KommuneDialog 4 - Kommunalbanken
KommuneDialog 4 - Kommunalbanken
KommuneDialog 4 - Kommunalbanken
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Nyhetsbrev fra <strong>Kommunalbanken</strong><br />
Hva bestemmer renten?<br />
Av Torger Magnus Jonasen, <strong>Kommunalbanken</strong><br />
Det er en rekke faktorer som påvirker renten i en liten,<br />
åpen økonomi som den norske. Rentens utvikling er ikke<br />
lett å forutsi. Mange aktører er uenige og selv de lærde<br />
tar ofte feil.<br />
Rentene stimulerer og bremser økonomisk aktivitet<br />
Så lenge det er nok ledig kapasitet i økonomien til å dekke etterspørsel<br />
etter varer og tjenester vil det isolert sett ikke gi prispress, og dermed<br />
ikke påvirke inflasjonen. Med ledig kapasitet forstås en<br />
tilstrekkelig ledig tilgang på arbeidskraft og produksjonsmidler til å<br />
absorbere etterspørselen. Sentralbanken vil sette ned renta når<br />
inflasjon faller og kapasitetsutnyttelsen i økonomien er lav. I Japan<br />
ligger hele rentekurven ekstremt lavt, styringsrente er nær 0,1 som<br />
viser at fremtidig inflasjon og renter forventes å være lave. De siste<br />
årene har prisveksten i Japan vært ekstrem lav og i perioder<br />
negativ.<br />
Vedvarende sterk økonomisk vekst vil legge press på arbeidskraft og<br />
innsatsfaktorer i produksjonen. Dette kan medføre økte produksjonskostnader<br />
og dermed stigende inflasjon. Styringsrenten vil dermed<br />
måtte bli satt opp for å bremse veksten i økonomien og dermed<br />
redusere presset på inflasjonen. Med andre ord, i tider med stigende<br />
inflasjon som under en høykonjunktur vil renten bli hevet for å<br />
dempe presset på prisene. Et eksempel her er Kina, der har rentene<br />
ligget langt over nivået i Norge. Den sterke økonomiske veksten i<br />
Kina gir press på prisene og behov for høyere styringsrente.<br />
42010<br />
Foto Jan Walbeck<br />
Korte renter og lange renter<br />
Alle renter har en fastsatt bindingsperiode, som ofte ligger mellom<br />
en dag og opp til 10 år. Bindingsperioder under ett år omtales ofte<br />
som flytende renter eller korte renter. For bindingsperioder over ett<br />
år refereres det ofte til faste renter og lange renter.<br />
Felles for rentene er at de springer ut fra styringsrenten og forventninger<br />
til fremtidig renteutvikling. Som oftest vil en lengre bindingsperiode<br />
kreve en høyere avkastning, altså høyere rente for lengre<br />
bindingsperioder.<br />
På samme måte som forventet inflasjon styrer korte renter, vil forventet<br />
langsiktig inflasjon styre lange renter. Hvis markedet forventer<br />
tiltakende inflasjon i årene som kommer vil dermed de lange rentene<br />
stige. Lange renter viser markedets renteforventninger.<br />
Les mer på side 2
Refleksjoner<br />
Dette året er snart slutt og jeg kan vel med<br />
hånden på hjertet si at så langt er alt gått bra.<br />
Trodde heller ikke noe annet for å være helt<br />
ærlig. Finanskriseåret som er lagt bak oss ga<br />
<strong>Kommunalbanken</strong> lærdom og nyttig erfaringer<br />
som vi har tatt med oss videre.<br />
Som finansinstitusjon er vi avhengig av å hente<br />
inn penger, der de er rimeligst. Billige penger inn<br />
– billige penger ut, det er slik vi ønsker å drive<br />
vår virksomhet.<br />
For å hente inn store volumer i det internasjonale<br />
pengemarkedet er det mange faktorer som spiller<br />
inn, blant annet størrelse, rating og tilstedeværelse.<br />
Japan opprettholder sin posisjon som<br />
vår viktigste kilde, men vi tar gradvis fotfeste i<br />
verdens største kapitalmarked, nemlig USA.<br />
Dette markedet blir nok viktigere og viktigere for<br />
