Finanskrisenes teori. - Res Publica

More documents

Recommendations

Info

Figur 3. Luftige børsprosjekter som ikke kan ta av uten kunstig hjelp. Kilde: Het groote tafereel der dwaasheid (The Great Mirror of Folly), Amsterdam 1720. Hyman Minsky. I motsetning til Hammurabis modell med to sektorer, realøkonomien og finanssektoren, hadde den amerikanske schumpeterianske økonomen Hyman Minsky (1919-1996) andre sektorer: husholdninger og ikke-finansielle næringer + finanssektoren (financial intermediaries) og staten (government). Amerikanske økonomer har bidratt med en mer presis definisjon på det 6
vi kan kalle den utvidete finanssektoren: Finans, forsikring og eiendomssektoren (Finance, Insurance and Real Estate: FIRE-sektoren). Hyman Minskys <strong>teori</strong>er bygger på tidligere <strong>teori</strong>er fra Keynes og Schumpeter 4 . Et leitmotif i hans karriere var at ’it’ (dvs en finanskrise som på 30-tallet) ’can happen again’. Minskys to viktige bøker var John Maynard Keynes (1975) og Stabilizing an Unstable Economy (1986). Disse ble, på grunn av finanskrisen, utgitt på nytt i 2008. Som Schumpeter mener Minsky at innovasjoner i finanssektoren er annerledes enn innovasjoner i resten av økonomien, og at økonomier som har finansielle innovasjoner (som ofte er svært nyttige) nødvendigvis vil måtte få kriser fordi a) finansielle innovasjoner får gjeld til å vokse fortere enn evnen til å betale denne gjelden (kfr Hammurabi) og b) fordi slike kriser flytter inntekt og formue til en rentenist-klasse hvis tilbøyelighet til forbruk er lavere enn den i realøkonomien (kfr. Martin Wolf’s yacht and mansion recovery). Dermed skapes ikke den etterspørselen som skal til for å trekke det enkelte land ut av krisen. USA er i dag et typisk eksempel på dette. Reallønningene er på samme nivå som midt på 1970-tallet, hvilket vil si at all økonomisk vekst siden da har tilfalt FIRE-sektoren. Demokratenes stimuleringsprosjekter vil neppe ikke kunne fungere om ikke ubalansen mellom FIREsektoren og realøkonomien endres. Et av Minskys viktigste bidrag var forståelsen av ‘destabiliserende stabilitet’, et poeng vi finner klart allerede hos Torkel Aschehoug: ettersom de gode tidene vedvarer vil bankene ta større og større risiko. Til slutt vil bankene finansiere prosjekter som er så spekulative at de ikke engang kan betjene renten på gjelden. Minsky kalte slike lån for Ponzi-lån, og subprimekrisen passet perfekt til denne definisjonen. Lån ble gitt til huseiere som ikke engang var istand til å betjene rentene. Dette skaper en boble i økonomien – en ubalanse mellom finansøkonomen g realøkonomien – som til slutt må briste. Hadde man først Minskys modell i bakhodet, var det ganske tydelig at Terraskandalen kunne være begynnelsen på en alvorlig finanskrise 5 . ‘At present real estate assets seem to be a more important source of financial distress than stock exchange assets…real estate assets are collateral for an extensive amount of debt, both of households and of business firms, owned by financial institutions…If the price of real estate should fall very sharply, not only will the net worth of households and business firms be affected, but also defaults, repossessions, and losses by financial intermediaries would occur’. Dette skrev Minsky i 1964, men det er likevel en meget god beskrivelse av hva som skjedde under den siste finanskrisen. Det er viktig å merke seg at i dette perspektivet er ikke finanskriser en ‘black swan’ som skjer overraskende og sjelden. Slike kriser er tvert imot nødt til å inntreffe slik finanssektoren og de finansielle innovasjonene fungerer. 4 FNs rapport om finanskrisen (Stiglitz-kommisjonen) som var ført i pennen av den amerikanske økonomen Jan Kregel var influert av Minsky. Denne rapporten – som foreslo institusjonelle endringer som etter mitt syn før aller siden bør komme – ble nesten totalt ignorert politisk og av standardøkonomene. 5 Se min artikkel ’Terra som Systemsvikt’ i Dagbladet 26. november 2007 http://www.dagbladet.no/kultur/2007/11/26/519264.html 7
Page 1 and 2: Finanskrisenes teori. Erik S. Reine
Page 3 and 4: Hammurabis økonomer regnet ut at p
Page 5: Figur 2. Antall bokutgivelser i øk
Page 9 and 10: Det vi så etter at IT-boblen på b
Page 11 and 12: Tulipanboblen i Holland i 1626-37 v
Page 13 and 14: Asia generelt, men spesielt Kina og
Page 15 and 16: prosent. Figur 9 viser hvordan denn
Page 17 and 18: denne revalueringen svekket produks
Page 19 and 20: Figur 13: Finanssektoren som andel
Page 21 and 22: (Philosopie des Geldes, 1900) og Ka

Finanskrisenes teori. - Res Publica

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?