Menighetsblad for Bergen Baptistmenighet Nr 1/Mars 2012

Menighetsblad for Bergen Baptistmenighet
Nr 1/Mars 2012
1870 2010
Deg være ære,
Herre over dødens makt!
Evig skal døden være
Kristus underlagt.
Lyset fyller haven,
se, en engel kom,
åpnet den stengte graven,
Jesu grav er tom!
Deg være ære,
Herre over dødens makt!
Evig skal døden være
Kristus underlagt.
Se, Herren lever!
Salig morgenstund!
Mørkets makter bever.
Trygg er troens grunn.
Jubelropet runger:
Frelseren er her!
Pris ham, alle tunger,
Kristus Herre er!
Frykt ikke mere!
Evig er han med .
Troens øye ser det:
Han gir liv og fred .
Kristi navn er ære,
seier er hans vei,
evig skal han regjere,
aldri frykter jeg.
Side , Mars 2012

Leder av Menighetsrådet
Svein Tuft
Mørket går over i lys
Vi er nå i skillet mellom den mørke og den lyse årstiden -
lyset er i ferd med å overvinne mørketiden. Lyset overtar
større og større deler av døgnet. Vi ser fram mot vår og
sommer, med lys nesten hele døgnet.
Når jeg ser ut av stuevinduet, ligger Løvstakken badet i sol.
Lyset har overvunnet mørket og gir oss en fornemmelse av
vår. Ja, for når jeg ser ut av kjøkkenvinduet, ser jeg ut mot
skogen. Her har raklene på hasselen begynt å blomstre. Det er
et sikkert tegn på at våren er i anmarsj. Slik kan vi fortsette
framover, og se etter tegn på at våren kommer ennå en gang
her i nord.
Paulus minner oss på at i våre liv er det også mørke og lys. I
brevet til Efeserne kapitel 5 og vers 8, sier han at vi gikk over
fra mørke til lys da vi tok imot Jesus Kristus som vår frelser.
Å leve med Jesus betyr altså et skille mellom mørke og lys. Vi
må lære oss å se fram mot lyset, som er Jesus. Han oppfordrer
oss til å leve i lyset, for å bli bedre kjent med lysets rike.
Menigheten er en del av lyset i Guds rike. Her finner vi våre
venner, som vi deler livets frukter med. De åndelige fruktene
får vi når vi samles i et fellesskap der vi oppbygger hverandre.
Våren er i anmarsj – også i menigheten – ta del i det lyset som
Gud sender over sine barn og sørg for at det gir vekst.
Påsken kommer alltid midt i våren og lyset. Den gir oss en
påminnelse om smerten ved Jesu død og håpet om et nytt liv
ved hans oppstandelse. Her finner vi også dette skillet mellom
mørke og lys.
Slik kan vi fortsette – for livet består av overganger mellom
mørke og lys. Pass derfor på at du søker å finne Guds lys over
ditt liv.
Side 2, Mars 2012

Den gode samtalen
Pastor Åge Frantzen
D et var så hyggelig å snakke med deg! Har du hørt
dette noen gang? Ganske sikkert. Det er ofte vanskelig
å ta dette til seg da en ikke synes en har bidratt så
veldig.
E n god samtale er ikke bare å prate, men også å lytte.
Det er en grunn for at vi har to ører men bare en
munn, blir det gjerne sagt. Vi skal lytte dobbelt så mye
som vi prater. Har du lagt merke til at når noen vil fortelle
deg for eksempel en vond opplevelse, hvordan du gjør deg
klar til å fortelle om mulig noe du har opplevd som er enda
verre?
D et er mange visdomsord i Jakobs brev. Hør hva som
står: Vit dette, mine kjære brødre: Hvert menneske
skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede! (1:19).
Snar til å høre, sen til å tale. Vi har nok heller erfaring
med å være snar til å tale og sen til å høre.
M onolog betyr enetale. Det er vi vant med fra våre
prekestoler, og jeg mener selvsagt ikke at vi skal
legge den ned. Men jeg savner dialogen, samtalen. Paulus
holdt samtaler rundt i menighetene. Bl.a. i Tyrannus`skole
(Apg 19:9). Han holdt også samtaler i synagogen. I det fleste
menigheter har man stort sett èn samling i uken, og det
er søndag formiddags gudstjeneste. Vi mangler en arena
hvor vi kan samtale om troen og det som angår våre liv.