oss fremover. På lengre sikt er det naturlig å<br />
bruke mer tid på å skape seg et bredere fotfeste i<br />
enkelte markeder i Europa også.<br />
Som finansinstitusjon er <strong>Kommunalbanken</strong> faktisk<br />
blant Nordens største utstedere av obligasjoner<br />
internasjonalt, og kan i tillegg skilte med<br />
de laveste innlånskostnadene. Dette kan i stor<br />
grad tilskrives vår profesjonelle organisasjon og<br />
dyktige medarbeidere i alle ledd.<br />
Utlånsveksten i <strong>Kommunalbanken</strong> øker og det<br />
betyr at egenkapitalen må styrkes. Vårt fremste<br />
ønske er selvfølgelig å gi lån til alle som ber oss<br />
om lånetilbud. Jeg nevner likevel at <strong>Kommunalbanken</strong><br />
ikke er forpliktet til å være med på alle<br />
anbudsrunder, hvis noen trodde det. Utlånsveksten,<br />
som har vært meget sterk de siste par<br />
årene, kommer nok derfor til å bremse litt opp<br />
fordi egenkapitalen vår må tilpasse seg nye,<br />
skjerpede krav fra myndighetene.<br />
En av de store utfordringene vi har begynt å<br />
jobbe med i år er å dreie en noe større del av utlånsmassen<br />
bort fra de helt kortsiktige sertifikatlånene,<br />
som mange kommuner i dag synes å<br />
prioritere fordi den nominelle renten er lav i øyeblikket.<br />
Lengre utlån vil åpne opp for at<br />
<strong>Kommunalbanken</strong> kan øke lengden på sin egen<br />
innlåning med den følge at vi vil kunne få<br />
redusert vårt årlige refinansieringsbehov. Dette<br />
medfører at banken gradvis får bremset opp sin<br />
balansevekst og dermed styrket egenkapitalsprosenten.<br />
Min oppfatning er at prosjekter med lang tidshorisont,<br />
som kommunale investeringsprosjekter<br />
gjerne er, krever langsiktighet i finansieringen.<br />
Selv om renten er i bevegelse og tanken om kortsiktige<br />
gevinster er fristende, så gir den langsiktige<br />
forsikringen i form av lang løpetid en<br />
trygghet og forutsigbarhet. Lånets lengde bør avspeile<br />
prosjektets levetid. Om selve rentetilknytningen<br />
er kortsiktig eller over flere år har<br />
derfor mindre betydning i denne sammenheng.<br />
Det viktige er at finansieringen er sikret.<br />
Det er ikke mange dagene igjen før 2010 ebber<br />
ut. Det er vel flere enn meg som ser frem til litt<br />
roligere dager, hvor familie og venner kan samles<br />
i hyggelig lag. Jeg benytter<br />
derfor anledningen til å ønske<br />
alle en riktig god jul og et godt<br />
nyttår.<br />
Petter Skouen<br />
Adm. direktør<br />
Nyhetsbrev fra <strong>Kommunalbanken</strong> 04/2010<br />
2<br />
Kommunaløkonomisk utsyn<br />
Kommuneøkonomien under press<br />
Etter mange år med høy aktivitet og store investeringer går<br />
kommunene trange tider i møte<br />
Av Asbjørn O. Pedersen,<br />
generalsekretær i NKK<br />
De økonomiske utfordringene kan<br />
oppsummeres i noen få punkter:<br />
• Pensjonskostnadene har vært for lavt anslått.<br />
Kommunesektoren har nå 18 milliarder<br />
kroner i netto positivt premieavvik som<br />
vil belaste driftsregnskapet i en årrekke.<br />
• Lønnsrealrenten må reduseres. Den er<br />
redusert med 0,05 prosentpoeng hver av<br />
de siste tre årene. 0.05 pp lavere lønnsrealrente<br />
vil øke pensjonskostnadene i<br />
2011 med rundt ½ milliard kroner.<br />
• Beregningsrenten for livsforsikring settes<br />
ned fra 3 til 2,5 %. En slik rentenedsettelse<br />
vil medføre en økning i årspremien for<br />
pensjon på 12 %.<br />
• Mva-komp investeringer skal tilbakeføres<br />
investeringsregnskapet i sin helhet innen<br />
2014.<br />
• De siste tallene fra SSB viser at kommunenes<br />
