasilitering er å skimte i horisonten. Han sier at dette vil skje når
USA og EU signerer en avtale, og at dette trolig vil finne sted neste sommer.
Kide: The Journal of Commerce
Skrevet av:
Kathrine Kofstad,
Rådgiver, Innovasjon Norge, Handelsteknisk avd.
e-post: kathrine.kofstad@innovasjonnorge.no
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

Nr. 11 - 2008
26.09.2008
EMIRATENE: Leder av Innovasjon Norges
kontor tilsatt
Erik B. Wiken (53) har begynt i stillingen som leder av Innovasjon Norges nye kontor i
Dubai med virkning fra august i år.
Wiken kommer fra Innovasjon Norges Divisjon utland. Han har lang og bred erfaring fra arbeid
ved utekontor. Han etablerte kontoret i Istanbul, og ledet det i perioden 1997 – 2000. Før det
arbeidet han i lengre perioder med Midt-Østen og Nord-Afrika som marked, samt som nestleder
ved London -kontoret i perioden 1988-1991.
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

TYRKIA: Ny leder til kontoret i Istanbul
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Rolf Almklov (52) er tilsatt som leder av Innovasjon Norges kontor i Istanbu. Han har
begynt i stillingen.
Almklov har siden årsskiftet 2005/2006 arbeidet som spesialrådgiver i Innovasjon Norges
avdeling for reiseliv. Forut for dette jobbet han i 5 år som leder av Eksportrådets, senere
Innovasjon Norges, kontor i Milano (2001 -2006). I perioden 1996 – 2001 ledet han daværende
Eksportrådets kontor i Beijing.
Rolf Almklov har blant mye annet vært markedsdirektør i Skaarfish-gruppen (1991 -1993) samt
prosjektleder for ”Vinterkampanjen for norsk laks ’93-’94”.
Almklov er utdannet blant annet cand. mag fra Universitetet i Bergen i sammenlignende politikk
samt i russisk språk og litteratur.
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

Kurs i eksportdokumenter
14. oktober arrangerer handelsteknisk avdeling i Innovasjon Norge nytt kurs i Oslo om
eksportdokumenter. Målet med kurset er blant annet å gi deltakerne en generell innføring i
oppbyggingen av tolltariffen, gi en oversikt over de mest sentrale handelsdokumentene, og
en generell oversikt over eksport – og importreguleringer.
Du vil også lære om utførselsdeklarasjonen, samt kunne skille mellom nødvendige og
unødvendige dokumenter.
For mer informasjon og påmelding, se http://www.innovasjonnorge.no/Satsinger/I
nternasjonalisering/Norges-Eksportskole/Eksportdokumenter/
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

Kurs i EUs tollbestemmelser
Den 22. oktober arrangerer handelsteknisk avdeling i Innovasjon Norge kurs i EUs
tollbestemmelser. Kurset holdes i Oslo.
Formålet med kurset er å gi deltakerne kunnskap om EUs tollbestemmelser og de prosedyrer og
rutiner som gjelder ved eksport fra Norge. Deltakerne får også kunnskap om hvordan norske
bedrifter kan opptre som en EU- bedrift uten å være fysisk representert innenfor EU-området.
For mer informasjon og påmelding, se http://www.innovasjonnorge.no/Satsinger/
Internasjonalisering/Norges-Eksportskole/EUs-tollbestemmelser/
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

Kurs om ”Remburs og betalingssikring i
internasjonal handel”
Kunnskaper om hvordan betaling kan sikres i internasjonal handel er viktig. For å bistå
norske eksportører, importører og andre som jobber internasjonalt setter NorStella opp
kurset ”Remburs og betalingssikring i internasjonal handel” i Oslo 8. oktober.
På kurset gjennomgås sentrale risikofaktorer i internasjonal handel og salgskontrakten som
middel til å sikre betaling. Bruk av betalings- og sikringsformen remburs spiller en viktig rolle på
kurset. Men også sikringsformer som kredittforsikring, bankgarantier og dokumentinkasso blir
presentert og forklart.
Kurset er lagt opp med en rekke gruppeoppgaver. Dette gir gode muligheter for
erfaringsutveksling. Solid og aktuell dokumentasjon samt erfarne forelesere er også en del av
kurspakken.
Nærmere informasjon om program, sted og påmelding finner du under
http://www.norstella.no/index.php?id=4465801. Ta ellers gjerne kontakt med
olav.hermansen@norstella.no eller tine.uldal@norstella.no for spørsmål.
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

KINA-kurs for ferskinger
Oslo Handelskammer arrangerer introduksjonskurs til Kina den 8. oktober i Oslo. Kurset er
spesielt rettet mot nybegynnere.
Kurset tar for seg både det kulturelle, praktiske og tekniske i gjennomføringen av en handel –
fra det å etablere pålitelige kontakter, til inngåelse av avtaler, betalingsmetoder og transport.
Foredragsholderne er personer som enten selv har lang erfaring i handel med Kina, eller som til
daglig håndterer avtaleinngåelser og varetransaksjoner.
Les mer på kurs@chamber.no
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

KINA-seminar om "Doing business with or
in China"
Norsk-Kinesisk Handelskammer arrangerer et heldagsseminar om Kina og utfordringer og
muligheter for den som ønsker å gjøre forretninger der. Seminaret finner sted i
Studentenes Hus på Handelshøyskolen BIs campus i Nydalen i Oslo, den 9. oktober.
Seminaret foregår på engelsk. Blant foredragsholderne er Henning Kristoffersen, Fudan
University, som snakker om kinesisk forretningskultur, og Esben Hersve, Jotun, som forteller om
selskapets erfaring med virksomhet i Kina.
Les mer på Handelskammerets hjemmeside, se www.nccc.no
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

Lær mer om patenter m.m
Patentstyret i Oslo er i gang med høstens kursvirksomhet der du kan lære mer om
patenter, varemerker og designbeskyttelse. Se oversikt over høstens kurs:
Grunnkurs
Dette er dagskurs som gir en rask innføring i hvordan rettighetssystemet virker og hvordan du
tar det i bruk. Passer for deg med liten eller ingen forkunnskap om
industrielle rettigheter.
Patentbeskyttelse - 3. Desember
Varemerke- og designbeskyttelse - 4. Desember
Temakurs
For deg som ønsker mer kunnskap om utvalgte temaer og problemstillinger.
IP Management - 30. September - 1. Oktober
- Hvordan forvalter du dine immaterielle eiendeler?
- Har du en IPR-strategi?
EPO for assistenter - 22. - 23. Oktober
- En teoretisk og praktisk introduksjon til det europeiske patentsystemet
PCT for Consultants - 10. - 11. November
- Hvordan beskytter du patenter i utlandet gjennom PCT?
- Siste endringer og kommende utvikling i PCT-systemet
Les mer på www.patentstyret.no
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no

USA får nye innreiseregler fra januar
Allerede nå må alle som vil inn i USA ha optisk lesbart pass. Men fra 12.01.09 må alle som
skal reise til USA uten visum i tillegg registrere seg elektronisk senest tre dager før avreise,
ved å svare på et spørreskjema. Skjemaet inneholder en rekke spørsmål om den reisende
og formålet med besøket.
Det blir altså slutt på det grønne skjemaet som du nå fyller ut om bord i flyet. Kravet om
forhåndsregistrering gjelder alle reiser/opphold under 90 dager, både forretninger og ferie.
Du finner skjemaet i nedenstående pressemelding fra USAs ambassade:
http://norway.usembassy.gov/aug_01_2008.html
Nr. 11 - 2008
26.09.2008
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no