H vordan skal vi få det til? Det ser nok ut for at folk
flest ikke har tid (eller tar seg tid) til dette. Heldigvis
er det noen grupper i menigheten som samles regelmessig,
og der går samtalen rundt vesentlige ting i troen.
Så helt uten slike samlinger er vi ikke.
D et er ikke alle som er like komfortable med å sitte i
en samtalegruppe heller. Mange av oss er ikke vant
med å ta ordet verken i små eller store forsamlinger. Det
går an å være med allikevel. Det må aldri være noe press
på at en skal bidra. En vil i alle fall ha nytte og glede av å
være med.
D et går to mann på veien mot Emmaus og samtaler.
Det er ikke nødvendig å være mange for å oppleve
gudsåpenbaring. Plutselig var Jesus midt iblant dem. Han
gikk rett inn i deres samtale og viste seg for dem. Det er
store perspektiv over at man samtaler om Jesus og hans
oppstandelse.
Bergen
Baptistmenighet
Kontortid:
Tirsdag og torsdag
kl 10:00- 13:00
eller etter avtale
Besøksadresse:
Vilhelm Bjerknesvei 16,
5081 Bergen.
Tlf. 55 27 96 00
Postadresse:
Bergen Baptistmenighet,
Postboks 2549 Slettebakken,
5828 Bergen.
Menighetsrådet:
Pastor Åge Frantzen, tlf. 97 53 03 39
Svein Tuft, tlf.: 41 23 51 01
Arild Soltvedt, tlf: 97 50 70 60
Kari Rasmussen, tlf: 55 16 61 69.
Trumen Dee, tlf: 91 35 48 86
Binh Nguyen, tlf: 41 65 25 97
Nishanthini Ruth Jeyanthan
tlf.: 93 07 20 29
Redaksjon:
Åge Frantzen
Marit Saltnes
Ruth Frantzen
Gavekonto:
Bankgiro: 6509.09.00832.
E-postadresse:
kontor@baptistkirken.org.
W w w . b a p t i s t k i r k e n . o r g
Side 3, Mars 2012

Fra Marits kjøkkenbord
Jeg har et prosjekt gående på hjemmefronten!
En tykk ringperm har i mange år stått urørt i
bokhyllen, inntil i høst. En regnfull høstdag satt
jeg meg ned med permen foran pc-en og startet
på en langdryg oppgave, som har vist seg å bli
utrolig givende. Alt skal inn på data! Bakgrunnen
for permen er deltakelsen på menighetslederskolen
som ble arrangert i regi av baptistenes
teologiske seminar på slutten av 1980-årene. Det
kan fort bli noen sene nattetimer når jeg setter
meg ned. Stoffet blir levende igjen! Og jeg har
vel aldri lest så mye i bibelen som denne høsten.
Hver henvisning til Skriften som ikke er sitert i
papirene, slås opp og leses.
Første søndag i måneden feirer vi som menighet
nattverd. Nattverden hadde en sentral
plass i den første kristne menighet. Det bør være
et høydepunkt i menighetens gudstjeneste og for
den enkelte av oss. Når vi sier at nattverden er
et minnemåltid, bygger vi på tekstene som sier
”gjør dette til minne om meg”. Da tenker vi på
Jesu død for oss. Ved nattverdbordet møter vi
den korsfestede, gravlagte og oppstandne og
levende frelser! Nattverden er derfor ikke et
sørgemåltid, men en gledens og takkens fest.
Nattverden er også et fellesskapsmåltid. Fellesskap
med Kristus og fellesskap med menigheten.
Jesus innbyr oss til et måltid der vi blir delaktige
i hans død og oppstandelse, og hans liv. Når vi
som troende kommer sammen til nattverd, har
vi ”alle del i det samme brød” og derfor fellesskap
med hverandre. Nattverden er også et
vitnemåltid. Paulus sier ”vi forkynner Herrens
død inntil han kommer”. Det er den korsfestede,
døde og oppstandne Herre vi forkynner/vitner
om når vi feirer nattverd. Det er menighetens
forkynnelse av menighetens Herre, og det er den
enkelte troendes vitnesbyrd om at vi går inn i og
vil leve våre liv i fellesskap med Kristus. Nattverden
har et perspektiv som når like inn i den
evige verden i det Guds rike som engang ved
tidenes ende skal fremstå i all sin herlighet. En
tysk teolog har sagt at i nattverden møtes Kristi
kors og Kristi gjenkomst. Hver gang vi samles til
nattverd, blir vi minnet på at dette livet er noe
midlertidig, vi er et folk underveis, på vei mot
den himmelske nattverdsfeiring, det himmelske
gledesmåltid. Derfor skal lovprisningen, takken
og gleden være med i menighetens nattverdsfeiring.