gjeld har økt til hele 279 milliarder<br />
kroner. Samlet er brutto gjeld drøyt 20 milliarder<br />
kroner høyere nå enn ved nyttår. To<br />
tredjedeler av gjelda har rentebindingstid<br />
under ett år, og vil dermed være sårbar for<br />
kortsiktige rentekonjunkturer. Fra 2005 til<br />
2010 har investeringene reelt sett øke med<br />
50 prosent, mens inntektene økte bare<br />
med om lag 15 prosent. Store deler av<br />
gjelden er tatt opp under veldig lavt rentenivå.<br />
Kommunene vil få store problemer<br />
med å betjene gjelden når renten øker.<br />
En renteoppgang vil svekke kommunenes<br />
muligheter til å finansiere sitt skole-, helse<br />
og eldreomsorgstilbud.<br />
• Når kommunene møter en ny eldrebølge<br />
om ti til femten år vil kommunene møte<br />
dette med et veldig høyt gjeldsnivå.<br />
• Etterslep på vedlikehold er på over 100<br />
milliarder kroner.<br />
Fortsatt fra side 1<br />
Vil renten bli liggende lav?<br />
Vi må ikke glemme at en liten åpen økonomi<br />
er uløselig knyttet til utviklingen hos våre<br />
handelspartnere. Hvis rentedifferansen til utlandet<br />
øker vil det påvirke valutakursen som<br />
dermed begrenser Norges Banks spillerom i<br />
rentesettingen. Videre vil prisen vi betaler på<br />
import og etterspørselen etter vår eksport,<br />
ha stor påvirkning på inflasjonen her i Norge.<br />
På spørsmål om renta skal fortsette å være<br />
lav fremover, kan en like gjerne spørre hvordan<br />
kapasitetsutnyttelsen i økonomien forventes<br />
å utvikle seg. Norges Bank forventer<br />
nå inflasjon under 2,5 prosent ut 2013.<br />
Som om ikke dette skulle være nok, opplever<br />
kommunene at oppgavene overstiger de<br />
økonomiske mulighetene. Mange kjenner<br />
seg i en konstant skvis mellom befolkningens<br />
behov og manglende bevilgninger fra<br />
sentrale myndigheter.<br />
Når regnestykkene fra regjering og storting i<br />
tillegg forandrer seg flere ganger i året, er<br />
det ikke til å undre seg over at mange ordførere<br />
og rådmenn reagerer med sinne og<br />
frustrasjon.<br />
Det er ingen lokalpolitikere som sitter med<br />
en tryllestav. Veien til å gjenvinne handlingsrommet<br />
er derfor å kutte utgiftene eller øke<br />
inntektene. Uansett hvilken metode man velger<br />
er det en smertefull prosess. Og protestene<br />
er mange!<br />
Flere og flere kommuner begynner å gå<br />
tomme for likvide midler. Urealiserte gevinster<br />
og positive premieavvik har gjort at<br />
mange kommuner har lagt fram sine regnskaper<br />
med pluss. Politikerne tenker ikke på<br />
at dette er penger som man ikke kan bruke.<br />
Dette har medført at mange kommuner har<br />
kommet i en likviditetsskvis. Situasjonen er<br />
faktisk så prekær at noen mangler kroner til<br />
å utbetale lønn.<br />
Dersom stortinget ikke snart bevilger mer<br />
penger til kommunesektoren vil stadig flere<br />
og flere kommuner komme i økonomisk<br />
uføre. Denne situasjonen må snart noen begynne<br />
å ta på alvor. Men løsningen synes å<br />
være; større kommuner og effektivisering.<br />
De som sitter med riktig bilde på arbeidsmarked<br />
og inflasjon fremover, ser lettere hvordan<br />
renta vil kunne endres.<br />
Det er imidlertid noen tegn vi alle kan se<br />
etter. For eksempel straks det er mindre<br />
ledig kapasitet til å dekke etterspørselen<br />
etter varer og tjenester vil vi få prispress.<br />
Når kommunene opplever det vanskeligere å<br />
rekruttere arbeidskraft, samtidig som at<br />
entreprenørbransjen løper raskere mellom<br />
oppdragene, så kan rentene gå opp.<br />
Spørsmålet man nå stiller seg er, når vil<br />
prispresset i økonomien komme?
