«Tidligere likte jeg ikke gule planter, men nå kan jeg se at også de ...

«Å følge plantenes utvikling er for meg det
som er spennende, ikke å luke ugress»
hengekøya har plass til hele familien. Om de gamle epletrærne holder. bt bt
sesong fi kk tre roser i juli og tre roser i september,
ville jeg ikke mer. Nå har jeg enkelte engangsblomstrende,
sånn som den røde ’Great Western’, og noen
ramblere, som blant annet ’Rosa Helenae’ og ’Gerbe
Rose’. Når de blomstrer, blomstrer de så overdådig
som jeg vil ha det.
Hun skryter også uhemmet av de kanadiske rosene.
Selv har hun en ’John Cabott’ over en av de tre rosebuene
som en kjenning har laget.
Dessuten har Helen samlet over førti forskjellige
klematis som dekorerer veggene i hagen.
- Antakeligvis begynte interessen med at klematisene
kunne komplimentere rosene når rosene ikke
var i blomst.
Sommeren 2003 søkte hun midler fra Olaf Billes
legat for å prøve ut enda fl ere klematis.
– Det er italiaklematis (Clematis viticella) og alle
kultivarer som interesserer meg mest. For eksempel
de dyplilla ’Etoile Violette’ og ’Polish Spirit’. Italiaklematis
har den fordelen at den oppfører seg som
staude, det tror jeg gjør at den klarer vinteren bedre.
Hele planten dør ned og starter fra nytt hver vår. Og
den skyter uten problemer 3-4 meter lange greiner i
løpet av en sesong.
– Men det betyr vel sen blomstring?
– Ja, men hele hagen min blomstrer jo sent, så det
passer bra.
Alltid noe å følge
Helen har ikke sans for latmannshager, men hun
ønsker heller ingen arbeidskrevende hage.
– Å følge plantenes utvikling er for meg det som
er spennende, ikke å luke ugress. Fra småplantene
våkner etter vinterdvalen – eller ikke – og gjennom
sesongen, og plantenes utvikling fra frø til småplante
til blomstringsdyktig periode, kanskje tre-fi re år etter
at frøet ble lagt i jorda, gjennom hele denne tiden
følger jeg og mor mi dem.
Bruken av få hovedfarger og store, rolige partier;
bruken av like materialer og oppdeling i rom (der de
som dekorerer veggene er like viktige som de plantene
som møblerer gulvene), er blitt Helen Fredholms
varemerke. I tillegg til linjene i bedene og grusganger
som binder og holder sammen,.
For Helen ønsker å få til arrangement, gode samplantinger.
– Jeg ønsker å få det til å fungere, sier hun. Det som
bærer det hele er gleden over plantene. Tidligere likte
jeg ikke gule planter, men nå kan jeg se at også de kan
være vakre på rett sted, i den rette sammenhengen.
Helen påstår at det ikke er sikkert hun i dag ville likt
sin egen hage for ti år siden. Hun er blitt mindre streng,
og nå ser hun at planter med et godt bladverk kan være
fl ott i lengre tid enn selve blomstringsperioden.
– Og en plante med sterk farge blir konge, ikke
sant, i den sammenhengen?
5 Norsk Hagetidend 10 • 2004 Norsk Hagetidend 10 • 2004 6