Den oppstandne og himmelfarne frelser er
reelt tilstede med fylden av sin frelsesgjerning.
Det er et åndelig, personlig nærvær fordi ”Gud
er Ånd”. Dette uttrykkes gjennom brødet og
vinen, som dermed får en spesiell betydning for
vår erfaring av Frelserens nærvær hos oss og for
oss i nattverden. Jesus Kristus er til stede som
den levende frelser, som kommer til oss nettopp
som Frelser, dvs. med frukten av sin frelsesgjerning:
syndenes forlatelse, kraft til liv og
tjenesten, fred og glede.
La meg avslutte med en keltisk bønn:
Gud, når jeg sier ordene i bønnen
kan jeg kjenne ditt nærvær.
Jeg ber:
Kneet som er stivt, la det bli bøyelig.
Hjertet som er hardt,
gjør det varmt under dine vinger.
Såret som smerter, leg det.
Til deg kan jeg overgi
all min frykt
og
alt mitt håp.
Side 4, Mars 2012

Det nærmer seg påske. For mange betyr det høytid og samling i Guds hus. For andre betyr det skiturer
og fri fra hverdagen. Vi spurte noen av de vi treffer på gudstjenestene våre om hva de tenker
om påsken:
EDLE AAM
Hva betyr påsken for deg?
For meg er påsken den viktigste høytiden i
året, den betyr alt det
viktigste for meg – Jesu
oppstandelse. Vi vet
at Jesus ble født og at
han gikk omkring og
gjorde vel, men det at
han sto opp av graven,
det er det som er selve
kjernen i troen. Hvis
ikke oppstandelsen
hadde skjedd, hadde alt vært forgjeves. Det
er oppstandelsen som gir meg liv og er min
redning!
Er det en påskesalme du liker spesielt?
Ja, jeg synes ”Påskemorgen slukker sorgen
til evig tid” er fantastisk. Den forteller om
at vi fikk lyset og livet påskemorgen, fordi
vår redningsmann og forsoner sto opp av
graven! Det er det som er essensen i livet.
Hvordan tilbringer du påsken?
Jeg håper alltid å kunne være hjemme i
påsken og ha fred og ro. Mange er bortreist
disse dagene, og derfor er det fredeligere og
roligere enn ellers, og jeg liker å ha tid til å
tenke og nyte disse dagene i rolige omgivelser.
Ellers setter jeg stor pris på å komme i kirken
Skjærtorsdag til det agape-måltidet vi
har da. Det gir rett perspektiv på påskens
budskap.
ANNA FLATEBØ SANDE
Hva betyr påsken for deg?
Påsken er Guds frelsesplan som når sitt høydepunkt.
Påsken er den
største høytiden. ”Han
ble såret for våre overtredelser
og knust for
våre misgjerninger.
Straffen lå på han for at
vi skulle ha fred, ved
hans sår har vi fått legedom”.
Kristus er oppstått.
Kristus har overvunnet
døden. Vi er frikjøpt!
Er det en påskesalme du liker spesielt?
Ja, salmen ”Å salige stund uten like”.
Hvordan tilbringer du påsken?
Jeg skal bort i forbindelse med palmehelgen.
Ellers skal jeg være hjemme.
Nan Tu og Trumen Dee
Hva betyr
påsken for
dere?
Påskens
budskap er
viktig, for
hvis Kristus
ikke hadde
stått opp fra
de døde, ville det ikke hatt noen mening i å
tro på ham. Da ville vi ikke fått forsoning fra
(Fortsetter på side 9)
Side 5, Mars 2012

Byens største bønnemøte
Bli med på forbønnsending fra Radio Bølgen
Det er tirsdagskveld og klokken nærmer seg
22. Rundt omkring i Bergensområdet har
mange mennesker slått på nærradioen og er
klar for kveldens forbønnsending fra Radio
Bølgen.
I de fine studiolokalene i Vest-Nytts hus
på Straume på Sotra er ”mannskapet” på fem
klar for å avvikle forbønnsendingen.
Dette er ikke et vanlig program der man
planlegger hva som skal være med i kveldens
Arild Soltvedt (t.v) og Åge Frantzen leder kveldens
sending.
sending. Dette er et innringingsprogram. Og
telefonen begynner å kime flere minutter før
sendingen startet. På luften nå er Jonn Hardang
i ferd med å avslutte enda et program fra
”Vindu mot livet”.