Hvor hentes pengene?<br />
Av finansavdelingen i <strong>Kommunalbanken</strong><br />
<strong>Kommunalbanken</strong> (KBN) låner<br />
penger i hele verden, og i år har<br />
banken hentet inn tilsvarende over<br />
100 milliarder kroner i 14 forskjellige<br />
valutaer fordelt på 460<br />
obligasjonslån.<br />
Vårt klart største enkeltmarked er Japan<br />
hvor vi har gjort over halvparten av årets<br />
opplåning. KBN har over mange år lagt mye<br />
ressurser i å få et sterkt merkenavn i nettopp<br />
Japan der statsfinansene er svake, men<br />
privatpersoner sitter på store oppsparte<br />
midler. Japanerne har imidlertid en utfordring<br />
i at rentene er meget lave, og vanlige bankinnskudd<br />
gir null i rente. Derfor søker<br />
japanerne til obligasjonsmarkedet noe som<br />
gavner KBN og norske kommuner.<br />
Nytt i år er at KBN har oppdatert sitt låneprogram<br />
ved å legge til såkalt 144A dokumentasjon.<br />
Dette betyr at vi kan selge våre<br />
obligasjoner til amerikanske institusjonelle<br />
investorer og dermed få bedre tilgang til en<br />
Nyhetsbrev fra <strong>Kommunalbanken</strong> 04/2010<br />
bredere global investorbase. En viktig del av<br />
vårt innlånsprogram er store USD lån med<br />
en minimum størrelse på en milliard USD.<br />
Banken har lagt ut tre slike lån i 2010 og<br />
oppslutningen vi har fått fra USA har vært<br />
meget god. Amerikanere setter tydeligvis<br />
pris på kredittverdigheten til norske<br />
kommuner. Foruten USA og Japan er KBN<br />
mest aktiv i Australia, Taiwan, Brasil,<br />
England og Sveits.<br />
Grønne penger<br />
Miljøspørsmålet er noe KBN prioriterer og<br />
banken finansierer sin grønne p.t-rente blant<br />
annet gjennom et ”Green bond program” i<br />
Japan. Investorer og privatpersoner har da<br />
mulighet til å investere i øremerkede miljøprosjekter<br />
i Norge. KBN har hentet inn ca en<br />
milliard kroner i år, som så blir lånt ut til en<br />
lavere rente til kommuners miljøprosjekter.<br />
Finansiell risiko og erfaringer fra finanskrisen<br />
Av Torger Magnus Jonasen, <strong>Kommunalbanken</strong><br />
I kommuneloven §52, 3. stilles krav til finansforvaltningen<br />
i kommuner og fylkeskommuner.<br />
Kommunene skal forvalte sine midler<br />
uten vesentlig finansiell risiko, og betalingsforpliktelser<br />
skal kunne dekkes ved forfall.<br />
Finansiell risiko refererer til en rekke faktorer<br />
som kan medføre uventede økonomiske tap,<br />
blant annet markedsrisiko, motpartsrisiko og<br />
kredittrisiko. Under finanskrisen så vi at<br />
rentene og kredittmarginer økte dramatisk til<br />
nivåer som for mange var utenkelige i tiden<br />
før krisen slo ut.<br />
Omslaget i finansmarkedet kom raskt og<br />
uventet på mange. Når frykt og uro herjer<br />
finansmarkedene er det dyrt og vanskelig å<br />
endre sin posisjonering. Finansiell risiko gir<br />
uforutsigbare finanskostnader. Den<br />
finansielle risikoen øker i takt med uroen i<br />
finansmarkedene. Det er derfor viktig å være<br />
klar over hvilken risiko en løper ved ulike<br />
