KommuneDialog 4 - Kommunalbanken

More documents

Recommendations

Info

Refleksjoner Dette året er snart slutt og jeg kan vel med hånden på hjertet si at så langt er alt gått bra. Trodde heller ikke noe annet for å være helt ærlig. Finanskriseåret som er lagt bak oss ga Kommunalbanken lærdom og nyttig erfaringer som vi har tatt med oss videre. Som finansinstitusjon er vi avhengig av å hente inn penger, der de er rimeligst. Billige penger inn – billige penger ut, det er slik vi ønsker å drive vår virksomhet. For å hente inn store volumer i det internasjonale pengemarkedet er det mange faktorer som spiller inn, blant annet størrelse, rating og tilstedeværelse. Japan opprettholder sin posisjon som vår viktigste kilde, men vi tar gradvis fotfeste i verdens største kapitalmarked, nemlig USA. Dette markedet blir nok viktigere og viktigere for oss fremover. På lengre sikt er det naturlig å bruke mer tid på å skape seg et bredere fotfeste i enkelte markeder i Europa også. Som finansinstitusjon er Kommunalbanken faktisk blant Nordens største utstedere av obligasjoner internasjonalt, og kan i tillegg skilte med de laveste innlånskostnadene. Dette kan i stor grad tilskrives vår profesjonelle organisasjon og dyktige medarbeidere i alle ledd. Utlånsveksten i Kommunalbanken øker og det betyr at egenkapitalen må styrkes. Vårt fremste ønske er selvfølgelig å gi lån til alle som ber oss om lånetilbud. Jeg nevner likevel at Kommunalbanken ikke er forpliktet til å være med på alle anbudsrunder, hvis noen trodde det. Utlånsveksten, som har vært meget sterk de siste par årene, kommer nok derfor til å bremse litt opp fordi egenkapitalen vår må tilpasse seg nye, skjerpede krav fra myndighetene. En av de store utfordringene vi har begynt å jobbe med i år er å dreie en noe større del av utlånsmassen bort fra de helt kortsiktige sertifikatlånene, som mange kommuner i dag synes å prioritere fordi den nominelle renten er lav i øyeblikket. Lengre utlån vil åpne opp for at Kommunalbanken kan øke lengden på sin egen innlåning med den følge at vi vil kunne få redusert vårt årlige refinansieringsbehov. Dette medfører at banken gradvis får bremset opp sin balansevekst og dermed styrket egenkapitalsprosenten. Min oppfatning er at prosjekter med lang tidshorisont, som kommunale investeringsprosjekter gjerne er, krever langsiktighet i finansieringen. Selv om renten er i bevegelse og tanken om kortsiktige gevinster er fristende, så gir den langsiktige forsikringen i form av lang løpetid en trygghet og forutsigbarhet. Lånets lengde bør avspeile prosjektets levetid. Om selve rentetilknytningen er kortsiktig eller over flere år har derfor mindre betydning i denne sammenheng. Det viktige er at finansieringen er sikret. Det er ikke mange dagene igjen før 2010 ebber ut. Det er vel flere enn meg som ser frem til litt roligere dager, hvor familie og venner kan samles i hyggelig lag. Jeg benytter derfor anledningen til å ønske alle en riktig god jul og et godt nyttår. Petter Skouen Adm. direktør Nyhetsbrev fra Kommunalbanken 04/2010 2 Kommunaløkonomisk utsyn Kommuneøkonomien under press Etter mange år med høy aktivitet og store investeringer går kommunene trange tider i møte Av Asbjørn O. Pedersen, generalsekretær i NKK De økonomiske utfordringene kan oppsummeres i noen få punkter: • Pensjonskostnadene har vært for lavt anslått. Kommunesektoren har nå 18 milliarder kroner i netto positivt premieavvik som vil belaste driftsregnskapet i en årrekke. • Lønnsrealrenten må reduseres. Den er redusert med 0,05 prosentpoeng hver av de siste tre årene. 0.05 pp lavere lønnsrealrente vil øke pensjonskostnadene i 2011 med rundt ½ milliard kroner. • Beregningsrenten for livsforsikring settes ned fra 3 til 2,5 %. En slik rentenedsettelse vil medføre en økning i årspremien for pensjon på 12 %. • Mva-komp investeringer skal tilbakeføres investeringsregnskapet i sin helhet innen 2014. • De siste tallene fra SSB viser at kommunenes gjeld har økt til hele 279 milliarder kroner. Samlet er brutto gjeld drøyt 20 milliarder kroner høyere nå enn ved nyttår. To tredjedeler av gjelda har rentebindingstid under ett år, og vil dermed være sårbar for kortsiktige rentekonjunkturer. Fra 2005 til 2010 har investeringene reelt sett øke med 50 prosent, mens inntektene økte bare med om lag 15 prosent. Store deler av gjelden er tatt opp under veldig lavt rentenivå. Kommunene vil få store problemer med å betjene gjelden når renten øker. En renteoppgang