I kontrollrommet sitter Jostein Sunde
klar for å sette i gang forbønnsendingen. Han
har gjort klar kveldens spilleliste. Radio Bølgen
rår over et stort utvalg kristen sang og musikk.
Det er viktig med gode og oppbyggelige sanger
Sendingene finner du her:
Generelt: 100,3
Fyllingsdalen: 88,6
Fana: 103,3 Arna: 107,5
i et slikt program.
Vi vet ikke så mye om hvem som er lytterskaren,
men vi vet at mange eldre mennesker
er med på sendingen. Det kan være travelt
nok for to telefonvakter å betjene telefonene i
den 60 minutters lange sendingen. Og til vanlig
er det to personer som betjener telefonene.
Av og til er det kun en, og da blir det gjerne
litt hektisk.
Telefonene mottas, meldinger skrives
ned og leveres til den eller de som sitter i studio.
Denne kvelden er det Arild og Åge fra
Baptistkirken som sitter der. De sitter med
hver sin åpen Bibel, deler gjerne noen tanker
fra Skriften underveis, og prøver å gi ord til
oppmuntring og veiledning.
Bønneemnene gjenspeiler det folk er
opptatt med: sykdom, frelse for barn og barnebarn,
vanskelige situasjoner en står overfor.
Noen ringer også inn sine takkeemner. De har
fått bønnesvar. Slike meldinger er det alltid
hyggelig å motta.
Tiden går fort en slik kveld. Telefonvaktene
snakker med mange mennesker. Flere har
stort behov for å samtale med andre. Mange
sitter alene, og radioen gir en god kontakt med
andre som ber til Gud.
Til venstre: Audri Huiberts betjener telefonene som
kommer inn denne kvelden.
Under: Jostein E. Sunde styrer det tekniske og holder
kontroll på musikken som sendes
Side 6, Mars 2012

Nye ansikter i menigheten
I Bergen Baptistmenighet er vi så heldige at vi har fått
mange nye møtebesøkende de siste årene. Unge mennesker
fra forskjellige land har flyttet til Norge med sine
familier, og det er til stor glede for menigheten vår. Vi
har bl.a. en del unge ektepar fra Latvia, noen av dem er
allerede blitt opptatt som medlemmer i menigheten.
Vi tok en prat med et ungt ektepar under kirkekaffen
en søndag.
INESA IVANOVA og VADIM IVANOV har
allerede tillitsverv i menigheten, og er aktivt med
under gudstjenestene. Inesa kom selv til menighetsrådet
og spurte om hun kunne få begynne søndagsskole
for de russisktalende barna. Vadim har påtatt
seg å være møtevert. Inesa og Vadim har to døtre –
Sofija og Alesja.
Hvor kommer dere fra og hvorfor kom dere til Norge?
Latvia er for tiden i dyp økonomisk krise. Det er
umulig å få seg jobb og umulig å få nok til å leve av.
Det var mangel på elementære ting som f.eks. mat og
bleier til barna, og alt var håpløst for oss der. Vi ba
om Guds ledelse, og vi tror han ledet oss til Norge. Vi
ba spesielt om tre ting: 1: leilighet, 2: jobb 3: språkundervisning.
Alt dette har vi fått, og vi takker Gud. Vadim
kom først til Norge og fikk jobb. Det første året bodde vi
på ett rom og delte leilighet med venner, men etter bare
et år har vi fått stor, ny leilighet. Alt har ordnet seg fint
til i dag.
Og hvordan liker dere å jobbe i Norge? Hva jobbet dere
med i Latvia?
Vadim jobbet først i rengjøringsbransjen noen måneder
etter at han kom til Norge, og nå jobber de begge i byggbransjen.
Sofija går i barnehage og kona til en bror av
Vadim passer Alesja om dagen. Vadim synes jobben er
grei, men Inesa sier at det er veldig tungt arbeid.
Vadim ønsker Marga og Henk velkommen til gudstjenesten.
Vadim er utdannet sveiser, og jobbet i hjemlandet
med fasadearbeid. Inesa har to diplomer som barnearbeider,
men hun var hjemmeværende med Sofija og Alesja.
Hun ønsker seg mest av alt å få jobbe i barnehage.
Fortell litt om menigheten dere kommer fra.