scenarier. Mange kommuner kan tåle store<br />
svingninger i rentekostnadene, men likviditet<br />
- og refinansieringsrisikoen kan være langt<br />
mer utslagsgivende, og i verste fall føre til at<br />
forpliktelse ikke kan dekkes ved forfall.<br />
Kortsiktig finansiering<br />
- en likviditetsfelle?<br />
Gjennom 2008 var det mange finansinstitusjoner<br />
som slet med å få på plass finansiering.<br />
Et eksempel er den britiske banken<br />
Northern Rock, som til slutt ble nasjonalisert<br />
og reddet av regjeringen. Denne banken<br />
hadde lånt inn penger kortsiktig i sertifikatmarkedet<br />
og fikk ikke rullert gjelden ved<br />
forfall. Dette skapte panikk blant innskytere<br />
og fikk katastrofale følger til tross for at<br />
kjernevirksomheten gikk uten store tap.<br />
Tilsvarende eksempler er mange, og viser at<br />
likviditets - og refinansieringsrisiko er utrolig<br />
viktig å ta hensyn til når en vurderer finansiell<br />
risiko. Sertifikatmarkedet er sårbart for<br />
uro i finansmarkedet. I Norge var det kommuner<br />
som ikke fikk fornyet sine sertifikatlån<br />
i 2008.<br />
Heldigvis er det flere kloke grep en kan ta for<br />
å redusere refinansieringsrisiko under lånets<br />
løpetid. Gjeldsporteføljen bør ha en spredt<br />
forfallsstruktur i tillegg til at låneforfall bør<br />
sikres god tid i forvegen. Videre er en nyttig<br />
regel at lange investeringer knyttes opp mot<br />
lange finansieringer. Sertifikatmarkedet kan<br />
benyttes, men da bør det ligge sikker<br />
refinansiering som reserve å trekke på.<br />
Til tross for at usikkerheten i finansmarkedene<br />
har avtatt siden 2008, og særlig<br />
for Norge og norske kommuner, er det<br />
fortsatt uroligheter i det europeiske kredittmarkedet.<br />
Gjeldsproblemene i Europa<br />
tynger finansmarkedet, og usikkerheten kan<br />
fort utvikle seg til det vi så høsten 2008.<br />
Det er lett å betrakte gjeldsporteføljer som<br />
stadig mer robuste, og dermed anta en<br />
forutsigbarhet på rentekostnadene som raskt<br />
kan slå feil. Finanskriser kan komme igjen<br />
og da gjelder det å være riktig posisjonert.<br />
Det er ingen selvfølge at et sertifikatlån vil<br />
kunne bli refinansiert. Nettopp det at flere<br />
aktører påtar seg stor likviditet- og refinansieringsrisiko,<br />
er med å danne frykt og grobunn<br />
for mislighold. Usikkerhet knyttet til mislighold i<br />
finansmarkedet kan igjen danne nye<br />
finanskriser.<br />
Ny utlånsdirektør<br />
<strong>Kommunalbanken</strong><br />
har ansatt ny<br />
utlånsdirektør,<br />
Anette Berg(47).<br />
Vår nåværende<br />
leder av utlån Marit<br />
Ødegård har valgt å<br />
flytte hjem til Åndalsnes,<br />
men vil<br />
fortsette sitt arbeidsforhold<br />
med banken i en nærmere angitt<br />
periode for å sikre overgangen på en best<br />
mulig måte<br />
Anette Berg (bildet) har lang erfaring fra<br />
kredittgivings- og kredittvurderingsområdet<br />
fra blant annet institusjoner som Danmarks<br />
Skibskredit, ING bank, DnB NOR samt<br />
SND og Eksportfinans. Hennes første<br />