vil svekke kommunenes muligheter til å finansiere sitt skole-, helse og eldreomsorgstilbud. • Når kommunene møter en ny eldrebølge om ti til femten år vil kommunene møte dette med et veldig høyt gjeldsnivå. • Etterslep på vedlikehold er på over 100 milliarder kroner. Fortsatt fra side 1 Vil renten bli liggende lav? Vi må ikke glemme at en liten åpen økonomi er uløselig knyttet til utviklingen hos våre handelspartnere. Hvis rentedifferansen til utlandet øker vil det påvirke valutakursen som dermed begrenser Norges Banks spillerom i rentesettingen. Videre vil prisen vi betaler på import og etterspørselen etter vår eksport, ha stor påvirkning på inflasjonen her i Norge. På spørsmål om renta skal fortsette å være lav fremover, kan en like gjerne spørre hvordan kapasitetsutnyttelsen i økonomien forventes å utvikle seg. Norges Bank forventer nå inflasjon under 2,5 prosent ut 2013. Som om ikke dette skulle være nok, opplever kommunene at oppgavene overstiger de økonomiske mulighetene. Mange kjenner seg i en konstant skvis mellom befolkningens behov og manglende bevilgninger fra sentrale myndigheter. Når regnestykkene fra regjering og storting i tillegg forandrer seg flere ganger i året, er det ikke til å undre seg over at mange ordførere og rådmenn reagerer med sinne og frustrasjon. Det er ingen lokalpolitikere som sitter med en tryllestav. Veien til å gjenvinne handlingsrommet er derfor å kutte utgiftene eller øke inntektene. Uansett hvilken metode man velger er det en smertefull prosess. Og protestene er mange! Flere og flere kommuner begynner å gå tomme for likvide midler. Urealiserte gevinster og positive premieavvik har gjort at mange kommuner har lagt fram sine regnskaper med pluss. Politikerne tenker ikke på at dette er penger som man ikke kan bruke. Dette har medført at mange kommuner har kommet i en likviditetsskvis. Situasjonen er faktisk så prekær at noen mangler kroner til å utbetale lønn. Dersom stortinget ikke snart bevilger mer penger til kommunesektoren vil stadig flere og flere kommuner komme i økonomisk uføre. Denne situasjonen må snart noen begynne å ta på alvor. Men løsningen synes å være; større kommuner og effektivisering. De som sitter med riktig bilde på arbeidsmarked og inflasjon fremover, ser lettere hvordan renta vil kunne endres. Det er imidlertid noen tegn vi alle kan se etter. For eksempel straks det er mindre ledig kapasitet til å dekke etterspørselen etter varer og tjenester vil vi få prispress. Når kommunene opplever det vanskeligere å rekruttere arbeidskraft, samtidig som at entreprenørbransjen løper raskere mellom oppdragene, så kan rentene gå opp. Spørsmålet man nå stiller seg er, når vil prispresset i økonomien komme?
Hvor hentes pengene? Av finansavdelingen i Kommunalbanken Kommunalbanken (KBN) låner penger i hele verden, og i år har banken hentet inn tilsvarende over 100 milliarder kroner i 14 forskjellige valutaer fordelt på 460 obligasjonslån. Vårt klart største enkeltmarked er Japan hvor vi har gjort over halvparten av årets opplåning. KBN har over mange år lagt mye ressurser i å få et sterkt merkenavn i nettopp Japan der statsfinansene er svake, men privatpersoner sitter på store oppsparte midler. Japanerne har imidlertid en utfordring i at rentene er meget lave, og vanlige bankinnskudd gir null i rente. Derfor søker japanerne til obligasjonsmarkedet noe som gavner KBN og norske kommuner. Nytt i år er at KBN har oppdatert sitt låneprogram ved å legge til såkalt 144A dokumentasjon. Dette betyr at vi kan selge våre obligasjoner til amerikanske institusjonelle investorer og dermed få bedre tilgang til en Nyhetsbrev fra Kommunalbanken 04/2010 bredere global investorbase. En viktig del av vårt innlånsprogram er store USD lån med en minimum størrelse på en milliard USD. Banken har lagt ut tre slike lån i 2010 og oppslutningen vi har fått fra USA har vært meget god. Amerikanere setter tydeligvis pris på kredittverdigheten til norske kommuner. Foruten USA og Japan er KBN mest aktiv i Australia, Taiwan, Brasil, England og Sveits. Grønne penger Miljøspørsmålet er noe KBN prioriterer og banken finansierer sin grønne p.t-rente blant annet gjennom et ”Green bond program” i Japan. Investorer og privatpersoner har da mulighet til å investere i øremerkede miljøprosjekter i Norge. KBN har hentet inn ca en milliard kroner i år, som så blir lånt ut til en lavere rente til kommuners miljøprosjekter. Finansiell risiko og erfaringer fra finanskrisen