Vi var medlemmer i en baptistmenighet med ca 150
medlemmer. Vi var med i sangkor og Inesa var med på
søndagsskolen. Vadim var i mange år møtevert i menigheten.
Trives dere i Bergen Baptistmenighet?
Ja, vi er glade for å komme her hver søndag med barna.
Vadim har tjeneste som møtevert og er glad for å stå i
døren og ønske velkommen. Inesa har 10-15 barn hver
søndag på søndagsskole for russisktalende barn, og det
går VELDIG bra. Barna er utrolig flinke til å synge og
har deltatt i gudstjenestene.
Og hvordan går det med det norske språket?
Det går bra nå, sier Vadim. Jeg forstår det meste av det
som blir sagt. Inesa sier at hun fremdeles synes norsk
språk er vanskelig, men hun forstår også engelsk og derfor
bruker hun av og til tolketjenesten til engelsk. De vil
begge gå på flere norskkurs.
Er dere kommet til Norge for å bli her for alltid, eller vil
dere tilbake til Latvia?
Vi ønsker å bli boende i Norge. I Latvia har vi nesten
ikke familie igjen. Foreldrene våre er alle flyttet til
Tyskland, og vi har ingen ønsker å flytte tilbake.
Vi takker Gud for Inesa og Vadim og håper at familien
finner et godt åndelig hjem i menigheten.
Side 7, Mars 2012

HVA ER
HENSIKTEN?
- Av Arnold Rasmussen
Hva er hensikten med det vi driver med som
menighet?
Et underlig spørsmål, vil du gjerne si. Men
dess viktigere. Med alle de ressursene som vi
bruker hvert år. Da tenker jeg både på penger
og all den frivillige innsats som ytes. Det
ville jo være meningsløst, hvis vi ikke visste
hva som var hensikten med det hele.
I de senere år er stadig oftere forretningsmessige
prinsipper tatt i bruk også i menighetsdrift.
Det går på målsetting, strategi og
ikke minst metoder i drift og markedsføring.
Det kan ha vært både bra og ikke bra. Faren
er at en underveis kan glemme å skille mellom
materiell og åndelig virksomhet.
Det som en først og fremst har tatt i bruk, er
metoder. Men merkelig nok har en i mindre
grad konsentrert seg om målsetting, altså
med spørsmålet om hva en vil oppnå med
det en driver med. I forretningsmessig virksomhet
er det vanligvis et enkelt spørsmål å
svare på. Det er ganske enkelt det en kaller
for bunnlinjen, d.v.s. den fortjenesten en sitter
igjen med når alle kostnader er dekket.
Med en slik målsetting skal en ha ganske høy
moral for ikke å ta snikveier for å få best mulig
tall på bunnlinjen.
Hva er målsettingen for en menighet?
Å øke medlemstallet?
Å øke antall virkegrener?
Å bli en foregangsmenighet når det gjelder
sang og musikk?
Å bli kjent for interessante gudstjenester?
o.s.v.
Alt dette er vel og bra, men det må
være et overordnet mål som må ha en slik
prioritet at alt annet kommer i bakgrunnen,
og det er sjelers frelse. Alt det andre som er
nevnt er hjelpemidler, og kan være med å
oppnå hovedmålet, men de må aldri ta plass som
hovedmål.
Valg av hovedmål for en menighet.
Hvem skal avgjøre det? Menighetsråd eller menighetsmøte?
Ja, helst begge deler. Men disse organene
er forpliktet til å gjøre sine valg basert på
Guds ord. I en del spørsmål kan det nok være
vanskelig å finne Guds ord som gir konkrete svar,
men ikke i dette spørsmålet. Her er Bibelen tindrende
klar. La meg nevne noen skriftsteder.
Matt 4:19: Jesus sier til dem: Følg meg, så vil jeg
gjøre dere til menneskefiskere.
Da Jesus kalte sine disipler, så var det til menneskefiskere
han kalte dem. I dag er det vi som har
den oppgaven. Før Jesu himmelfart overlot han
evangeliseringsoppgaven til disiplene og dem som
ved deres ord kom til tro, altså til Jesu etterfølgere
til alle tider.
Mark 16:15: Og han sa til dem: Gå ut i all
verden og forkynn evangeliet for all skapningen!
Matt 28:19-20: Gå derfor ut og gjør alle folkeslag
til disipler, idet dere døper dem til Faderens,
Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer
dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg
er med dere alle dager inntil verdens ende!
Apg 1:8: Men dere skal få kraft idet Den
Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være
mine vitner både i Jerusalem, i hele Judea og
Samaria og like til jordens ende.