arbeidsdag i <strong>Kommunalbanken</strong> blir medio<br />
januar 2011.<br />
- Vi mottok svært mange kvalifiserte<br />
søkere blant de noen og tretti søknadene,<br />
forteller viseadm. direktør Siv F. Galligani.<br />
Det er gledelig å registrere at så mange er<br />
interessert i en slik utfordrende stilling som<br />
utlånsdirektør hos oss.<br />
Ny blogg-side<br />
Vår kommunikasjonsdirektør Kjell<br />
Pettersen har opprettet en blogg på<br />
<strong>Kommunalbanken</strong>s hjemmeside. Her vil<br />
Pettersen ta opp aktuelle temaer som<br />
kommuneøkonomi, finansforvaltning og<br />
andre forhold som angår kommunesektoren.<br />
Det vil også være en naturlig plass å<br />
kommentere holdninger, meninger og<br />
forslag som andre setter på dagsorden.<br />
- Jeg håper selvsagt på god dialog med<br />
leserne, og ønsker at du er innom bloggen<br />
og finner noe som er verd å kommentere,<br />
sier Pettersen.<br />
3
<strong>Kommunalbanken</strong> finansierer<br />
lokale løsninger<br />
Bybanen i Bergen<br />
Enhver norsk by har noe de er stolte av. Bergen<br />
har flere, og en av den er Bybanen. I perioden<br />
2005 – 2015 skal det investeres over 5 milliarder<br />
kroner i samferdselsprosjekter i denne byen. Hittil<br />
er 1,9 milliarder investert og Bybanen er en realitet.<br />
22. juni i år ble første byggetrinn åpnet og<br />
banen er mektig populær blant befolkningen.<br />
Bybanen i Bergen skal være selve ryggraden i<br />
byens fremtidige kollektive transportsystem, men<br />
det er ikke gratis. Slike investeringer i milliardklassen<br />
er nødvendig for å kunne gjennomføre tiltak<br />
for at Bergen skal blir en enklere by å ferdes i,<br />
hyggeligere å bo i, samt ha et komfortabelt og<br />
tilgjengelig kollektivtilbud.<br />
Bybanen på grønne vilkår<br />
- Å finansiere Bybanen er et stort økonomisk løft,<br />
forteller Jan-Otto Evjen, som til daglig er leder av<br />
Bergen Bomselskap. - Vi valgte <strong>Kommunalbanken</strong><br />
fordi den var desidert best med hensyn til lånevilkår.<br />
- Ved slike store lån betyr vilkårene mye, og<br />
Hele den hoppinteresserte verden følger<br />
utbyggingsplanene med argusøyne, og<br />
spørsmålet alle stiller seg er hvor langt går det å<br />
hoppe i nye Vikersundbakken?<br />
Spør oss om lån<br />
4<br />
Møre og Romsdal,<br />
Nord Trøndelag<br />
Leder<br />
Marit Ødegård<br />
moe@kommunalbanken.no<br />
Telefon 2150 2052<br />
Mobil 9824 7052<br />
Oslo, Vestfold,<br />
Rogaland, Sogn<br />
og Fjordane<br />
Børge Daviknes<br />
bod@kommunalbanken.no<br />
Telefon 2150 2054<br />
Mobil 9824 7054<br />
Foto Vikersund.no<br />
Nyhetsbrev fra <strong>Kommunalbanken</strong> 04/2010<br />
når <strong>Kommunalbanken</strong> i tillegg foreslo grønn rente,<br />
som jeg ikke hadde hørt om tidligere, ble det ekstra<br />
gunstig.<br />
- Selv om <strong>Kommunalbanken</strong> i utgangspunktet har<br />
gode priser på sine lån, sparte vi ytterligere 1,9<br />
millioner kroner i årlige rentekostnader med grønn<br />
p.t-rente. Dette fordi Bybanen i Bergen er et grønt<br />