Av Torger Magnus Jonasen, Kommunalbanken I kommuneloven §52, 3. stilles krav til finansforvaltningen i kommuner og fylkeskommuner. Kommunene skal forvalte sine midler uten vesentlig finansiell risiko, og betalingsforpliktelser skal kunne dekkes ved forfall. Finansiell risiko refererer til en rekke faktorer som kan medføre uventede økonomiske tap, blant annet markedsrisiko, motpartsrisiko og kredittrisiko. Under finanskrisen så vi at rentene og kredittmarginer økte dramatisk til nivåer som for mange var utenkelige i tiden før krisen slo ut. Omslaget i finansmarkedet kom raskt og uventet på mange. Når frykt og uro herjer finansmarkedene er det dyrt og vanskelig å endre sin posisjonering. Finansiell risiko gir uforutsigbare finanskostnader. Den finansielle risikoen øker i takt med uroen i finansmarkedene. Det er derfor viktig å være klar over hvilken risiko en løper ved ulike scenarier. Mange kommuner kan tåle store svingninger i rentekostnadene, men likviditet - og refinansieringsrisikoen kan være langt mer utslagsgivende, og i verste fall føre til at forpliktelse ikke kan dekkes ved forfall. Kortsiktig finansiering - en likviditetsfelle? Gjennom 2008 var det mange finansinstitusjoner som slet med å få på plass finansiering. Et eksempel er den britiske banken Northern Rock, som til slutt ble nasjonalisert og reddet av regjeringen. Denne banken hadde lånt inn penger kortsiktig i sertifikatmarkedet og fikk ikke rullert gjelden ved forfall. Dette skapte panikk blant innskytere og fikk katastrofale følger til tross for at kjernevirksomheten gikk uten store tap. Tilsvarende eksempler er mange, og viser at likviditets - og refinansieringsrisiko er utrolig viktig å ta hensyn til når en vurderer finansiell risiko. Sertifikatmarkedet er sårbart for uro i finansmarkedet. I Norge var det kommuner som ikke fikk fornyet sine sertifikatlån i 2008. Heldigvis er det flere kloke grep en kan ta for å redusere refinansieringsrisiko under lånets løpetid. Gjeldsporteføljen bør ha en spredt forfallsstruktur i tillegg til at låneforfall bør sikres god tid i forvegen. Videre er en nyttig regel at lange investeringer knyttes opp mot lange finansieringer. Sertifikatmarkedet kan benyttes, men da bør det ligge sikker refinansiering som reserve å trekke på. Til tross for at usikkerheten i finansmarkedene har avtatt siden 2008, og særlig for Norge og norske kommuner, er det fortsatt uroligheter i det europeiske kredittmarkedet. Gjeldsproblemene i Europa tynger finansmarkedet, og usikkerheten kan fort utvikle seg til det vi så høsten 2008. Det er lett å betrakte gjeldsporteføljer som stadig mer robuste, og dermed anta en forutsigbarhet på rentekostnadene som raskt kan slå feil. Finanskriser kan komme igjen og da gjelder det å være riktig posisjonert. Det er ingen selvfølge at et sertifikatlån vil kunne bli refinansiert. Nettopp det at flere aktører påtar seg stor likviditet- og refinansieringsrisiko, er med å danne frykt og grobunn for mislighold. Usikkerhet knyttet til mislighold i finansmarkedet kan igjen danne nye finanskriser. Ny utlånsdirektør Kommunalbanken har ansatt ny utlånsdirektør, Anette Berg(47). Vår nåværende leder av utlån Marit Ødegård har valgt å flytte hjem til Åndalsnes, men vil fortsette sitt arbeidsforhold med banken i en nærmere angitt periode for å sikre overgangen på en best mulig måte Anette Berg (bildet) har lang erfaring fra kredittgivings- og kredittvurderingsområdet fra blant annet institusjoner som Danmarks Skibskredit, ING bank, DnB NOR samt SND og Eksportfinans. Hennes første arbeidsdag i Kommunalbanken blir medio januar 2011. - Vi mottok svært mange kvalifiserte søkere blant de noen og tretti søknadene, forteller viseadm. direktør Siv F. Galligani. Det er gledelig å registrere at så mange er interessert i en slik utfordrende stilling som utlånsdirektør hos oss. Ny blogg-side Vår kommunikasjonsdirektør Kjell Pettersen har opprettet en blogg på Kommunalbankens hjemmeside. Her vil Pettersen ta opp aktuelle temaer som kommuneøkonomi, finansforvaltning og andre forhold som angår kommunesektoren. Det vil også være en naturlig plass å kommentere holdninger, meninger og forslag som andre setter på dagsorden. - Jeg håper selvsagt på god dialog med leserne, og ønsker at du er innom bloggen og finner noe som er verd å kommentere, sier Pettersen. 3
Page 1: Nyhetsbrev fra Kommunalbanken Hva b

KommuneDialog 4 - Kommunalbanken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?