Dokumentasjonen er overveldende, og oppgaven
er overveldende. Som vi ser er oppgaven
ikke begrenset til egen by, eget land, nabolandet,
men den omfatter hele verden. Det kan ta motet
fra noen hver. Men alle kan ikke gjøre alt, men
alle kan gjøre noe.
Utrustning til tjeneste.
I vår dagligtale ville vi kalle det for kvalifikasjoner
for jobben. Vi har mye å lære av Jesus, for ikke å
si : vi har alt å lære av ham. Da han valgte sine
disipler, gikk han ikke til den åndelige eliten, fariseerne
og de skriftlærde. Nei han gikk til vanlige,
enkle mennesker. Men det ble tilsynelatende heller
ikke full klaff. En forådte ham, og en annen
fornektet ham. Han valgte svake, feilende mennesker,
slike som oss, og ga dem en sjanse. Han
(Fortsetter på side 9)
Side 8, Mars 2012

tilga når de falt. Han reiste Peter
opp. Han forandret ham fra en feiging
til en klippe. Han våget å satse
på Peter.
Like før sin himmelfart sa
Jesus: Luk 24:49: Og se, jeg sender
over dere det som min Far har
lovt. Men dere skal bli i byen til
dere blir ikledd kraft fra det høye.
Og som sitert ovenfor fra
Ap.gj. 1,8 sa han også: Men dere
skal få kraft idet Den Hellige Ånd
kommer over dere.
La oss merke oss at utrustningen
kom før tjenesten. Ingen
kursing i taleteknikk, men åndskraft.
Det behøver ikke være noe
galt med kursing, men hvis det
skal erstatte åndskraft, er vi på
feilspor.
Hør hva Guds ord sier: 1Kor
4:20: For Guds rike består ikke i
ord, men i kraft.
Jesus lovet også kraftgjerninger
før han forlot sine disipler
: Mark 16:17-18: Og disse tegn
skal følge dem som tror: I mitt
navn skal de drive ut onde ånder.
De skal tale med tunger. De skal ta
slanger i hendene, og om de drikker
dødelig gift, skal det ikke skade
dem. På syke skal de legge sine
hender, og de skal bli helbredet.
På samme måte som disiplene
var helt avhengige av Den Hellige
Ånds kraft i sin tjeneste, er
også vi avhengige av det. De ventet
i bønn på utrustningen i den
øvre sal. Kanskje dette sier oss
noe?
Plassen tillater ikke mer
denne gangen. Jeg ville gjerne
også ha skrevet noe om hvordan
denne målsettingen bør påvirke
oss som kristne enkeltpersoner og
også oss som menighet. Kanskje
det kommer i et annet nummer.
(Fortsatt fra side 5)
synd og blitt frelst, og det ville ikke vært noen
mening i hele troen. Kristus døde på korset for
oss, og vi fikk del i Guds rikes velsignelse. Påskebudskapet
er at Kristus overvant døden, slik at vi
som tror på ham, skal ha evig liv.
Er det en påskesalme dere liker spesielt?
Vi er veldig glad i å synge alle salmene om påskens
budskap – både på norsk og karensk.
Hvordan tilbringer dere påsken?
Her i Norge går vi i kirken og feirer Jesu oppstandelse,
og ellers er vi sammen hjemme og koser
oss. I Norge har folket respekt for høytiden, fordi
alle har fri fra jobben. Det synes vi er flott.
I vårt hjemland er det skoleferie i den tiden.
Vi feirer 1.påskedag med at vi går til kirken tidlig
ved soloppgang. Da pynter vi kirken med blomsteroppsatser,
og på galleriet henger vi opp en
veldig stor tegning av kvinnene som kom til den
tomme graven ved soloppgang. Vi synger mye
denne dagen, og det er herlig.
Vi går faktisk i kirken fire ganger den dagen.
Om kvelden er det mye program for ungdommen.
Da har vi opptredener og viser Jesu
oppstandelse, og det er også mange andre aktiviteter
– konkurranser og spill.
Vi feirer altså påsken forskjellig i våre land,
men vi liker begge deler. Det viktige er at vi kan
feire Jesu seier over døden! Det er grunn til å
være glade.