og miljøvennlig prosjekt, forteller Evjen.<br />
Bybanen i Bergen ble vedtatt i 2000, og første delstrekning,<br />
fra sentrum til Nesttun er utbygd. En bybane<br />
har egen trasé, mens en trikk deler trasé<br />
med andre. Bybanen AS ble etablert i 2009 og er<br />
heleid av Hordaland fylkeskommune. Bybanen AS<br />
har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av<br />
Bybanens infrastruktur og rullende materiell.<br />
Vikersund Hoppsenter<br />
At bakken er stor nok for verdensrekord er det<br />
ingen tvil om. Den nye bakken er 14 til 15 meter<br />
lenger enn Planica var i 2005, når Romøren satte<br />
sin legendariske verdensrekord.<br />
Hoppkomitéen i det internasjonale skiforbundet<br />
(FIS) har gått inn for at hoppbakkene kan bygges<br />
større i fremtiden. Det kan bety hopp på 250 meter<br />
i den nye Vikersund-bakken.<br />
Det som de færreste vet er at Stiftelsen Vikersund<br />
Hoppsenter har finansiert utbyggingen med lån i<br />
<strong>Kommunalbanken</strong>. Lånet er garantert av Buskerud<br />
fylkeskommune.<br />
- Så lenge prosjektene har en kommunal- eller<br />
fylkeskommunal garanti, kan vi tilby lån på gode<br />
vilkår forteller Torger Magnus Jonasen, som til<br />
daglig er kunde- og markedsansvarlig i<br />
<strong>Kommunalbanken</strong> for blant annet Buskerud<br />
fylkeskommune.<br />
Østfold, Hedmark<br />
og Nordland<br />
Christin Holmbø<br />
Kanden<br />
chk@kommunalbanken.no<br />
Telefon 2150 2051<br />
Mobil 9824 7051<br />
Aust-Agder, Vest-<br />
Agder, Hordaland,<br />
Finnmark og bankavtaler<br />
Steinar Mørch Olsen<br />
sto@kommunalbanken.no<br />
Telefon 2150 2057<br />
Mobil 9824 7057<br />
Foto Jan Walbeck<br />
Nyhetsbrev fra <strong>Kommunalbanken</strong> AS<br />
<strong>KommuneDialog</strong><br />
Ansvarlig redaktør: Adm. direktør Petter Skouen<br />
Redaktør: Jan Walbeck<br />
<strong>Kommunalbanken</strong> AS<br />
Haakon VIIs gt. 5b • Postboks 1210 Vika<br />
N-0110 Oslo • Telefon 2150 2000<br />
post@kommunalbanken.no • www.kommunalbanken.no<br />
<strong>Kommunalbanken</strong>s<br />
markedsandeler<br />
oktober 2010<br />
Kommunal sektor: 48,6 %<br />
(forrige måned 48,2 %)<br />
– Kommuneforvaltningens brutto gjeldsutvikling<br />
– <strong>Kommunalbanken</strong>s utlånsutvikling<br />
f.t. permisjon<br />
Anita Hagebråten-<br />
Kvalvaag<br />
ahk@kommunalbanken.no<br />
Telefon 2150 2053<br />
Mobil 9824 7053<br />
Akershus, Troms,<br />
Svalbard, og<br />
bankavtaler<br />
Tor Christian<br />
Hansen<br />
tch@kommunalbanken.no<br />
Telefon 2150 2011<br />
Mobil 9824 7011<br />
Aktivitetskalender<br />
• Halvdagsseminar om kommunal finansforvaltning<br />
i regi av <strong>Kommunalbanken</strong><br />
20. januar 2011<br />
• <strong>Kommunalbanken</strong>s årskonferanse er<br />
7. april 2011<br />
Telemark,<br />
Oppland,<br />
Sør-Trøndelag<br />
Torger Magnus<br />
Jonasen<br />
tmj@kommunalbanken.no<br />
Telefon 2150 2056<br />
Mobil 9824 7056<br />
Buskerud<br />
Torill Lund<br />
tol@kommunalbanken.no<br />
Telefon 2150 2037<br />
Mobil 9824 7037
Change language