Påsken i Baptistkirken
Palmesøndag kl 11:
Svein Tuft taler
Skjærtorsdag kl. 17:
Påsketanker
Nattverd
1.påskedag kl. 11:
Høytidsgudstjeneste
Åge Frantzen taler
Side 9, Mars 2012

Fullt hus, og vel så det i Fana Kulturhus en lørdag
ettermiddag i februar. På scenen kommer
etter hvert 50-60 barn og unge fra mange land.
Og hvilken forestilling!!!!
Tekst og foto: Åge Frantzen
Idèen bak Fargespill er å gi oss viktig innsikt i
hvordan det oppleves for barn og unge å komme
Law eh Htoo hadde en sentral rolle i fremføringen
som innvandrere eller flyktninger til Norge. Utfordringene
er mange, sårbarheten er stor.
Fargespillfilosofien er entydig ressursorientert:
Selv om mange av barna som kommer hit
har mistet mye og blitt frarøvet grunnleggende
trygghet i tilværelsen, så kommer de ikke tomhendte
inn i Fargespill. Alle har med seg noen
Etha
Dat Mu Paw
strofer fra en sang
eller en liten melodi
som minner dem
om noe fint. Alle
har med seg selv og
sin stemme. Og det
er nettopp dette
som utgjør det ver-
Hsa Mu Kar
difulle grunnstoffet
i Fargespill: Summen av stemmer og toner og bevegelser
som ikke var her før nettopp disse barna
kom (sitert fra Fargespills hjemmeside).
Jeg har hørt om fargespill og med fire av
årets konfirmanter i Baptistkirken som deltakere,
måtte jeg selvsagt få dette med.
”Her skjuler det seg mange skjebner”, sa en
Kongomisjonær til meg på vei ut. Men hva sier
”våre” om å delta i dette?
”Det er 100% gøy å være med på dette”, sier
de alle omtrent i kor.
”Vi har vært med i Fargestpill siden vi kom
til Norge for fem år siden. Det er veldig kjekt å
snakke med folk fra andre land”.
Deltakelsen i Fargespill har ført dem rundt
omkring i Norge. De har hatt opptredener i Oslo,
Larvik, Drammen, Bærum, Bømlo og Voss, pluss
flere andre steder. Dette har uten tvil før dem
sammen på en sterk måte.
Gruppen har øvelse vanligvis en gang i
uken, men dette kan variere. De tenker å holde
på med dette så lenge de går på skole.
”Vi liker å lære om andre kulturer” sier disse
fire som dette året er konfirmanter som følger
undervisningen i Baptistkirken.
Sha Katreh
Side 10, Mars 2012

GI MEG EN B….. Nei det er ikke Brann det
gjelder denne gangen, men BLINK baptistenes
landsmøte og sommerfest.
3-8. juli er det samling for baptister fra hele landet
på Stavern folkehøgskole Fredtun. Først landsmøte
3.-4. juli og så sommerstevne gjennom resten av uka
fra kvelden onsdag 4. til søndag 8. juli.
I invitasjonen til menighetene skriver generalsekretær
Terje Aadne at Blink 2012 blir noe helt nytt
og allikevel noe vi kjenner og er glad i! Aadne ønsker
oss velkommen til en sommerfest som skal gi oss
både i pose og sekk. Godt åndelig fellesskap og flotte
ferieopplevelser, inspirerende møter og god tid til å
være familie, tid til vennskap med hverandre og Jesus
hele uken. Fredtun blir en glimrende ramme for
det vi ønsker å fylle denne uken med: Baptister, Liv,
Inspirasjon, Nærhet og Kraft.
Ta en brosjyre med deg fra kirken og tenk over
om du ikke denne sommeren bør prioritere en uke
sammen med baptister fra hele landet. En annen side
av baptistuken er landsmøtet med regnskap, rapporter
og forhandlinger som gjelder baptist-samfunnets
fellesarbeid. Blir kvoten av delegater fra vår menighet
fylt opp i år, mon tro?
Fredtun ligger samlet rundt et flott tun, og brosjyren
lokker med et yrende liv gjennom dagene, fra
morgentrim og morgenbønn til kvelder med fyr på
grillene, levende musikk i teltkroa og tid for en hyggelig
prat.
STRANDEBARM
1. pinsedag kl. 16 i Kapellet.
Åge Frantzen og Per Storheim
MISJONSBASAREN
Det Norske Baptistsamfunn er engasjert i
misjonsarbeid i Kongo, Thailand, India,
Burma, Midt Østen, Aserbajdsjan og Sierra
Leone. Budsjettet er på nesten tre millioner
kroner. I tillegg bidrar Norad med to millioner.
På årsmøtet 15. mars ble det bestemt at Bergen Baptistmenighet
skal gi kr 60.000 til misjon i år. Måten
å få inn så mye penger på er ved å arrangere en misjonsbasar.
I Norge har vi lang tradisjon for å drive basar.
For noen kan det virke rart at vi har et slikt arrangement
i kirken. Historien bak er at kvinner gjennom
mange år har strikket strømper, brodert duker,
strikket skjerf og andre gaver som har vært loddet
ut på en slik basar. Målet har alltid vært å skaffe
penger til misjonen. Noen har kall til å reise til
andre steder og forkynne evangeliet, andre har et
kall til å skaffe penger til arbeidet. I Norge er det
vanlig at kirken arrangerer en slik basar / misjonsmarked
for å skaffe penger til misjonsarbeidet. Vi
skaffer mange forskjellige gevinster, det selges lodd,
ogdet trekkes ut vinnere. Målet er ikke å vinne noe,
men å få lov å gi penger til en god sak.
I år blir det misjonsbasar lørdag 17. november.
Der er en komite som vil arbeide med dette
arbeidet. Har du lyst å delta, kan du ta kontakt med
Britt Helen på telefon 997 43 811.
Komiteen er også åpen for andre ideer til
hvordan vi kan reise midler til å drive misjon. Vi vil
gjerne utfordre innvandrergruppene som er repre-
sentert i menigheten til å komme med forslag. Kan-
skje dere har noen gode idèer? Fint om dere har noe
å gi bort til basaren?
Ta kontakt!
Side 11, Mars 2012

B
Returadresse:
Bergen Baptistmenighet: Postboks 2549 Slettebakken, 5828 Bergen
Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysninger om ny adresse
Sø. 1. 11:00 Gudstjeneste
APRIL
To. 5. 17:00 Skjærtorsdagsamling m/nattverd
Sø. 8. 11:00 Gudstjeneste. Åge Frantzen taler. 1. påskedag
Sø. 15. 11:00 Gudstjeneste. Åge Frantzen taler
Sø. 22. 11:00 Gudstjeneste
Sø. 29. 11:00 Gudstjeneste
MAI
Sø. 6. 11:00 Gudstjeneste m/nattverd
Sø. 13. 11:00 Konfirmasjonsgudstjeneste
Sø. 20. 11:00 Gudstjeneste
Sø. 27. 11:00 Gudstjeneste. 1. pinsedag.
JUNI
Sø. 3. 11:00 Gudstjeneste m/nattverd
Sø. 10. 11:00 Gudstjeneste
Sø. 17. 11:00 Gudstjeneste
Sø. 24. 11:00 Gudstjeneste
Søndagsskole
Freda Træet: tlf.55 16 76 57
Tabita gruppe
Edle Aam: tlf. 48 26 74 45
Du er alltid velkommen
til Baptistkirken.
Omsorgsgruppe
Freda Træet: tlf.55 16 76 57
Kvinneforening
Kari Rasmussen, tlf. 55 16 61 69
Formiddagstreff
Marit Saltnes, tlf 45 23 56 42
Kvinnene ved Vannposten
Inghild Tuft: tlf. 92 40 73 98
Bergen Baptistmenighet er et levende
flerkulturelt fellesskap som ønsker å:
VINNE mennesker for Jesus og inkludere dem i
menigheten.
DANNE mennesker til hele og modne kristne.
TJENE Gud og hverandre.
Dette gjør vi gjennom å:
Vinne:
Synliggjøre Jesus Kristus
Være et inkluderende og varmt fellesskap der
mennesker kan komme til tro, bli døpt og tillagt
menigheten.
Danne:
Gjennom undervisning og deltakelse i menighetens
liv og fellesskap.
Oppmuntre mennesker til å finne sin tjeneste i
menigheten.
Tjene:
Tjene Gud og menigheten med nådegaver og
naturgaver.
Omsette Guds Ord i handling gjennom å tjene
mennesker som trenger det.
Tjene nabolag og by med evangeliet om Guds
kjærlighet og nåde.
Romaniahjelpen
Kjell Sandal: tlf. 55 29 63 36
Basarkomiteen
Britt-Helen N. Opstad, tlf 99 74 38 11
Flerkulturell kvinnegruppe.
Marit Saltnes, tlf 45 23 56 42
Jentegruppe
Marit Saltnes, tlf. 45 23 56 42
Berit Kogstad, tlf. 97 52 78 07
Side 12, Mars 2012